Fordel med intenst temperament?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Eldste var sånn i tidligere barneår. Han er nå veldig bevisst egne følelser og andres, og har en mer moden forståelse av dette en mange jevnaldrende. Han greier fint å regulere følelsene sine nå, og velger andre strategier enn å fyre seg opp; sier han trenger litt tid alene, forlater situasjonen etc. 

Anonymkode: ab94b...d55

Hvor lenge måtte dere jobbe bevisst med å regulere følelser, snakke om følelser og å innøve "mestringsstrategier" før det satt? Dette er veldig oppløftende å lese!

Anonymkode: 91244...3a0

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner igjen det at ungen er veldig selvstendig, ja! Hjalp det med sport? Hvordan lærte du å tøyle aggresjonen?

Anonymkode: 91244...3a0

Det er nok de sosiale mekanismene som har holdt meg tilbake, man blir ikke populær av å få utbrudd. Det oppdaget jeg raskt, og viljen til å passe inn var sterk. Så for meg vil jeg si det er en positiv kraft, stort sett.

Anonymkode: c3616...b1e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge måtte dere jobbe bevisst med å regulere følelser, snakke om følelser og å innøve "mestringsstrategier" før det satt? Dette er veldig oppløftende å lese!

Anonymkode: 91244...3a0

Tja, det tok noen år.. fra barnehagealder og frem til 5.trinn. Alle årene var selvfølgelig ikke like intense, det avtok gradvis. 5.trinn var det minimalt, men fortsatt tilstede. 6 og 7.trinn var knirkefritt. Føler aldri det var mangel på forståelse hos han, men at det rett og slett ble for vanskelig når det kokte over. Utfallet av dette ble iallefall en gutt med mye empati og forståelse for andres følelser. Fortsett jobben dere gjør sammen med jenta deres, og dere vil komme styrket ut av det 💪😊

Anonymkode: ab94b...d55

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge måtte dere jobbe bevisst med å regulere følelser, snakke om følelser og å innøve "mestringsstrategier" før det satt? Dette er veldig oppløftende å lese!

Anonymkode: 91244...3a0

Evnen til å regulere følelser sitter i prefrontal cortex. Og anerkjennelse og indre anerkjennelse er det som stimulerer dette området. Ville sjekka ut Anne Lise Løvlie Schibbye som har skrevet mye om dette, og også sjekka ut Hedvig Montgomery om du ikke har gjort det. Montgomery betegner disse barna som "barn som maler verden med store penselstrøk" og verden ville blitt veldig kjedelig uten disse menneskene! 

 

Anonymkode: 693ca...a83

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Evnen til å regulere følelser sitter i prefrontal cortex. Og anerkjennelse og indre anerkjennelse er det som stimulerer dette området. Ville sjekka ut Anne Lise Løvlie Schibbye som har skrevet mye om dette, og også sjekka ut Hedvig Montgomery om du ikke har gjort det. Montgomery betegner disse barna som "barn som maler verden med store penselstrøk" og verden ville blitt veldig kjedelig uten disse menneskene! 

 

Anonymkode: 693ca...a83

Hvor skrive Montgomery dette? Har lest en bok av henne (riktignok i ammetåka), og fikk ikke noe særlig ut av det. Hun skriver så intetsigende. 

Har du en konkret bok av Anne L L Schibbye å anbefale? Googlet navnet hennes, dukket opp mange bøker.

Anonymkode: 91244...3a0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Tja, det tok noen år.. fra barnehagealder og frem til 5.trinn. Alle årene var selvfølgelig ikke like intense, det avtok gradvis. 5.trinn var det minimalt, men fortsatt tilstede. 6 og 7.trinn var knirkefritt. Føler aldri det var mangel på forståelse hos han, men at det rett og slett ble for vanskelig når det kokte over. Utfallet av dette ble iallefall en gutt med mye empati og forståelse for andres følelser. Fortsett jobben dere gjør sammen med jenta deres, og dere vil komme styrket ut av det 💪😊

Anonymkode: ab94b...d55

Takk for god og relevant input! Setter stor pris på det:)

Anonymkode: 91244...3a0

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er nok de sosiale mekanismene som har holdt meg tilbake, man blir ikke populær av å få utbrudd. Det oppdaget jeg raskt, og viljen til å passe inn var sterk. Så for meg vil jeg si det er en positiv kraft, stort sett.

Anonymkode: c3616...b1e

Takk, det var godt å høre!

Anonymkode: 91244...3a0

[Silva Pluvialis]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fin ting å gjøre. Jeg har (i likhet med deg, kanskje?) egenerfaring knyttet til psykisk helse, og jobber nå innen rusfeltet etter å ha tatt en bachelor innen omsorg-og helsefag. Lykke til! Det finnes mange erfaringskonsulent-kurs man kan gå for å jobbe som det, dersom man har avstand nok til egen historie.

Anonymkode: 91244...3a0

Så spennende å jobbe innenfor rusomsorg  

Ja, det er viktig å ha avstand til egen historie før man jobber i et slikt yrke.