AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #1 Skrevet 29. juli 2020 Har en datter med et intenst temperament. Alle følelsene er sterkere enn hos de fleste andre barna i barnehagen. Vi er ikke dårlige foreldre, det er ikke det det går på her. Men, jeg trenger en slags trøst; dere med barn som hadde et intenst temperament, ser dere om det kan være noe positivt ved dette etterhvert som barna blir større? Anonymkode: 91244...3a0
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #2 Skrevet 29. juli 2020 Jeg var en hissigpropp som barn som valgte kjemp og ikke flykt når jeg var i konfrontasjon. Det ble problematisert hos foreldre og lærere. Da jeg var 19 ble jeg overfalt på gaten av en som prøvde å voldta meg. Min iboende aggresjon førte til at jeg skrek alt jeg kunne og kjempet imot med spark. Jeg ble ikke paralysert, og han ga opp og klarte aldri å voldta meg. Temperamentet mitt reddet meg i den situasjonen. Med årene så er jeg også blitt mer rund i kantene. Anonymkode: db30f...299 9
Gjest DislayName Skrevet 29. juli 2020 #3 Skrevet 29. juli 2020 Just now, AnonymBruker said: Jeg var en hissigpropp som barn som valgte kjemp og ikke flykt når jeg var i konfrontasjon. Det ble problematisert hos foreldre og lærere. Da jeg var 19 ble jeg overfalt på gaten av en som prøvde å voldta meg. Min iboende aggresjon førte til at jeg skrek alt jeg kunne og kjempet imot med spark. Jeg ble ikke paralysert, og han ga opp og klarte aldri å voldta meg. Temperamentet mitt reddet meg i den situasjonen. Med årene så er jeg også blitt mer rund i kantene. Anonymkode: db30f...299 Ok, det var et brutalt eksempel å komme med! Glad det gikk bra med deg. Har du merket om du har noe mer stå-på-vilje enn andre ellers i livet? Mer kunstnerisk eller et eller annet?
Gjest WhisperingWind Skrevet 29. juli 2020 #4 Skrevet 29. juli 2020 (endret) Man kan fint ha temperament og være rasjonell. Mye handler om å lære barnet å selvregulere følelsene sine. Gi dem gode verktøy til å håndtere følelsene sine. Og ja, jeg har MYE temperament. Og fikk en kopi i sønnen min. Men han er faktisk utrolig flink å regulere seg ned når ting koker fordi vi har jobbet mye med nettopp det. Endret 29. juli 2020 av WhisperingWind
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #5 Skrevet 29. juli 2020 Jeg har nesten MER temperament nå enn når jeg var mindre, da var jeg ganske rolig 🤣 Mens nå kjenner jeg sinne koke rett som det er! Fordelen er at jeg er voksen og kan kanalisere følelsene på andre vis enn å klikke som en unge. Betyr at jeg ikke gir opp så lett på det som er viktig for meg, blir målbevisst og skal klare noe nesten på trass! Utholden og sta altså. Det kan være positivt tenker jeg. Anonymkode: f8958...fad 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #6 Skrevet 29. juli 2020 1 minutt siden, DislayName skrev: Ok, det var et brutalt eksempel å komme med! Glad det gikk bra med deg. Har du merket om du har noe mer stå-på-vilje enn andre ellers i livet? Mer kunstnerisk eller et eller annet? Har tenkt mye på dette, og jeg tror at den rene aggresjonen min som barn bare kom fram bår jeg ble konfrontert. Dersom jeg følte meg urettferdig behandlet, dersom noen prøvde å kødde med meg, eller i den overfallssituasjonen som tenåring. Jeg var ikke den som skapte bråk eller hisset opp til uro feks i klasserommet. Temperamentet kom bare fram når jeg ble provosert. Som voksen (jeg er 25 år nå) så hjelper det meg i konflikter på jobb feks. Jeg klarer være tydelig og direkte og er ikke redd for å skape dårlig stemning. Men i forhold så har temperamentet vært et problem til tider. Har nok hisset meg opp unødig overfor bagateller (ser jeg i ettertid) Stå-på-vilje har jeg absolutt. Ikke særlig kusntnerisk 😄 Anonymkode: db30f...299 2
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #7 Skrevet 29. juli 2020 Pass på at temperamentet til ungen ikke blir fremstilt som en feil eller sykdom, selv om der trengs ekstra korrigering. Anonymkode: 6b129...952 3
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #8 Skrevet 29. juli 2020 8 minutter siden, AnonymBruker said: Pass på at temperamentet til ungen ikke blir fremstilt som en feil eller sykdom, selv om der trengs ekstra korrigering. Anonymkode: 6b129...952 Er veldig enig i dette. Det tok barnehagen en stund å forstå at hun bare har et mer intenst temperament, og at det ikke er noe galt med det. Vi er "på'n" med pedagogisk korrekt oppdragelse, det er ikke det det går på. Hun bare er litt mer intens enn andre. Anonymkode: 91244...3a0 1
AnonymBruker Skrevet 29. juli 2020 #9 Skrevet 29. juli 2020 15 minutter siden, AnonymBruker said: Har tenkt mye på dette, og jeg tror at den rene aggresjonen min som barn bare kom fram bår jeg ble konfrontert. Dersom jeg følte meg urettferdig behandlet, dersom noen prøvde å kødde med meg, eller i den overfallssituasjonen som tenåring. Jeg var ikke den som skapte bråk eller hisset opp til uro feks i klasserommet. Temperamentet kom bare fram når jeg ble provosert. Som voksen (jeg er 25 år nå) så hjelper det meg i konflikter på jobb feks. Jeg klarer være tydelig og direkte og er ikke redd for å skape dårlig stemning. Men i forhold så har temperamentet vært et problem til tider. Har nok hisset meg opp unødig overfor bagateller (ser jeg i ettertid) Stå-på-vilje har jeg absolutt. Ikke særlig kusntnerisk 😄 Anonymkode: db30f...299 Er du mer empatisk eller mer følsom enn andre, da? Anonymkode: 91244...3a0
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #10 Skrevet 30. juli 2020 21 hours ago, AnonymBruker said: Jeg har nesten MER temperament nå enn når jeg var mindre, da var jeg ganske rolig 🤣 Mens nå kjenner jeg sinne koke rett som det er! Fordelen er at jeg er voksen og kan kanalisere følelsene på andre vis enn å klikke som en unge. Betyr at jeg ikke gir opp så lett på det som er viktig for meg, blir målbevisst og skal klare noe nesten på trass! Utholden og sta altså. Det kan være positivt tenker jeg. Anonymkode: f8958...fad Det er veldig positivt! Anonymkode: 91244...3a0
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #11 Skrevet 30. juli 2020 Er det flere foreldre av større barn med intenst temperament som kan si noe om det som måtte være av positive sider ved det? Anonymkode: 91244...3a0
Silva Pluvialis Skrevet 30. juli 2020 #12 Skrevet 30. juli 2020 (endret) . Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #13 Skrevet 30. juli 2020 1 minutt siden, Uatskillelig said: Jeg har et intenst (nervøst) temperament. Jeg blir ikke så sint da, men alt føles veldig intenst for meg. Det positive er at det har gitt meg mye empati og forståelse for andre mennesker. Jeg har kontakt med det ’’dype’’ og jeg er flink til å sette ord på følelser både muntlig og skriftlig. Får du brukt det i arbeidslivet eller under utdanning? Jeg er også en grubler. Tror ungen må ha arvet temperamentet av meg. Jobber i et yrke som krever masse empati og sympati. Anonymkode: 91244...3a0 1
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #14 Skrevet 30. juli 2020 Jeg har temperament, og både liker og misliker det. Det jeg liker er at det har gjort meg veldig selvstendig, ingen får styre og herse med meg. Og jeg har oppnådd positive ting fordi jeg ikke gir meg. Ulempen er at aggresjonen må tøyles og noenganger bare koker det - innvendig. Det som er viktig er at han læres å kjenne på følelsene sine, få aksept for at det er greit å være sint, men at man ikke kan leve ut slike følelser, bare i en modifisert form. Anonymkode: c3616...b1e
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #15 Skrevet 30. juli 2020 4 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har temperament, og både liker og misliker det. Det jeg liker er at det har gjort meg veldig selvstendig, ingen får styre og herse med meg. Og jeg har oppnådd positive ting fordi jeg ikke gir meg. Ulempen er at aggresjonen må tøyles og noenganger bare koker det - innvendig. Det som er viktig er at han læres å kjenne på følelsene sine, få aksept for at det er greit å være sint, men at man ikke kan leve ut slike følelser, bare i en modifisert form. Anonymkode: c3616...b1e Jeg kjenner igjen det at ungen er veldig selvstendig, ja! Hjalp det med sport? Hvordan lærte du å tøyle aggresjonen? Anonymkode: 91244...3a0
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #16 Skrevet 30. juli 2020 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er det flere foreldre av større barn med intenst temperament som kan si noe om det som måtte være av positive sider ved det? Anonymkode: 91244...3a0 Jeg har ei, som er veldig intens og alltid har vært det. Gråt tom på en annen måte enn tvillingsøstra.... sinna gråt 😅 Har mer temperament enn oss foreldre og søsken, og det har bydd på ..... utfordringer. Hun backer aldri ut, og kan holde en krangel gående lenge. Vi andre er for late til å drive på slik. Nå er hun 17. Det er klart at driv og energi er en fordel. Hun er en racer til å jobbe; ga seg ikke før hun fikk ordnet seg sommerjobb og har jobbet nesten hver dag i hele sommer. Hun er dyktig også, virker det som. Det er klart at driv og ekstra energi er en fordel også. Men syns litt synd på en framtidig partner... Anonymkode: 8463b...0a7
Silva Pluvialis Skrevet 30. juli 2020 #17 Skrevet 30. juli 2020 (endret) . Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #18 Skrevet 30. juli 2020 Eldste var sånn i tidligere barneår. Han er nå veldig bevisst egne følelser og andres, og har en mer moden forståelse av dette en mange jevnaldrende. Han greier fint å regulere følelsene sine nå, og velger andre strategier enn å fyre seg opp; sier han trenger litt tid alene, forlater situasjonen etc. Anonymkode: ab94b...d55
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #19 Skrevet 30. juli 2020 34 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har ei, som er veldig intens og alltid har vært det. Gråt tom på en annen måte enn tvillingsøstra.... sinna gråt 😅 Har mer temperament enn oss foreldre og søsken, og det har bydd på ..... utfordringer. Hun backer aldri ut, og kan holde en krangel gående lenge. Vi andre er for late til å drive på slik. Nå er hun 17. Det er klart at driv og energi er en fordel. Hun er en racer til å jobbe; ga seg ikke før hun fikk ordnet seg sommerjobb og har jobbet nesten hver dag i hele sommer. Hun er dyktig også, virker det som. Det er klart at driv og ekstra energi er en fordel også. Men syns litt synd på en framtidig partner... Anonymkode: 8463b...0a7 Haha, som mamma til en jente som har arvet samme intense temperamentet, skjønner jeg hva du mener. Har funnet roen med en mann som har litt under middels følsomhet. Han blir rett og slett ikke så påvirket av min intensitet. Håper datteren din også gjør det! Godt å høre at det er en ekstra driv og energi, ihvertfall. Anonymkode: 91244...3a0 1
AnonymBruker Skrevet 30. juli 2020 #20 Skrevet 30. juli 2020 21 minutter siden, Uatskillelig said: Jeg har blitt støttekontakt Ellers kunne jeg tenke meg å gi ut bøker knyttet til psykisk helse og videreutdanne meg innen det for å hjelpe med støttesamtaler. Hvilket yrke er du i? Så fin ting å gjøre. Jeg har (i likhet med deg, kanskje?) egenerfaring knyttet til psykisk helse, og jobber nå innen rusfeltet etter å ha tatt en bachelor innen omsorg-og helsefag. Lykke til! Det finnes mange erfaringskonsulent-kurs man kan gå for å jobbe som det, dersom man har avstand nok til egen historie. Anonymkode: 91244...3a0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå