Singel altfor lenge

[AnonymBruker]

Jeg er en mann i midten av 30 årene som har vært aleine en god stund. Det nærmer seg 4 år. Vært på flere dater uten hell. Har også møtt på damer som synes kun videregående utdannelse er svakt/trekker ned. Jeg har selv med "dårlig" utdannelse skaffet meg en bra jobb og med bra lønn. Jeg er fornøyd med jobben selv. 
 

Hva mener dere her inne? Trekker det ned med kun videregående skole som høyeste utdanning?

Anonymkode: a6ce8...fa2

[AnonymBruker]

Jeg har videregående, altså yrkesfaglig, som høyeste skolegang. 

Jeg er gift, så har ingen verdens ting med utdanningen din. 

Anonymkode: d77b0...e1b

[AnonymBruker]

Mannen min har ikke tatt videregående, og er ufør. Det visste jeg når jeg ble sammen med han.
For meg spiller det absolutt ingen rolle, han som person er så utrolig mye bedre og viktigere enn utdanning og jobb. 
Vi er begge sent i 30årene.

For noen vil det trekke ned, noen bryr seg ikke, og noen ligger på alt i mellom det igjen. 

Anonymkode: 11a38...a84

[AnonymBruker]

Så lenge du har en jobb, så må det vel være bra. 

Anonymkode: 545c3...0d1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min har ikke tatt videregående, og er ufør. Det visste jeg når jeg ble sammen med han.
For meg spiller det absolutt ingen rolle, han som person er så utrolig mye bedre og viktigere enn utdanning og jobb. 
Vi er begge sent i 30årene.

For noen vil det trekke ned, noen bryr seg ikke, og noen ligger på alt i mellom det igjen. 

Anonymkode: 11a38...a84

Kom i kontakt med ei dame som synes det var rart at jeg ikke hadde noe mer enn videregående yrkesfag. Etter å ha pratet om det ei stund og snakket lønn visste det seg at hun med nærmere 10 års høyere utdanning tilsaman tjente dårligere enn meg som bare hadde videregående. Ble ikke noe mer enn med praten

Anonymkode: a6ce8...fa2

[AnonymBruker]

For meg trekker det ned, men det er haugevis av damer som ikke bryr seg. Kan du ikke bare date noen med samme utdanningsbakgrunn? Hvis du tror det er grunnen til at du er singel

Anonymkode: 1d61d...270

[AnonymBruker]

De fleste voksne personer har fått med seg at lønn ikke følger utdannelse, og at det er forskjell på privat og offentlig sektor etc. Det er vel heller forestillinger om at man tar så høy utdanning som man har intellekt og ambisjoner for, og at det er enklere tankegang på dem med bare videregående.  I dagens samfunn er jeg redd unødig mange pushes gjennom høyere utdanning, når de gjerne kunne ha funnet lykken i praktisk arbeid.  

Jeg har bestandig jobbet i et blandet miljø, og når det kommer til menneskelige egenskaper så jevner det seg ut. Å finne tørre særinger med doktorgrad, er i alle fall ikke noe problem.  

Så ts; slutt å prat om lønn og penger, det virker fordummende.  Se etter de damene som tar deg for det du er, og som ikke skammer seg og sier at du er "bare" håndverker eller fagarbeider. 

Anonymkode: 94178...8c9

[AnonymBruker]

Det betyr ingen ting. Kjæresten min har yrkesfag fra videregående, fulgt drømmen sin. Smart og veldig oppegående og snill. Tjener også svært godt, 1,5 mill i året. Jeg har høyere utdanning og tjener 1/3 av det han gjør i året..

Anonymkode: ad3a6...ce0

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det trekker ned. Jeg er også en kvinne i 30-årene og har levd og erfart nok til å kunne påstå at det finnes rikelig nok av idioter blandt dem med høyere utdannelse. Man er ikke nødvendigvis et bedre og smartere menneske bare fordi man så vidt somlet seg igjennom 3 år ekstra på skolebenken.

Han jeg er sammen med nå har heller ikke utdannelse utover videregående, og han er muligens en av de mest reflekterte og kunnskapsrike menneskene jeg har møtt.
 

Anonymkode: e2517...92d

[MarieLo]

For meg trekker det ikke ned, personligheten ellers er mer avgjørende. Hadde kanskje lurt på årsaken til hvorfor det ikke ble med mer enn videregående, men det finnes andre måter å studere på enn via skolen også, dersom en har tid og mulighet, og er interessert i å lære noe videre også.

For jeg mener vi aldri er ferdig utlært egentlig, og vi er alle lærere og lærere. Samme navn for det på norsk, men jeg mener teachers og learners.

Samtidig kan man jo bli ferdig med en spesialisering og si seg fornøyd med det, og da kommer personligheten litt mer inn i bildet igjen, om vi har noen lunde de samme interessene og følger med på de samme tingene kanskje, og hvilke verdier vi har og hva vi setter pris på gjerne.

Er jo snakk om å dele livet og det innebærer jo slikt, så det er en fordel om en kan snakke om sine interesser med den andre og ikke leve i to forskjellige verdener. Eller at den ene bare blir slukt opp i den andres, uten å ha så mange substansielle meninger og innfallsvinkler på de ulike temaene som det gjerne kan snakkes om normalt sett med mennesker rundt også, når man bare snakker åpent og fritt. Jeg opplevde det da aldersforskjellen ble litt for stor. Ellers når man er på bølgelengde går flyten bedre, men man jo være ærlig med seg selv og den andre, uten å dømme eller begrense mulighetene pga usikkerhet f.eks. En helt isolert relasjon hvor bare enkelte ting kan snakkes om er ikke så ønskelig, da deles ikke livet på samme måte lenger etter min erfaring.

Så jeg tenker personlighet over utdanning. 🙂

[AnonymBruker]

Mye viktigere at du har enn jobb du trives med enn hvilken utdanning du har.

men jeg må innrømme at det hender jeg velger bort folk basert på yrke. Men det er fordi jeg har erfart at jeg rent personlighetsmessig lettere passer sammen med mennesker som har litt ambisjoner. Men de trenger ikke å ha lang utdanning, men de har kanskje jobbet seg opp og fram. Selv har jeg 3-årig utdannelse etter vgs og lederjobb (er 40), og det er en fordel at man ikke er altfor ulik når det gjelder sånt er min erfaring.

Anonymkode: b68f3...a8c

[AnonymBruker]

Hvilket yrkesfag har du? Du vet menn med håndverkeryrker er de desidert mest populære blant damene?

Anonymkode: fd62c...fd4

[Bruglen]

For meg har utdanning i prinsippet ingen betydning. Men det er en stor fordel hvis vi har noen overlappende interesser, og det viser seg i praksis at jeg har mer å prate om og le av med menn med lignende utdanning som jeg har. Lønn har null betydning så lenge han har jobb.

[AnonymBruker]

For meg spiller det ingen rolle om mannen bare har vgs, så lenge han har en jobb han trives i. Det jeg heller stusser litt på noen ganger, er menn som aldri har bodd andre steder enn hjembygda eller hjembyen, og kanskje bare flyttet et steinkast unna huset han vokste opp som barn. Det er ikke noe galt i seg selv, selvfølgelig, og det trenger ikke bety noe, men jeg har tenkt at det er en av flere faktorer som gjør at man kan være veldig ulike. Jeg merket jo selv at jeg endret meg mye i studieårene utenbys, man møter nye menneskertyper, mennesker, havner i flere ulike situasjoner man lærer av, utvider horisonten på måter man ikke klarer når man bor på samme sted hele livet. I forhold til studier/ ikke studier, så er det jo litt av det samme, jeg vil tro at man utvikler seg mer som menneske dersom man studere i noen år, enn dersom man står i samme type jobb helt siden vgs. Ingenting er bedre enn det andre, men er det ikke ofte litt sånn at like barn leker best? Like referansepunkter, osv?

Men når det er sagt, så er selvfølgelig alle situasjoner ulike, man kan selvfølgelig føle en bedre match med en som «bare» har vgs kontra en som har lang utdannelse, så jeg snakker jo bare litt generelt her. Jeg er singel selv, og har absolutt ingen krav til utdannelse når jeg leter etter kjæreste. Tankene jeg deler her, er bare mine erfaringer etter mange samtaler på datingsider. Samtalene flyter lettere når man er litt mer like, og utdanningsnivået er bare en av mange faktorer som gjør om man føler man er på nett eller ei.

Anonymkode: 11f53...cf9