Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har havnet i en kjempe kjedelig og vond situasjon. Jeg har blitt gravid i en jobb jeg mistrives noe voldsomt i. 

Barnet er ikke planlagt, men jeg fikk meg ikke til å ta abort bare pga jobben min, da barnet i utgangspunktet er ønsket, bare ikke nå. 

Jeg blir dessverre på en måte mobbet på jobb. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det mobbing, men det oppleves som mobbing og utestengelse for min del. 

Jeg får høre at jeg ikke har noen verdi på arbeidsplassen min, kollegaer ignorer meg, altså hilser ikke, ser ikke på meg, later som de ikke hører meg når jeg snakker og blir stille når jeg kommer inn i rommet. Jeg hadde planer om å søke på nye jobber så fort det kom ut noen i mitt yrke, men det rakk jeg da altså ikke. 

Det er vondt å gråte på jobb, før jobb og etter jobb. Det er vondt at jobben tar all energi fra meg, så jeg kun har to timer i våken tilstand med mannen min. 

Før graviditeten slet jeg også med depresjon, men den var blitt bedre, og ting var ikke så kjipt lenger. Men nå er alt vondt, kjipt og mørkt. Jeg vil ligge i sengen hele dagen, jeg må kjempe med meg selv for å komme meg i dusjen, kjempe for å spise, alt er blitt en kamp igjen. 

Og jeg er rimelig sikker på at det er arbeidsplassen som gjør det så vondt for meg. Men jeg blir ikke hørt noen plass.. Jeg har snakket med leder, jeg har snakket med legen og jeg har snakket med psykologen. Det er kun psykologen som prøver å være behjelpelig, men vedkommende får jo ikke gjort noe med noe som helst. 

Hva kan jeg gjøre i forbindelse med jobben min? Jeg har som sagt snakket med leder uten noen bedring, og sykemelding av legen får jeg ikke. Jeg kan ikke akkurat bare slutte heller, siden jeg er gravid. Jeg er så lei meg, og ser ingen løsning. Jeg håper inderlig noen av dere har en løsning til meg, en løsning jeg ikke klarer å se selv.. 

Anonymkode: 2ad02...cef

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Trist å lese at du har det sånn på arbeidsplassen. Hvor langt på vei er du? En mulighet er jo å bære frem barnet, kanskje bli sykmeldt litt ut i svangerskapet og søke nye jobber når du er i permisjon . Har dere ikke arbeidsmiljøutvalg på jobben? Må være en du kan ta opp dette med 

Anonymkode: a33a1...784

Gjest theTitanic
Skrevet

Det hørtes vanskelig ut. Og du har rett i at det å si opp nå ikke er noe lurt. 

Det hørtes underlig ut at du ikke får gehør hos leder, og at denne ikke vil gjøre noe med at en ansatt blir utestengt. De kan vel ikke alle sammen late som om du er luft og leder være enig? 

Kan du mentalt innstille deg på at du går dit for å gjøre oppgavene dine og tenke at de andre bare er stille roboter du ikke skal forholde deg til? Rett og slett late som om du er alene der. Bare for å gjøre det lettere å komme igjennom dagene. 

AnonymBruker
Skrevet

Det der er mobbing. Det er ikke noe å lure på en gang. Arbeidsplassen har en plikt til å ivareta medarbeidere som blir mobbet. Foretar de seg ingenting lukter det erstatningssøksmål lang vei.

Anonymkode: 85257...fc8

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å lese at du har det sånn på arbeidsplassen. Hvor langt på vei er du? En mulighet er jo å bære frem barnet, kanskje bli sykmeldt litt ut i svangerskapet og søke nye jobber når du er i permisjon . Har dere ikke arbeidsmiljøutvalg på jobben? Må være en du kan ta opp dette med 

Anonymkode: a33a1...784

Jeg er 18 uker, så er en evighet til jeg skal i permisjon. Barnet skal forhåpentligvis bæres frem, friskt og velskapt. 

Jeg skal søke nye jobber når jeg er i permisjon, men som sagt, det er så lenge til, og det er uutholdelig nå. 

Jeg har nevnt situasjonen for verneombudet også, men det går ingen veg der heller. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg havnet i denne situasjonen, jeg må har gjort noe fryktelig galt en eller annen plass, eller at jeg er frykeltig dum som ikke skjønner noen ting. 

2 minutter siden, theTitanic skrev:

Det hørtes vanskelig ut. Og du har rett i at det å si opp nå ikke er noe lurt. 

Det hørtes underlig ut at du ikke får gehør hos leder, og at denne ikke vil gjøre noe med at en ansatt blir utestengt. De kan vel ikke alle sammen late som om du er luft og leder være enig? 

Kan du mentalt innstille deg på at du går dit for å gjøre oppgavene dine og tenke at de andre bare er stille roboter du ikke skal forholde deg til? Rett og slett late som om du er alene der. Bare for å gjøre det lettere å komme igjennom dagene. 

Leder er en del av teamet, så leder har både sett og hørt hva som foregår. Det er spesielt en i teamet som er verst, og til det har leder sagt at vedkommende mener det nok ikke som det kommer ut. Så som jeg nevner lenger oppe her, kanskje jeg har gjort noe, eller er helt tett i pappen? 

Jeg gjør dette idag, jeg går på jobb hver dag, prøver å ignorere teamet, men det er vanskelig da tårene bare presser på. Det å se de andre le, kose seg, være venner og være hyggelig med hverandre, mens jeg sitter gjemt bak en skjerm med tårene pressede på, blir vanskeligere og vanskeligere. 

Jeg ser at jeg er fryktelig negativ her nå og det er ikke meningen, var bare litt godt å få ventilert litt også.. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der er mobbing. Det er ikke noe å lure på en gang. Arbeidsplassen har en plikt til å ivareta medarbeidere som blir mobbet. Foretar de seg ingenting lukter det erstatningssøksmål lang vei.

Anonymkode: 85257...fc8

Jeg håper jeg kan får gehør én plass snart hvertfall, enten hos arbeidsplass eller hos lege..

Ts

Anonymkode: 2ad02...cef

AnonymBruker
Skrevet

Du er helt klart utsatt for mobbing på arbeidsplassen, og sånn skal ingen ha det på jobb. Selv har jeg snart vært sykemeldt i ett år pga mobbing og utfrysning på jobb. Dette har ført til at jeg som aldri tidligere har hatt psykiske problemer, nå har både angst og depresjon. Nå er jeg så heldig at jeg har en lege som har tatt meg på alvor. Synes det er rart at du ikke får sykemelding når du har det sånn som du har det på jobb. 

 

Anonymkode: 75994...644

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 18 uker, så er en evighet til jeg skal i permisjon. Barnet skal forhåpentligvis bæres frem, friskt og velskapt. 

Jeg skal søke nye jobber når jeg er i permisjon, men som sagt, det er så lenge til, og det er uutholdelig nå. 

Jeg har nevnt situasjonen for verneombudet også, men det går ingen veg der heller. 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg havnet i denne situasjonen, jeg må har gjort noe fryktelig galt en eller annen plass, eller at jeg er frykeltig dum som ikke skjønner noen ting. 

Leder er en del av teamet, så leder har både sett og hørt hva som foregår. Det er spesielt en i teamet som er verst, og til det har leder sagt at vedkommende mener det nok ikke som det kommer ut. Så som jeg nevner lenger oppe her, kanskje jeg har gjort noe, eller er helt tett i pappen? 

Jeg gjør dette idag, jeg går på jobb hver dag, prøver å ignorere teamet, men det er vanskelig da tårene bare presser på. Det å se de andre le, kose seg, være venner og være hyggelig med hverandre, mens jeg sitter gjemt bak en skjerm med tårene pressede på, blir vanskeligere og vanskeligere. 

Jeg ser at jeg er fryktelig negativ her nå og det er ikke meningen, var bare litt godt å få ventilert litt også.. 

Jeg håper jeg kan får gehør én plass snart hvertfall, enten hos arbeidsplass eller hos lege..

Ts

Anonymkode: 2ad02...cef

Hvis du nå skulle ha gjort noe fryktelig galt så må du jo få vite hva det er sånn at du kan få rettet opp i det.

Det er så leit at du ikke får gehør noen steder. Er du organisert? Du kan ev snakke med forbundet ditt. Råder deg da ikke til å snakke med plasstillitsvalgt, men gå litt lenger opp. 

Anonymkode: 75994...644

AnonymBruker
Skrevet

Husk at mange leger tror de ikke kan sykemelde på grunn av mobbing fordi de tror mobbing er en konflikt. Mobbing er ikke en konflikt. Mobbing er årsaken til psykisk uhelse og sykmelding er i de aller fleste tilfeller rett virkemiddel. Snakk med legen igjen og stå på kravene dine. Dessverre fungerer helsevesenet vårt slik at det er de med spisse albuer som får hjelp, dette er bevist flere forskningsrapporter.

Angående situasjonen din på arbeidsplassen bør du kontaktet Arbeidstilsynet. De kan gi deg råd for hvordan du går fremover når arbeidsgiver ikke tar sitt ansvar.

Anonymkode: f35e7...b53

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er helt klart utsatt for mobbing på arbeidsplassen, og sånn skal ingen ha det på jobb. Selv har jeg snart vært sykemeldt i ett år pga mobbing og utfrysning på jobb. Dette har ført til at jeg som aldri tidligere har hatt psykiske problemer, nå har både angst og depresjon. Nå er jeg så heldig at jeg har en lege som har tatt meg på alvor. Synes det er rart at du ikke får sykemelding når du har det sånn som du har det på jobb. 

 

Anonymkode: 75994...644

Det er leit å høre du er sykemeldt pågrunn av arbeidsplassen din, og at du har fått psykiske plager i tillegg. Jeg håper inderlig du får det bra igjen snart. :hjertesmil:

Jeg skal til fastlege idag, og jeg har bestemt meg for at idag er siste gangen jeg prøver hos legen. Senest igår fikk jeg høre på jobb at jeg er udugelig, og jeg klarer det ikke mer.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du nå skulle ha gjort noe fryktelig galt så må du jo få vite hva det er sånn at du kan få rettet opp i det.

Det er så leit at du ikke får gehør noen steder. Er du organisert? Du kan ev snakke med forbundet ditt. Råder deg da ikke til å snakke med plasstillitsvalgt, men gå litt lenger opp. 

Anonymkode: 75994...644

Ja, jeg er organisert, og dette har jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Tusen takk for et kjempe godt tips! :hjerte:

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Husk at mange leger tror de ikke kan sykemelde på grunn av mobbing fordi de tror mobbing er en konflikt. Mobbing er ikke en konflikt. Mobbing er årsaken til psykisk uhelse og sykmelding er i de aller fleste tilfeller rett virkemiddel. Snakk med legen igjen og stå på kravene dine. Dessverre fungerer helsevesenet vårt slik at det er de med spisse albuer som får hjelp, dette er bevist flere forskningsrapporter.

Angående situasjonen din på arbeidsplassen bør du kontaktet Arbeidstilsynet. De kan gi deg råd for hvordan du går fremover når arbeidsgiver ikke tar sitt ansvar.

Anonymkode: f35e7...b53

Det er rart at det fremdeles er slik blandt leger, at de ikke forstår hva mobbing er. Det er synd, veldig synd.. Første gang jeg tok det opp med legen satt det ganske langt inne også, for jeg følte meg mislykket som ikke taklet noe som helst motgang. Jeg følte at jeg var patetisk som i det hele tatt dro til legen for noe slikt. 

Skal til legen igjen idag, så jeg håper jeg får gehør der idag. Jeg håper virkelig jeg får gehør. 

Det å kontakte arbeidstilsynet synes jeg er veldig drastisk, for det er tilsynelatende bare jeg  mistrives på arbeidsplassen, resten av dem virker kjempe fornøyde, og stor trives..

 

Ts

Anonymkode: 2ad02...cef

AnonymBruker
Skrevet

Uff, det høres kjempevanskelig ut på jobb. Jeg mistrivdes på jobb en lang periode, og gråt både i bilen til og fra, og det er bare kjempetøft. 

Mitt inntrykk er at terskelen for å sykmelde/gi svangerskapspenger er lav. Om din lege ikke hører på deg, så bytt! Er det evt noe mulighet for hjemmekontor? Forstår deg som det ikke er arbeidsoppgavene som er problemet. 

Prøv å se på graviditeten og den påfølgende permisjonen som en god mulighet til å søke ny jobb. Selv om jeg forstår du har lyst til det nå! 

Anonymkode: 23c3a...b9f

Skrevet

Dette var forferdelig trist å høre. Skal ikke være slik at man blir behandlet slik på jobben sin! Føler veldig med deg.

Som andre her også skriver så hadde jeg tenkt på dette barnet som noe utelukkende positivt. Det kommer noe nytt og ønsket inn i livet ditt, samtidig som du kan bruke permisjonen (og egentlig allerede nå) til å søke nye jobber. Forestill deg litt over ett år fra nå - med et barn og ny jobb. Og i mellomtiden skal du i permisjon og nyte dagene med baby. Er også veldig mange som blir sykemeldt i løpet av svangerskap pga plager etterhvert, så er slett ikke sikkert du skal være i den jobben du er i nå så veldig mye lenger❤️ Sender deg masse varme tanker og ønsker deg lykke til❤️

AnonymBruker
Skrevet

Ikke legg skjul på noe idag hos legen, smør heller litt på siden legen høres litt vanskelig ut. Si at du ikke klarer og gå jobb, at du gråter nesten hele tiden, at du sover dårlig, + på alle symptomer du har, og si at du er redd for barnet. 
Masse lykke til, håper du får sykemelding sånn at du får tatt vare på deg selv og barnet i magen. 

Anonymkode: 75994...644

AnonymBruker
Skrevet

Hvis legen iķke vil gi deg sykemelding så bytt!

Anonymkode: 6c397...ff2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du kan søke jobber selv om du er gravid. Ellers ville jeg bedt om en ny samtale med sjefen, sagt klart fra at oppførsel fra kollegene din er helt uholdbar og bryter deg ned, og forlangt at vedkommende tar tak i saken. Spør rett ut hvorfor leder aksepterer mobbing på arbeidsplassen. Er det en spesiell person så må leder rett og slett ta tak i vedkommende og gi beskjed om at oppførselen ikke er holdbar. Er det ikke tak i din sjef så går du opp ett hakk i bedriften. Ta kontakt med tillitsvalgt og hovedverneombud hvis ikke lokalt verneombud fungerer. Ellers er min erfaring at direkte konfrontasjon er nokså effektivt, f.eks hvis den som er mest problematisk sier "du er jo helt verdiløs" så spør du direkte "hvorfor sier du det? er du klar over hvor sårende det er å høre slikt hver dag? gjør du det for å føle deg bedre? eller er det bare for å skjule at du selv ikke kan noe?". Ofte blir det da stilt, mumling, snu seg vekk og så slutter det. Spesielt om det sies så flere hører på, da har du rett og slett tatt tyren ved hornene. Krever jo litt guts, men effektivt.  

Anonymkode: 397cd...3a4

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan søke jobber selv om du er gravid. Ellers ville jeg bedt om en ny samtale med sjefen, sagt klart fra at oppførsel fra kollegene din er helt uholdbar og bryter deg ned, og forlangt at vedkommende tar tak i saken. Spør rett ut hvorfor leder aksepterer mobbing på arbeidsplassen. Er det en spesiell person så må leder rett og slett ta tak i vedkommende og gi beskjed om at oppførselen ikke er holdbar. Er det ikke tak i din sjef så går du opp ett hakk i bedriften. Ta kontakt med tillitsvalgt og hovedverneombud hvis ikke lokalt verneombud fungerer. Ellers er min erfaring at direkte konfrontasjon er nokså effektivt, f.eks hvis den som er mest problematisk sier "du er jo helt verdiløs" så spør du direkte "hvorfor sier du det? er du klar over hvor sårende det er å høre slikt hver dag? gjør du det for å føle deg bedre? eller er det bare for å skjule at du selv ikke kan noe?". Ofte blir det da stilt, mumling, snu seg vekk og så slutter det. Spesielt om det sies så flere hører på, da har du rett og slett tatt tyren ved hornene. Krever jo litt guts, men effektivt.  

Anonymkode: 397cd...3a4

Det høres jo veldig enkelt ut det du foreslår, men nå er det ikke alle som klarer og gå for en sånn konfrontasjon som du nevner. Å ts har jo allerede snakket med leder uten og komme noen vei. Får være grenser for hvor mange konfrontasjoner hun skal være nødt til å ta uten å bli hørt. 

Anonymkode: 75994...644

AnonymBruker
Skrevet
52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, det høres kjempevanskelig ut på jobb. Jeg mistrivdes på jobb en lang periode, og gråt både i bilen til og fra, og det er bare kjempetøft. 

Mitt inntrykk er at terskelen for å sykmelde/gi svangerskapspenger er lav. Om din lege ikke hører på deg, så bytt! Er det evt noe mulighet for hjemmekontor? Forstår deg som det ikke er arbeidsoppgavene som er problemet. 

Prøv å se på graviditeten og den påfølgende permisjonen som en god mulighet til å søke ny jobb. Selv om jeg forstår du har lyst til det nå! 

Anonymkode: 23c3a...b9f

Det er dessverre ingen mulighet for hjemmekontor. Arbeidsoppgavene mine liker jeg, jeg trives egentlig godt i yrket mitt, men desverre har hele yrket fått en bismak nå pga denne situasjonen. 

Tusen takk for at du klarer å snu om situasjonen til noe positivt, det setter jeg ufattelig stor pris på. 

42 minutter siden, Megplussto skrev:

Dette var forferdelig trist å høre. Skal ikke være slik at man blir behandlet slik på jobben sin! Føler veldig med deg.

Som andre her også skriver så hadde jeg tenkt på dette barnet som noe utelukkende positivt. Det kommer noe nytt og ønsket inn i livet ditt, samtidig som du kan bruke permisjonen (og egentlig allerede nå) til å søke nye jobber. Forestill deg litt over ett år fra nå - med et barn og ny jobb. Og i mellomtiden skal du i permisjon og nyte dagene med baby. Er også veldig mange som blir sykemeldt i løpet av svangerskap pga plager etterhvert, så er slett ikke sikkert du skal være i den jobben du er i nå så veldig mye lenger❤️ Sender deg masse varme tanker og ønsker deg lykke til❤️

Det er så fint å se at flere ser på det som noe positivt, for det har ikke jeg klart. Jeg sitter her å gråter, fordi dere er så fryktelig gode, og klarer faktisk å gi meg litt håp i en ellers tung hverdag. 

Du, og dere andre som skriver her, dere er fantastiske, og jeg skulle ønske alle var som dere. Takk for at dere tar dere tid! 

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke legg skjul på noe idag hos legen, smør heller litt på siden legen høres litt vanskelig ut. Si at du ikke klarer og gå jobb, at du gråter nesten hele tiden, at du sover dårlig, + på alle symptomer du har, og si at du er redd for barnet. 
Masse lykke til, håper du får sykemelding sånn at du får tatt vare på deg selv og barnet i magen. 

Anonymkode: 75994...644

Tusen takk! Jeg har snakket med psykologen min idag også, og vedkommende skulle sende mail til legen min hvor det ble anbefalt sykemelding, grunnet de psykiske påkjenningene dette gir meg. Alt jeg vil er at barnet skal ha det bra, men barnet har det jo ikke bra når jeg ikke klarer å ta vare på meg selv.. 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis legen iķke vil gi deg sykemelding så bytt!

Anonymkode: 6c397...ff2

Jeg skal sette meg på venteliste hos en annen lege, er flere små ting hos min nåværende lege som gjør at jeg ønsker å bytte. Men jeg tenker som så: om legen ikke ønsker å sykemelde meg, så kanskje det ikke er så ille? Kanskje jeg bare må ta meg sammen? 

Jeg gikk nemlig til legen med dette for 7 måneder siden, da det ikke var blitt så ille. Da var det heller en enkelt person som totalt ignorerte meg, gikk ut av rommet når jeg gikk inn, og trykket meg ned, istedenfor å tilby å hjelpe meg med de tingene jeg ikke forsto som nyansatt. Fikk til svar av legen at jeg kanskje var litt nærtagende... 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan søke jobber selv om du er gravid. Ellers ville jeg bedt om en ny samtale med sjefen, sagt klart fra at oppførsel fra kollegene din er helt uholdbar og bryter deg ned, og forlangt at vedkommende tar tak i saken. Spør rett ut hvorfor leder aksepterer mobbing på arbeidsplassen. Er det en spesiell person så må leder rett og slett ta tak i vedkommende og gi beskjed om at oppførselen ikke er holdbar. Er det ikke tak i din sjef så går du opp ett hakk i bedriften. Ta kontakt med tillitsvalgt og hovedverneombud hvis ikke lokalt verneombud fungerer. Ellers er min erfaring at direkte konfrontasjon er nokså effektivt, f.eks hvis den som er mest problematisk sier "du er jo helt verdiløs" så spør du direkte "hvorfor sier du det? er du klar over hvor sårende det er å høre slikt hver dag? gjør du det for å føle deg bedre? eller er det bare for å skjule at du selv ikke kan noe?". Ofte blir det da stilt, mumling, snu seg vekk og så slutter det. Spesielt om det sies så flere hører på, da har du rett og slett tatt tyren ved hornene. Krever jo litt guts, men effektivt.  

Anonymkode: 397cd...3a4

Jeg konfronterte vedkommende for en måned siden, da klarte jeg ikke mer. Vedkommende sa jeg hadde null verdi for bedriften og jeg burde heller være sykemeldt, da satt alle der. Kollegaer, leder, verneombud. Ingen sa noe, alle ble stille mens munnhuggeriet mellom den ene personen og jeg gikk hett. Endte med at jeg stormet med toalettet gråtende, mens jeg hører de andre si "vi skjønner begge sider". Så jeg vil ikke og tør ikke å konfrontere igjen, dessverre. Eneste jeg fikk ut av det var mer drit slengt mot meg.. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo veldig enkelt ut det du foreslår, men nå er det ikke alle som klarer og gå for en sånn konfrontasjon som du nevner. Å ts har jo allerede snakket med leder uten og komme noen vei. Får være grenser for hvor mange konfrontasjoner hun skal være nødt til å ta uten å bli hørt. 

Anonymkode: 75994...644

Ja, jeg er ferdig med konfrontasjoner nå. Som nevnt ett hakk opp, så har jeg prøvd, men det kom jeg heller ingen veg med.

Så jeg er utslitt nå, utslitt av å kjempe, bare for å bli slått rett ned igjen. 

 

Ts

Anonymkode: 2ad02...cef

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor får du ikke sykmelding? Bytt lege? 

Anonymkode: 1b4c8...98f

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du er organisert må du ta dette med fagforeningen umiddelbart. Du må også sørge for å dokumentere alt som skjer, kolleger som utestenger deg, kaller deg udugelig etc. Hva ble sagt, når, hvem var til stede. 

Anonymkode: 1b4c8...98f

AnonymBruker
Skrevet

Bytt lege, få ut FULL sykemelding, og alt anna økonomisk som du kan få fra disse drittsekken du jobber med - DENNE uka! Behandler de deg dårlig nok til å gi deg depresjon, så må de jammen lære at det er ikke greit. 

❤️ 

Anonymkode: f028d...68e

AnonymBruker
Skrevet

Hvordan gikk det hos legen ts? Håper du fikk sykemelding. 

Anonymkode: 75994...644

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...