Mislykket som enslig...

[Hu i Svingen]

Jeg må si at det er litt patetisk å tenke sånn.. En er vel ikke mere vellykket om man har kjæreste vel? Jeg kjenner mange jenter og gutter som er alt fra 25-35 som fortsatt er singel og er fornøyd med det. Det er som man gjør det til selv her i livet. Man blir ikke lykkelig og hel av å ha kjæreste. Man må finne lykken i seg selv ,og følesseg hel og vellykket før man kan begynne å se etter kjæreste mener nå jeg. Det er ingen annet menneske som kan gjøre deg glad og lykkelig, det er det bare du selv som kan. Og mislykket er en ihvertfall ikke... 

←

Vel, jeg er enig i at man ikke blir mer vellykket av å ha kjæreste, men det er likefullt lov til å savne å ha noen i livet sitt. Og det er langt fra patetisk å ønske seg nettopp det. Så klart man ikke er avhengig av andre for å være lykkelig, men hvem er det vel som går rundt og er lykkelig hele tiden? Lykke kommer i små, men verdifulle porsjoner... Og det skjer ofte sammen med folk man er glad i - der i blant kjæresten. I hvert fall hvis du treffer riktig kjæreste

[Gjest Trolletrine]

hihi.. Unnskyld meg-ler ikke av temaet,men av oss.De fleste innleggene her er jo som hentet rett ut av hodet mitt Er bare så FANTASTISK å ikke være alene om å tenke sånn!!!Absolutt ALLE mine venner har mann og barn,så jeg har følt meg alene om tankene.Venninnene mine er jo bare misunnelig på meg som kan gjøre som jeg vil osv,-gresset er jo alltid grønnere på den andre siden osv...

Og det er greit som ananas sier,-at vi må fokusere på det positive osv,men samtidig er det noen ganger viktig å innse realitetene og enten gjøre noe med det,eller innse at vi kan ikke alltid få alt vi peker på

Samtidig vil jeg påstå at det å være enslig i trettiårene er annerledes enn å være singel i begynnelsen av tyveårene.For mitt vedkommende fordi det er mye mer ENSOMT!!!De stundene man før tilbrakte med venninner,er borte,fordi de må prioritere familien m.m.Men nok sutreprat,-ville egentlig bare si at det er godt for selvfølelsen å vite at vi er flere Og kanskje vi kan finne på noe hyggelig ut av det?

[Vilje]

slenger meg på sistemann her ja, det er utrolig deilig å se at man ikke er alene!! trudde jeg også var aleine om å tenke de tankene. og ja, det er annerledes når man runder 30, fordi så mange venner har etablert seg og da kan man vel føle at man har misset noe et sted..en plass....meeeen vi får bare holde sammen!!

etablerer herved en jenteklubb for alle rundttredvesingle

[Gjest Gjest]

Phuu....glad jeg kom over denne siden! Så jeg er altså ikke ALENE om å være over 30 og singel!!! Føles bare sånn av og til.....

Det som (nesten) er mest ille med å være singel, er alle duste-kommentarene jeg får om det. Nå sist (på fest): "Er det ingen som vil ha deg da? Skjønner ikke det, du ser jo normal ut, -ja, du er jo en bra dame". Øhhh....hva skal man svare på sånt da???

Jeg finner rett og slett ikke noen som jeg vil ha, og som vil ha meg! Enten er han forelska og ikke jeg, eller omvendt *sukk*. Virker som om det er så enkelt for "alle andre"....

[Usikker]

Enig med sistnevnte.

For ikke å snakke om kommentarer som "hva er gæ'ærnt med deg da?"

Faen - trenger vel ikke å være noe gæ'ærnt vel fordi om man er enslig

Jeg føler meg på en måte mislykket - ja, jeg gjør det. Ikke fordi jeg ikke har en partner, men fordi jeg ikke har nådd de drømmene jeg har hatt i livet.

Og det er kjipt bestandig å måtte gjøre "alt" på egenhånd. Jovisst er jeg selvstendig og selvhjulpen - men noen ganger hadde vært godt å få være "liten og hjelpetrengende". Å være den som kan ta-imot-hjelp-og-støtte.

Det er slitsomt å måtte være sterk og selvstendig hele tiden

Dette betyr ikke at jeg går rundt og depper hver dag. Jeg har et godt liv jeg - men innimellom er savnet så sterkt at man føler desperasjon og null-interesse av å foreta seg noe. Sånn er det bare

[Gjest gjest1]

Det som iallefall er skummelt, er når du selv, som single 30-åring, tar deg i å "dømme" andre single på samme alder. jeg har iallefall tenkt om en fyr jeg vet om som ikke har hatt dame på lenge: Hmm.. kanskje han er homo?

Så må jeg tenke på meg selv og le, og lurer på om folk tror det samme om meg...

(...ikke at det er noe galt i det, altså )

[Gjest Gjest]

Som jeg skulle ha sagt det selv "Usikker"! (det var jeg som skrev forrige innlegg du kommenterte). Er dessuten skikkelig redd for at Meads speilingsteori skal slå til i full kraft: "Vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv". Kanskje BLIR jeg rar og pussig snart (av alle kommentarene), om jeg ikke har vært det før?! Skummel tanke....

Husker da jeg vokste opp, så syntes jeg det var litt rart med alle de i bygda mi som ikke var gift/ikke hadde barn. Nå er jeg pinadø på vei til å bli en av dem!

Mitt standardsvar til alle som krafser i mitt privatliv: "Jeg krever mer av enn mann enn at han holder 37 grader og puster". Flåsete sagt, sikkert, men alternativet er å bryte ut i krampegråt!!! (nåja...kanskje litt overdrevet )

[L@dy in red]

Jeg føler meg så utrolig mislykket som er enslig ennå. Jeg har nettopp passert 30, har god jobb og mange ting, men ikke noen å dele det med.

Hvorfor er det sånn at selv om man kan gjøre hva man vil, har god økonomi og alt det rundt stemmer, så er man alikevel så inderlig meningsløs og patetisk når man er enslig? Det er i alle fall sånn jeg føler det, og jeg er sikker på at jeg ikke er alene.

Når jeg ser alle de 'single' jentene som oppfører seg som om det er kult, hipt og fritt å være enslig og 'lever livet' blir jeg bare ekstra trist. De vet ikke hva som venter dem.

..::Mari::..

←

Jeg ser også at det er endel som trivdes å være singel og de gir tydelig utrykk for det. Noen gjør nok det også, men innerst inne er jeg overbevist over at det er ikke like gjevt å være singel til enhver tid.

Og selv har jeg erfart at det spiller ingen rolle hvor mye penger eller materielle goder en har, man blir ikke lykkligere av den grunn om man ikke har noen å dele det sammen med.

men det er nå meg da.

Har vær singel i 3 år og og er temmelig lei for å si det mildt. Men jeg venter på drømmemannen jeg og vet hvem det er også.

Går en spennende tid møte.

[Gjest Gjest_Tonje_*]

Jeg er ikke like gammel som deg, men singel jeg også....

Det r grusomt.. Tror ikke det er meningen at noen skal leve alene...

Men hva har vi gjort for å fortjene dette helvete?? De forstår ikke jeg...

Er jeg for stygg,for dum, ikke suksssfull nok?? Noe er det jo siden ingen vil ha meg... Fler som føler det sånn??

[Gjest Trolletrine]

Heh...Bare takker høyere makter for denne siden,jeg

[Usikker]

Er jeg for stygg,for dum, ikke suksssfull nok?? Noe er det jo siden ingen vil ha meg... Fler som føler det sånn??

←

Akkurat det spør jeg meg om også.......... ofte

[valentino]

Akkurat det spør jeg meg om også.......... ofte 

←

Det må dere slutte å spørre dere om, jenter. Når dere ikke har tro på dere selv så utstråler dere dette på en eller annen måte. Det blir vanskelig for en mann å ha tro på dere når dere ikke har tro på dere selv en gang. Begynn med å endre deres egne tanker om dere selv. Jeg vet det er vanskelig. Selv stilte jeg meg de samme negative spørsmålene for noen år tilbake. Jeg brukte lang til å å endre slike negative tanker. Jeg hadde masse ideer om hvordan jenter ikke ville bli tiltrukket av meg. De fungerte som unnskyldninger for å ikke forsøke en gang. Og dersom jeg forsøkte, men feilet, så var disse årsakene mine grunner til at jeg feilet.

Problemet med slike tanker er at de utelukkende er destruktive for deg selv. Det er ikke positivt å fokusere på sine egene svakheter. Å være klar over de som du kan endre på er imidlertid riktig. Fokuser heller på dine positive sider. Mennesker rundt deg merker da at du er en person med mange positive sider.

[Usikker]

Er helt enig med deg Valentino - men som du sier, det er utrolig vanskelig å endre tankegangen............... en lang prosess. Ofte også vond

Men - for min egen del så kan jeg hvertfall si at jeg jobber med saken

[Gjest Gjest_Tonje_*]

Ja Vaelntino, du har vel rett.. Men som usikker sier så er det ikke lett, og det er en LANG prosess...

Var selv i et forhold jeg trodde var bra.. Visste det var litt nedtur da vi flyttet i fjor vinter men tenkte at dette kun var oppussing og flytting som slet på kroppen...

Mer feil kunne jeg vel ikke ta..

Samboeren var utro...Fra oktober til april.... Da fikk jeg vite det....

Og siden jeg følte jeg hadde et bra forhold tilga jeg han og ønsket å prøvepå nytt... Dett skjedde noen ganger, og nå er han for tredje gang sammen med "elsker" han valgte nok en gang henne framfor meg...

Hva har hun som ikke jeg har? Klart jeg syns hun er penere enn meg..

Jeg har bare forsøkt å være snill og tilgi det som skjedde? Hvorfor velger han henne framfor meg da?

Hvorfor er det jeg som skal gå til sengs alene, våkne alene, spise alene og stort sett bare væe alene? Det er jo ikke jeg som har gjort noe galt?

Er vel ikke rart, jeg føler meg stygg, og at ingen vil ha meg?

Beklager negativiteten, men livet virker ikke svært positivt akkurat nå..

[Gjest Gjesta]

Jeg synes fortsatt det er viktigere å fokusere på å finne lykken i seg selv enn sammen med noen. Jeg tror man må være fornøyd med seg selv og livet sitt før man i det hele tatt finner noen å dele det med. Jeg tror ikke du blir lykkeligere av å være i et forhold hvis du ikke er det fra før.

[Anglofil]

Jeg føler meg så utrolig mislykket som er enslig ennå. Jeg har nettopp passert 30, har god jobb og mange ting, men ikke noen å dele det med.

Hvorfor er det sånn at selv om man kan gjøre hva man vil, har god økonomi og alt det rundt stemmer, så er man alikevel så inderlig meningsløs og patetisk når man er enslig? Det er i alle fall sånn jeg føler det, og jeg er sikker på at jeg ikke er alene.

Når jeg ser alle de 'single' jentene som oppfører seg som om det er kult, hipt og fritt å være enslig og 'lever livet' blir jeg bare ekstra trist. De vet ikke hva som venter dem.

..::Mari::..

←

Skjønner helt klart hva du mener, man skal liksom være lykkelig som enslig, og det er feil å ønske at man hadde noen. Jeg sier ikke det er feil at man er lykkelig som singel, men som singel selv, så opplever jeg at det er feil å ikke være mer stolt av det. Vel, skal ærlig innrømme at jeg ikke er det. Men jeg har hverken jobb eller hus, ikke etablert enda, begynner på studier til høsten, så det er ingen hast - enda. Men klart jeg forstår deg, jeg savner en kjæreste selv.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2005 av yvonne