Er jeg den eneste som misliker bryllup?

[AnonymBruker]

Ikke alle bryllup. Jeg har vært i bryllup som har gitt meg minner for livet, men rundt 50/50 er det for at jeg synes det er en krevende dag hvor jeg egentlig vil hjem rundt 18.00, men holder ut og tar på meg en maske for å ikke såre noen.

Det er ofte en steikvarm dag i juli. Hodepinen sniker seg innpå allerede på ettermiddagen fordi mange bryllupslokaler er innestengte restauranter med få vinduer og 90 menneskers kroppsvarme kommer på toppen av det. Og det er venting og venting og venting. Sitte i ro og pauser hvor man kan strekke på beina i 2 min  før man må vente enda mer. Bryllup består i 50% venting. 

Det er for mange følelser som åpnes opp,   høy lyd,  for intenst, for mye mingling og small talk. Lovebombing. Folk er ganske nedpå til hverdags men i bryllup skal det tapte tas igjen, det er forbudt å være nedfor og føle deg nedstemt.  Du må være glad og forelsket i livet ditt i bryllup, igjen ta på deg en maske. Fremmede som blir paff fordi du ikke kjenner dem igjen fra forrige bryllup.Stemningen i bryllup er som regel det motsatte av hva jeg føler inni meg. Folk blir ofte fulle og skal ta opp følsomme og kleine tema de aldri hadde hatt guts til å ta opp edru tilstand. Det ender ofte opp med en av to ting. Jeg får intens hodepine pga høy musikk, alt for mange følelser og folk eller jeg låser meg inne på do hvor jeg får pusterom og gjerne gråter litt fordi jeg føler meg så ensom i den overlykkelige mengden folk. Bryllup får meg til å føle veldig mislykka. Du bommer grovt på en punchline/poeng og noen blir skuffa  og det hjemsøker tankene resten av kvelden. Nei jeg er ikke lege eller lektor som resten av familien eller har søkt på spesialisering innen høyere utdanning. Jeg har forsatt bare fagbrev. Det er mye skryt i bryllups-smalltalkpauser

Jeg er sikker på å få kommentarer som: ja men så ikke gå på festen da, utakknemlig er du etc...men mange brylluper kan man ikke velge vekk. Spesielt ikke familie og nære relasjoner. Det er ikke folkene eller alle bryllup  jeg misliker. Det er bare at faren for blundere,  hodepine,  angst og følelsen av utilstrekkelighet og å bli skikkelig sliten mangedobles.

 

 

Anonymkode: 0d3f8...fa0

[AnonymBruker]

Aldri vært i et, og skal aldri være i et heller.

Anonymkode: 7b421...d47

[AnonymBruker]

Jeg har storkost meg i de bryllupene jeg har vært gjest i. Hadde et veldig enkelt bryllup selv, mer som en vanlig fest. Det var der vi selv ville og vi koste oss. 

Anonymkode: d0504...1db

[AnonymBruker]

Synes det kan være kjekt å være gjest i bryllup, men vil ikke ha noe digert bryllup selv. Kan godt være gift, men gruer meg til å gifte meg.

Anonymkode: c7435...daf

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at bryllup ikke er noe jeg jubler for. Det er ofte mye venting, kirkebiten er veldig kjedelig, liker ikke lange middager, taler er ofte langtekkelige, og men blir ofte sittende nær noen man ikke kommer så godt overens med. Jeg vil også fort hjem, liker ikke dansing og festing. 

Men syntes det er kos allikevel, det er ofte veldig hyggelig innimellom, og jeg prøver alltid å holde ut lenger enn jeg vil. 

Har nylig giftet meg, da uten fest pga korona,men når vi en gang får hatt festen blir det fokus på det at gjestene ikke skal måtte vente lenge og at folk skal få sitte med de som de kommer overens med. Også håper vi å få hatt buffet/taps så det ikke blir så mye stillesitting. 

Anonymkode: 19144...4a9

[AnonymBruker]

Har vært i en del bryllup de siste årene. Du setter ord på hva jeg føler rundt bryllup. I tillegg opplever jeg mye press knyttet til bryllup. Taler skal holdes (jeg har vært forlover og søster), alle tar bilder gjennom hele dagen, man må mingle og være sosial og smile og være glad. Mye venting er det også. Å holde tale er verst for meg. Gruer meg i lang tid. Koser meg derfor mer når jeg ikke har nær relasjon til brudeparet. Utdrikningslag er et kapittel for seg selv 

Anonymkode: 69900...168

[LillEve]

Det er kjempetrist at du har det sånn, og også veldig forståelig. Personlig er jeg veldig glad i bryllup, så jeg har ingen råd å komme med eller noe sånt, men sånn som du beskriver det har jeg full forståelse for at det kan være veldig tøft! 

Jeg vil bare si én ting til deg: Å ha fagbrev er noe å være stolt over. På samme måte som at ikke alle er egnet for høyere studier, er definitivt ikke alle egnet for å ta fagbrev. Jeg har enorm respekt for yrkesfag, og det trengs! I min familie blir det satt veldig høyt. Så bær det med stolthet. "Jeg har fagbrev i ...", istedenfor "jeg har bare fagbrev".  Stå på! 

[AnonymBruker]

Hater bryllup, og skal forhåpentligvis i siste ever, i august. Bl.a fordi jeg er ulykkelig singel.

Anonymkode: 40e69...dcf

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i bryllup. I hvert fall bryllup hvor paret tar sin rolle som vert alvorlig og ikke bare har bryllup for å ha bryllup. Det hjelper veldig å være i bryllup med en partner, da blir det ikke ensomt. Jeg føler meg ofte slik du gjøre i andre familieselskap hvor man må pliktgå. 

Anonymkode: ad62e...183

[AnonymBruker]

Jeg har vært i bryllup som har vært super morsomme, men så har jeg også vært i de som er drepen. Er egentlig ikke så veldig glad i bryllup.

Anonymkode: 7ff57...00c

[Aragorn ll Elessar]

De jeg har vært i har vært helt greie.

[AnonymBruker]

På 23.7.2020 den 18.12, AnonymBruker skrev:

Synes det kan være kjekt å være gjest i bryllup, men vil ikke ha noe digert bryllup selv. Kan godt være gift, men gruer meg til å gifte meg.

Anonymkode: c7435...daf

Det er jo bare å la være å gifte seg da. Hvis du ønsker å inngå ekteskap, kan en liten seremoni på rådhuset feks være alternativet. Trenger ikke gjøre store greier ut av det 😊

Anonymkode: 63a34...1c9

[AnonymBruker]

Jeg synes bryllup er hyggelig, men så har jeg bare vært i bryllup til folk jeg bryr meg om og er glad i, og det har vært stas å se de ha det så fint på sin store dag. I tillegg må jeg innrømme at jeg liker å pynte meg og spise og drikke gratis og møte nye mennesker. 

Anonymkode: d35da...507

[AnonymBruker]

On 7/23/2020 at 4:35 PM, AnonymBruker said:

(...) Jeg er sikker på å få kommentarer som: ja men så ikke gå på festen da, utakknemlig er du etc...men mange brylluper kan man ikke velge vekk. Spesielt ikke familie og nære relasjoner. Det er ikke folkene eller alle bryllup  jeg misliker. Det er bare at faren for blundere,  hodepine,  angst og følelsen av utilstrekkelighet og å bli skikkelig sliten mangedobles.

Anonymkode: 0d3f8...fa0

Jeg kan ikke relatere til dette. Men hvis det var mitt bryllup, og du kom til meg og forklarte at du reagerer slik på selskaper, ville jeg insistere på du ikke skulle komme. Blir du uvel, fysisk eller psykisk, skal du ikke utsette deg selv for det. Vi kan ta os en prat en lørdag ettermiddag i stedet, kanskje du vil se bilder fra brylluppet? Eller kom en dag før brylluppet og hjelp meg med blomstene. Kanskje du har det helt greit med bare seremonien? Eller kom og få ét glass champagne til minglingen etterpå og gi meg et knus. Så kan du gå igjen. Og hvis jeg hører noen snakke om at du ikke er der, skal de få kjeft. Jeg ville aldri insistere på en person med allergi skulle spise mat de ikke tåler. Et psykisk problem respekterer jeg på akkurat samme måte. 

Anonymkode: 42c99...471

[Cata]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg har vært i noen få brylluper og i noen av dem har det vært hyggelig å møte slekt og andre venner men ellers...vente...vente...vente....tørrprate....bli kokt for alt for mange gifter seg om sommeren. Det kan liksom ikke helt velges vekk heller for man vil jo gjerne feire sine venner og være med på store dager i deres liv også, så da får man bare holde ut festlighetene også. 

[AnonymBruker]

Bryllup er gørrkjedelige, og ja, ofte holdt på dager der man skulle gått i T-skjorte, ikke dress. Møter jo opp, og hender det er trivelig, men det er mer plikt enn lyst.

Anonymkode: 497fe...7dd

[AnonymBruker]

Har bare vært i et, var helt nydelig. Kjedelig med høy musikk ja, spesielt når det er livemusikk av slektningene deres som ikke er teknisk gode nok selv om de har spilt sammen i 15 år. Men jeg ser mer på det med humor, det har jo sin sjarm selv om man skulle ønske det var en mute-knapp.

Ellers har jeg måtte takke nei til alle de 3 andre bryllupene jeg var invitert i da de krevde for mye økonomisk (reising), og jeg har aldri vært økonomisk stabil, inntil nå nylig. 

Så jeg kommer til å bare elske de neste bryllup jeg får komme i og skal sette stor pris på det. 

Anonymkode: a1124...357

[AnonymBruker]

Deg ville jeg ikke hatt som gjest i et bryllup.... "ikke lov å være nedstemt"?? Jeg har vært i mange bryllup, og kpser meg alltid - men har en positiv innstilling til det da

Anonymkode: 55b99...eeb

[AnonymBruker]

Nope! Bryllup er KJEMPEKJEDELIG. Har vært i 6 bryllup og kun ett av de var morro. Dog det var ekstremt lange og kjedelige taler.. tror brudens mor snakket i 45 min 🥱

jeg og min samboer skal etterhvert gifte oss, og det siste jeg ønsker er ett slikt bryllup med grendahus og mye venting for gjestene 😴

ønsker å gifte oss i Åre i Svergie om vinteren. Ta med nærmeste venner og familie, ski/afterski og bli-kjent dag, neste dag bryllupet! Kommer til å be gjestene betale opphold selv som gave, og understreke at vi IKKE skal ha gaver. Må selvfølgelig se an hvor dyrt det blir, ønsker jo ikke å ruinere gjestene. Men har snakket med familien og venner og de er veldig positive til det 😃

Anonymkode: 85e9b...5dd

[AnonymBruker]

Jeg er litt enig. Er så klart veldig glad for å bli invitert, og liker at man samler alle man er glad i. Så det er ikke det som er problemet, er snarere måten det blir gjort. 

Tror mange brylluper hadde vært artigere om man løsrev seg litt fra den standard tradisjonelle formelen og gjorde noe annet. Hvorfor må man i det hele tatt ha hotell-lokale, bordplassering, timelang middag med tung treretter og ørten taler, som gjør at halve forsamlingen sovner, får vondt i magen og egentlig bare vil hjem når klokka er 23?

Det fineste bryllupet jeg har vært i, var et avslappet hagebryllup med langbord, fri plassering, og diverse kjøtt og skalldyr på grillen, samt godt tilbehør. Flasker med vin og øl spredt utover. Man satte seg der man ville, forsynte seg selv, kunne strekke på beina underveis. Kun to-tre taler, som ble samlet opp mellom middag og kaker. Ellers sang vi noen kjente drikkeviser, og skålte i snaps. Utviklet seg naturlig til dans, mingling og fest når maten hadde satt seg, og man kunne ta med seg pledd og vinglass, gå ned til sjøen og sette seg på et svaberg med utsikt over solnedgangen. Nydelig!

Anonymkode: 5582e...dd1