Typisk "førstegangs" antidepressiva?

[AnonymBruker]

Det er snakk om at jeg skal forsøke antidepressiva for første gang. Finnes det noen typer man typisk forsøker i første omgang for å se hvordan det virker? Evt. hvilke er de mest vanlige? Jeg har lyst til å se litt på bivirkningene så jeg ikke blir tatt helt på senga. Er det vanlig å bli veldig kvalm eksempelvis kan jeg ha noe kvalmestillende på lur.

Anonymkode: 099ba...70d

[AnonymBruker]

Virker som landets leger foreskriver Cipralex til gullmedaljen for tiden, ut fra det jeg tolker av KGs tusen tråder dedikert til nettopp denne medisinen. 

 

Anonymkode: c4593...c34

[AnonymBruker]

Kan du ikke ta en prat om det med den som skal skrive ut medisinene? Det gjorde jeg. Snakket litt om hvilke bivirkninger jeg absolutt ikke ville ha, hva som gikk greit. Så leste jeg om litt ulike typer før jeg til slutt bestemte meg for en. 

Anonymkode: b2823...e1f

[Cornelia]

Jeg tror at cipralex og effexor er ganske vanlige.

[AnonymBruker]

Du risikerer altid alvorlige bivirkninger uansett hvilken du tar. Det er ikke lekepiller, disse påvirker hjernen din og dermed personlighet, væremåte med mer. Du skal være veldig sikker på at du tror du kan få noe ut av å ta de før du forsøker

Anonymkode: 851c6...b91

[Måne1234]

Jeg begynte med cipralex,,, blei utrolig kvalm av de og mye oppkast... helt jævelig . Begynte da på zoloft - har ikke hatt en eneste bivirkning og de har virkelig reddet meg ! 

[AnonymBruker]

Citralopram og zoloft er relativ milde SSRI som ofte blir prøvd først så lenge det gjelder mild/ moderat depresjon. Er det spesifikk stemningslidelse i bildet blir nok medisinene noe annerledes. Er det alvorligere depresjon tror det cipralex er ganske vanlig. 

Anonymkode: 2fac9...23c

[AnonymBruker]

Cipralex, zoloft og fluoksetin er vel de vanligste. 

Anonymkode: 960ee...281

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg har brukt både zoloft og fluoksetin uten å ha fått andre bivirkninger enn å skjelve mer på hendene (som jeg la merke til). Hadde ingen andre bivirkninger i starten heller. 

Anonymkode: 960ee...281

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du risikerer altid alvorlige bivirkninger uansett hvilken du tar. Det er ikke lekepiller, disse påvirker hjernen din og dermed personlighet, væremåte med mer. Du skal være veldig sikker på at du tror du kan få noe ut av å ta de før du forsøker

Anonymkode: 851c6...b91

Mtp. situasjonen min forøvrig har jeg fint lite å tape på å forsøke for å si det sånn. Men det er jo ikke jeg som bestemmer om det er hensiktsmessig eller ikke, det er det jo legen som gjør. 

Jeg så på Cipralex og virker som det for noen kan bli verre før det blir bedre, og det var vel det som bekymret meg mest med akkurat den. Men jeg kjenner noen som er helsepersonell som kan bo hos meg i en liten periode under oppstart, i tilfelle det skulle skjære seg helt. Så det er dette jeg mener, dersom jeg skulle få masse bivirkninger så gjør jeg jo situasjonen mye bedre for meg selv om jeg er litt forberedt på dem.

Takk for alle innspill, er redd for å prøve, men er minst like redd for å ikke prøve tror jeg.

Anonymkode: 099ba...70d

[Fru2020]

Jeg prøvde cipralex først og fikk ingen bivirkninger. 

Jeg hadde ikke vært redd for å prøve antidepressiva. Tenk så deilig om de hjelper;-) Si fra til legen at du er redd for bivirkninger og avtal litt hyppigere besøk hos hen i oppstarten.

[AnonymBruker]

Antidepressiva av typen SSRI er mest vanlig, og Cipralex er en vanlig variant. Dette fordi den ofte har god effekt. Snakk med legen om bivirkninger, ikke bli redd og ikke niles pakningsvedlegget. Husk også at de fleste bivirkninger går over iløpet av 14 dager, så med mindre det er alvorlige bivirkninger er det vanlig å vente litt før man seponerer. En del bivirkninger kan også gis medisiner mot akkurat i oppstartsfasen dersom du skulle oppleve det. En god dialog med legen din er viktig, stol på han/hennes vurderinger, og masse lykke til med medisinoppstart! 

Anonymkode: 1ef63...2a1

[AnonymBruker]

Takk for flere innspill. Bekymrer meg en del for bivirkninger som enten er slik at jeg ikke merker dem, at de endrer personligheten min til noen jeg egentlig ikke vil være mens jeg på medsiner ikke vil bry meg eller merker det. Og hva om det da ikke forsvinner igjen når jeg slutter?:\ Det skal vel litt til men... På en annen side vet jeg ikke hvorfor jeg bekymrer meg for akkurat dette sånn til å begynne med for jeg liker jo ikke personen jeg er nå heller.

Anonymkode: 099ba...70d

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Mtp. situasjonen min forøvrig har jeg fint lite å tape på å forsøke for å si det sånn. Men det er jo ikke jeg som bestemmer om det er hensiktsmessig eller ikke, det er det jo legen som gjør. 

 

Anonymkode: 099ba...70d

Akkurat det betyr ikke så mye. Leger harlav terskel for å skrive ut AD, selv om noen er deppa fordi de har en uvanlig stressende periode i livet sitt. 

6 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for flere innspill. Bekymrer meg en del for bivirkninger som enten er slik at jeg ikke merker dem, at de endrer personligheten min til noen jeg egentlig ikke vil være mens jeg på medsiner ikke vil bry meg eller merker det. Og hva om det da ikke forsvinner igjen når jeg slutter?:\ Det skal vel litt til men... På en annen side vet jeg ikke hvorfor jeg bekymrer meg for akkurat dette sånn til å begynne med for jeg liker jo ikke personen jeg er nå heller.

Anonymkode: 099ba...70d

Hva er verst? Å møtte leve med bivirkningene, for eks ha lav sexlyst resten av livet, eller forbli deprimert?

Om du kan svare at livet blir bedre selv om du skulle få bivirkninger, så kan du forsøke AD

Anonymkode: 851c6...b91

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det betyr ikke så mye. Leger harlav terskel for å skrive ut AD, selv om noen er deppa fordi de har en uvanlig stressende periode i livet sitt. 

Hva er verst? Å møtte leve med bivirkningene, for eks ha lav sexlyst resten av livet, eller forbli deprimert?

Om du kan svare at livet blir bedre selv om du skulle få bivirkninger, så kan du forsøke AD

Anonymkode: 851c6...b91

Har jo ikke akkurat så høy sexlyst som deprimert heller gitt...
Og mtp. at jeg har vært suicidal siden jeg var barn, og nå nylig har et forsøk bak meg, så har jeg vel fint lite å tape. Jeg bare håper jeg ikke blir en ufyselig person i samme slengen.

Anonymkode: 099ba...70d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Har jo ikke akkurat så høy sexlyst som deprimert heller gitt...
Og mtp. at jeg har vært suicidal siden jeg var barn, og nå nylig har et forsøk bak meg, så har jeg vel fint lite å tape. Jeg bare håper jeg ikke blir en ufyselig person i samme slengen.

Anonymkode: 099ba...70d

Depresjon påvirker hvordan du ser deg selv. Du tenker du ikke har noe å tape, det er vanlig depresjonstenkning. Men hva om du kan bli en person som fungerer slik du er nå? 

Du er ikke selvmordsforsøk eller en person som må ta selvmord, selv om du har historie med det. Du er ike den eprsonen eller de valgene du tok i fortiden. Du kan skape den personen du vil være nå og i fremtiden. Og den personen kan bli en som ønsker å leve, selv om det ikke virker slik fordi depresjonen rakker ned på deg

Anonymkode: 851c6...b91