Ut av et destruktiv forhold

[AnonymBruker]

Jeg vil ut av forholdet til min samboer, han har mishandlet meg i 10 av de 12 årene vi har vært sammen, men jeg klarer ikke å ta steget. Han er nå under behandling å er blitt egentlig den personen jeg alltid har håpet han skulle bli, men jeg hater han å han har ødelagt alt, jeg har fått diagnosen ptsd å depresjon å angst. Pluss at jeg sliter med anorexi, så jeg tørr ikke å bryte ut, jeg er redd jeg ikke vil klare meg, jeg har sjekket ut hvordan jeg skal få ha råd til egen bolig å hvordan  jeg skal klare å forsørge meg å barna, men fikk beskjed om det ville bli tøft for meg å klare meg uten han( uttalelse fra sosionom) 

skulle ønske noen bare kom inn i livet mitt å fikset opp i alt å satt opp budsjett å ordnet med en bolig som jeg kunne leid. Jeg føler meg fanget/fengslet å så utrolig ensom. Jeg har ingen familie, han er alt jeg har. Noen som er i lignende eller har vært i lignende situasjon? Jeg vil egentlig ikke leve lengre, å er så sliten av alt dette. 

Anonymkode: 6331a...71d

[exictence]

[exictence]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 å er blitt egentlig den personen jeg alltid har håpet han skulle bli,

Anonymkode: 6331a...71d

Er han?

Er det fysisk vold?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, exictence skrev:

Er han?

Er det fysisk vold?

Ja han er blitt snill, flink med barna å ingen fysisk eller psykisk( bare få glipp innimellom) vold lengre. Men han har jo på disse årene tatt fra meg vennene mine å familien min å barna mine, jeg får mest sannsynligvis ikke ha de alene pga av min psykiske helse. Å jeg var den engasjerte moren å omsorgsfulle nå klarer jeg ingenting, er som et skadd dyr som venter på det siste stopp. Hi

Anonymkode: 6331a...71d

[exictence]

Noen glipp innimellom med fysisk og psykisk vold? Det er slett ikke godt nok.

[AnonymBruker]

41 minutter siden, exictence skrev:

Noen glipp innimellom med fysisk og psykisk vold? Det er slett ikke godt nok.

Nei, det er ikke det, men det er i mye bedre enn før. Hi 

Anonymkode: 6331a...71d

[AnonymBruker]

Ta kontakt med krisesenter. Der kan du få samtaler og hjelp med det praktiske. Eventuelt kan du også sjekke ut Alternativ til vold. De har også noe opplegg for pårørende. Snakk med nav om den økonomiske situasjonen. 
 

Håper du klarer å komme deg ut. Selv om du har kuttet kontakt med familie og venner kan det også hende de vil være der for deg. Det er ofte at familie og venner tar imot en med åpne armer når folk først klarer å komme seg ut av noe sånt. Lykke til!

Anonymkode: 98608...4a7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du klarer å komme deg ut. Selv om du har kuttet kontakt med familie og venner kan det også hende de vil være der for deg. Det er ofte at familie og venner tar imot en med åpne armer når folk først klarer å komme seg ut av noe sånt. Lykke til!

Anonymkode: 98608...4a7

Dette!
Jeg har mistet kontakten med en av mine søsken pga dens partner.
Jeg håper at den dagen den får styrke til å forlate vedkommende, så kommer den til meg, for jeg er klar til å trå støttende til, det vet jeg resten av familien også gjør. Vi har en stor sorg i at vi har mistet vårt søsken så vi håper vi får denne tilbake når tiden er moden for det. Så kjære ts, kontakt familien din, de er glade i deg enda.

Anonymkode: b8e9f...d28

[AnonymBruker]

Jeg er så deprimert å livet mitt er så ødelagt, barna mine som var alt for meg, jeg klarer ikke å føle så mye for de lengre. Jeg må være et helt forferdelig menneske, jeg bare gråter å klarer ikke ta meg sammen. Jeg var så naiv å trodde at jeg skulle få et godt liv når jeg ble voksen, men alt har bare fortsatt, nå er det ikke foreldre som er slemme men den som liksom skulle ha vært min støtte. Uff dette ble sytete men jeg har det helt grusomt, det er faktisk godt å få det ut anonymt. Hi

Anonymkode: 6331a...71d