«Bestevenner» i barnehagen

[AnonymBruker]

Har en liten en på 3 år som har flere gode venner i bhg, men som har hatt et spesielt nært bånd til en av de. Vi fant på litt forskjellig på ettermiddagstid og helger, men så kom korona, og vi hadde naturligvis mindre kontakt i denne perioden. Når vi kom tilbake i bhg hadde det andre barnet fått en ny «bestevenn», og jeg så barnet mitt ble holdt mer og mer utenfor. Kunne høre samtaler som «Nei, du kan ikke komme på besøk til meg, for i dag skal X komme», «Jeg og X skal leke nå, så du kan ikke bli med» osv. Jeg vet jo at små barn har vanskelig for å inkludere andre, men når moren også hører på uten å si noe så ble jeg litt satt ut for å være helt ærlig 🙊 Barnet mitt ble naturligvis sjalu på den nye bestevennen, men jeg tenker at det er en del av livet, selv om de er så små.. Pga dette har jeg fått et litt annnet syn på denne moren, hvor vi føler oss som en god «nr 2» når hun spør om å avtale noe fordi den andre vennen var opptatt med noe annet, eller jeg kan få en litt rar følelse av å lese lange fb avhandlinger om hvor gode venner de to andre barna har blitt (klarer ikke sette ord på følelsen, men kanskje er jeg litt sjalu på det nære båndet de har fått?). Uansett - er det noen andre som har opplevd noe lignende? Blir sikker mer av dette jo større de blir, bare jeg som synes 3 år er en veldig tidlig alder for å holde andre barn utenfor... Hvordan ville dere forholdt dere til denne moren og barnet som mitt barn ser så opp til? Jeg er ikke bekymret for at barnet mitt blir ensomt, for h*n har flere gode venner i barnehagen 🤗 Jeg synes bare det er vanskelig å forholde meg til de, da jeg ofte ser hvor det ender for mitt barn (såret og lei seg for å ikke få bli med), og det føles så sårt å være vitne til.

Anonymkode: b10c4...60c

[AnonymBruker]

Du ble fryktelig useriøs av dette tegnet 🙊, det passer ikke inn!

Anonymkode: d9cf1...b8b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du ble fryktelig useriøs av dette tegnet 🙊, det passer ikke inn!

Anonymkode: d9cf1...b8b

Takk for tilbakemelding, håper du klarer å se forbi tegnet. 

Anonymkode: b10c4...60c

[Ak90]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en liten en på 3 år som har flere gode venner i bhg, men som har hatt et spesielt nært bånd til en av de. Vi fant på litt forskjellig på ettermiddagstid og helger, men så kom korona, og vi hadde naturligvis mindre kontakt i denne perioden. Når vi kom tilbake i bhg hadde det andre barnet fått en ny «bestevenn», og jeg så barnet mitt ble holdt mer og mer utenfor. Kunne høre samtaler som «Nei, du kan ikke komme på besøk til meg, for i dag skal X komme», «Jeg og X skal leke nå, så du kan ikke bli med» osv. Jeg vet jo at små barn har vanskelig for å inkludere andre, men når moren også hører på uten å si noe så ble jeg litt satt ut for å være helt ærlig 🙊 Barnet mitt ble naturligvis sjalu på den nye bestevennen, men jeg tenker at det er en del av livet, selv om de er så små.. Pga dette har jeg fått et litt annnet syn på denne moren, hvor vi føler oss som en god «nr 2» når hun spør om å avtale noe fordi den andre vennen var opptatt med noe annet, eller jeg kan få en litt rar følelse av å lese lange fb avhandlinger om hvor gode venner de to andre barna har blitt (klarer ikke sette ord på følelsen, men kanskje er jeg litt sjalu på det nære båndet de har fått?). Uansett - er det noen andre som har opplevd noe lignende? Blir sikker mer av dette jo større de blir, bare jeg som synes 3 år er en veldig tidlig alder for å holde andre barn utenfor... Hvordan ville dere forholdt dere til denne moren og barnet som mitt barn ser så opp til? Jeg er ikke bekymret for at barnet mitt blir ensomt, for h*n har flere gode venner i barnehagen 🤗 Jeg synes bare det er vanskelig å forholde meg til de, da jeg ofte ser hvor det ender for mitt barn (såret og lei seg for å ikke få bli med), og det føles så sårt å være vitne til.

Anonymkode: b10c4...60c

Jeg kan ofte få samme følelse som deg, men jeg prøver å skjule det for barnet og fokusere på andre ting. Eks: « så heldig du er som lekte med Per i dag!» 

Prøver å gjøre denne «bestevennen» litt mindre viktig og finne på ting med andre. 

[AnonymBruker]

Takk for svar, @Ak90! Det er godt å lese at jeg ikke er alene om denne følelsen, at det er normalt. 

Anonymkode: b10c4...60c

[AnonymBruker]

Er mye utestenging på avdelingen til sønnen min på snart 3. Altså blant 2-3 åringene. Han ble plutselig veldig opptatt av hvem som var bestevenner og ikke, og hvem om fikk være med hvem. Da var det et par jenter som styrte og bestemte veldig. Jeg syntes det var litt ubehagelig i starten, men det har gått seg til. Tenker det er en fase, og flere vil det bli. Viktigste er å gjøre barna trygge på seg selv, og vise at det er andre muligheter.

Ikke tenk at dere er nr.2, det kan også fort snu.

Anonymkode: a3715...24f

[AnonymBruker]

Ikke opplevd akkurat det samme, men i vår bhg har hele avdelingen blitt veldig opptatt av "bestevenner", du kan være bestevennen min i dag, nei, i dag er hn bestevennen min, osv. I samarbeid med bhg har vi foreldre og de ansatte blitt bevisst på dette og vi poengterer alltid at det går an å ha flere bestevenner, ikke bare én. At de kan leke i lag sammen, og at Per kan være bestevenn på lik linje som Kari. At de er bestevenner på hver sin måte, slik at ikke "tittelen" blir kun forbeholdt til et barn. Samtidig går det an at Kari og Per leker med Lego, og at du  ikke alltid trenger å være med på alt, kanskje du heller kan være med dem når de leker med biler, siden du liker det bedre? Kanskje du kan prøve det? Evt snakk med bhg og hør om det er et problem, og at de kan ta det opp på foreldremøte i august feks. på generelt grunnlag. 

Anonymkode: 2e755...58b

[AnonymBruker]

Lange facebook-avhandlinger om hvor gode venner treåringene har blitt? Serriøst? 😂

Ville prøvd å ta initiativ til å leke med de andre ungene også. Skjønner deg veldig godt. Men slik er det dessverre.  Dumt moren ikke reagerte når det ble sagt foran dere. Nå blir det jo sommerferie så kanskje ting endrer seg over sommeren?

Anonymkode: f5b33...575

[AnonymBruker]

Tilfeller du beskriver høres jo helt ekstremt ut - mødrene skriver om småbarns vennskap på facebook? Rare greier. 
 

Hos min 3-årige gutt er det litt samme tendenser. De har blitt veldig opptatt av «bestevenner» (jeg tror egentlig ikke de vet hva begrepet innebærer) og å bli med hverandre hjem. Jeg tror også de holder hverandre litt utenfor, hvertfall kan min si ting som «I dag ville A og jeg være i fred så da fikk ikke B være med». 
Jeg er veldig bevisst på dette, og bruker det som en mulighet til å snakke om vennskap, utenforskap og hvordan man blir lei seg når man ikke får være med - noen ganger er det jo han som blir holdt utenfor. Regner med det sakte, men sikkert glir over, tror barnehagen er bevisste på det og ellers tenker jeg litt at sånn er faktisk livet og det er greit at han får øvd seg litt nå og at vi har noen fine samtaler om det, for livet kan by på langt verre ting🤷🏻‍♀️
Selv om det gjør vondt for mor😩

Anonymkode: 36f5e...b54

[Lysistrata]

Jeg skjønner at du føler det sånn. Corona-våren med sine «velg 1-2 faste lekevenner»-regler har nok ført til en del endringer i barns nære relasjoner seg imellom. Ting har vært veldig foreldrestyrt, spesielt for de minste barna. Og enkelte foreldre har nok også «posisjonert» seg når det gjelder valg av lekevenner. 
 

Her i huset har vi voksne for eksempel sett på nedstengningen som en gylden mulighet til å hjelpe barnet å «kvitte seg med» en dårlig venn (voldelig oppførsel, lite grenser, manipulerende, kontrollerende), fordi denne har fått vårt barn til å føle seg lite verdt, ubrukelig, dum osv, samtidig som relasjonen har vært vanskelig for barnet å slippe unna i hverdagen. Vi hjalp barnet å fokusere på 2 andre gode venner som tilfeldigvis heller ikke har det godt med dette andre barnet - og vips, da samfunnet åpnet igjen hadde vi en trygg og sikker unge som glatt ber dette andre barnet ryke og reise når det prøver seg med unotene sine. 
 

Nå sier ikke jeg at det ligger noe slikt bak at dere er blitt «nr 2»; det kan være alt fra tilfeldigheter til helt urelaterte praktiske hensyn. Kanskje foreldrene trives bedre sammen, f.eks? 🤷🏼‍♀️ 
 

Men corona-våren har helt klart gitt foreldre en større kontroll over barnas relasjoner enn vi vanligvis har. 

[AnonymBruker]

Skal han over på stor base til høsten? Jeg opplevde at vennskap ble omrokkert da barna flyttet over. Ellers har ikke så små barn «bestevenner». Små barn leker med de barna som er i nærheten. Først når de blir større får de ekte vennskap. Dette er det bare å ta med knusende ro. Når de starter på skolen vil det bli nye vennskap igjen.

Anonymkode: 5464e...157

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lysistrata skrev:

Jeg skjønner at du føler det sånn. Corona-våren med sine «velg 1-2 faste lekevenner»-regler har nok ført til en del endringer i barns nære relasjoner seg imellom. Ting har vært veldig foreldrestyrt, spesielt for de minste barna. Og enkelte foreldre har nok også «posisjonert» seg når det gjelder valg av lekevenner. 
 

Her i huset har vi voksne for eksempel sett på nedstengningen som en gylden mulighet til å hjelpe barnet å «kvitte seg med» en dårlig venn (voldelig oppførsel, lite grenser, manipulerende, kontrollerende), fordi denne har fått vårt barn til å føle seg lite verdt, ubrukelig, dum osv, samtidig som relasjonen har vært vanskelig for barnet å slippe unna i hverdagen. Vi hjalp barnet å fokusere på 2 andre gode venner som tilfeldigvis heller ikke har det godt med dette andre barnet - og vips, da samfunnet åpnet igjen hadde vi en trygg og sikker unge som glatt ber dette andre barnet ryke og reise når det prøver seg med unotene sine. 
 

Nå sier ikke jeg at det ligger noe slikt bak at dere er blitt «nr 2»; det kan være alt fra tilfeldigheter til helt urelaterte praktiske hensyn. Kanskje foreldrene trives bedre sammen, f.eks? 🤷🏼‍♀️ 
 

Men corona-våren har helt klart gitt foreldre en større kontroll over barnas relasjoner enn vi vanligvis har. 

Her er du inne på noe. Vi har selv en utvalgt lekevenn.. har tenkt på de barna med sosiale utfordringer i bhg som ikke har hatt noen lekevenner utenfor bhg..

Anonymkode: 5464e...157

[GammelKaktus]

Jeg tenker og at det er nok de voksne som går godt sammen og da blir det veldig lett å avtale noe sammen. Merkverdig at de føler for å utbrodere om dette på facebook.

 

[AnonymBruker]

Er så små barn på besøk hos hverandre?

Min datter er litt over 2 1/2 år. Hun har 2-3 venner i barnehagen som hun prater mye om, og tydeligvis leker mye med. Men det har enda ikke vært snakk om å invitere noen hjem hit og hun har heller ikke blitt invitert til noen andre. Om de andre treffes utenom barnehagetiden aner jeg ingenting om. 

Anonymkode: d13e0...4f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er så små barn på besøk hos hverandre?

Min datter er litt over 2 1/2 år. Hun har 2-3 venner i barnehagen som hun prater mye om, og tydeligvis leker mye med. Men det har enda ikke vært snakk om å invitere noen hjem hit og hun har heller ikke blitt invitert til noen andre. Om de andre treffes utenom barnehagetiden aner jeg ingenting om. 

Anonymkode: d13e0...4f4

Her møtes 2-3-åringer for korte besøk. Møtes mest utendørs for lek da. Bor i en gate med «halve bhg» så det lekes mye utenfor bhg.

Anonymkode: 5464e...157

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er så små barn på besøk hos hverandre?

Min datter er litt over 2 1/2 år. Hun har 2-3 venner i barnehagen som hun prater mye om, og tydeligvis leker mye med. Men det har enda ikke vært snakk om å invitere noen hjem hit og hun har heller ikke blitt invitert til noen andre. Om de andre treffes utenom barnehagetiden aner jeg ingenting om. 

Anonymkode: d13e0...4f4

Det kommer vel an på barna, tenker jeg. Lille her hadde iallfall venner med hjem fra tre-fire måneder før hun fylte tre år. Det svar stor stas; vi serverte middagspannekaker og frukt, og badet i sprederen f.eks. 
 

Men det var mange i bhg som ikke var så ivrige på den tiden - ta det som det kommer  

Anonymkode: 79b9d...1b4

[AnonymBruker]

Noen foreldre er veldig «på» med å spleise barna og bli kjent med foreldrene, allerede fra 2-3 årsalder. De foreldrene som klikker godt møtes naturlig nok mer utenfor barnehagen. Har flere av disse på vår avdeling. Vårt barn er av den sosiale typen og har mange lekevenner i barnehagen og møter disse av og til på fritiden også. Jeg derimot hater å bli «spleiset» med andre foreldre😏

Anonymkode: e1924...582