Aspergers og dating

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 30 som har aspergers. Dette er ikke noe som vises utad, og til og med min egen familie, mine søsken som jeg vokste opp med, var uvitende om dette inntil nylig (da jeg fortalte dem om det). Jeg er ikke spesielt sosial av meg, og synes det å omgås folk er slitsomt i lengden. Jeg kan selvsagt ha det gøy med folk, men etter et par timer så trenger jeg gjerne en pause/alenetid. Går det lengre enn det, så blir jeg dårligere på å oppføre meg "normalt". Jeg kan ramle ut av samtaler, le på feil tidspunkt osv, men ikke nok til at folk merker at jeg er "rar". Jeg er selvstendig næringsdrivende og jobber hjemmefra, fordi å jobbe rundt andre mennesker gjør meg så utmattet at jeg faller inn i depresjoner. Så lenge jeg har mulighet til å kontrollere egen hverdag, så holder depresjonen seg unna. Jeg har mine feil og mangler, men synes selv jeg har tatt nødvendige steg for å ha et godt liv. Jeg kjenner meg selv godt og har god selvfølelse. Jeg er veldig bevisst på hvor viktig det er å se det positive i alt, og har jobbet hardt for å ha et godt liv- og jeg har et godt liv. Jeg har skapt min egen lykke med meg selv og mine dyr. Jeg er aktiv hver dag med gåtur/joggetur, og tar ofte en tur på fjellet. Jeg har reist mye. Jeg leser bøker og jobber hele tiden med å utvide mitt perspektiv og viten om verdenssaker.

Mitt spørsmål er vel egentlig hvordan menn tenker om å være med en kvinne som meg? Jeg har det veldig godt med meg selv og er fornøyd alene, men tenker at det hadde vært veldig godt å ha noen å dele livet med også. Vil menn synes det er greit om jeg ønsker litt alenetid uten en "god" grunn? Vil menn synes det er greit at jeg gjerne blir med på familiemiddag, men ikke nødvendigvis ønsker å bli så lenge siden det tar mye energi fra min side? Jeg blir som sagt deprimert om jeg blir utbrent, og selv om jeg har lært meg hvordan jeg skal takle depresjon og komme meg ut av det så fort som mulig, så er det beste for meg å unngå det. Det betyr at jeg unngår å være sosial nå og da, når jeg kjenner at det blir litt mye. For meg fungerer det veldig bra. Hvor godt vil det fungere meg en kjæreste/samboer som må ta hensyn til dette? Noen tanker?

Anonymkode: cf946...18c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mann, men har lyst til å spørre rundt dette med fysisk kontakt. Hvordan fungerer det for deg? Mange Aspergere har problemer med å bli tatt på, er ikke helt fortrolig med fysisk kontakt. Jeg kan se for meg at det kan bli et problem i et forhold. Det vil merkes om fysisk kontakt er et ork som du helst ønsker å unnslippe, og det kan være ødeleggende.

Det er mange som har behov for alenetid, og som ikke er spesielt sosiale av seg, så der tror jeg du lett kan finne en som passer sammen med deg. Men det er viktig å være ærlig fra første stund, slik at begge vet hva de går til, og at det er akseptert av begge. Det kan også bli et problem om du er veldig rigid, og må ha alt på din måte.

Jeg har en venn som har Asperger, men som jeg nå dessverre ser sjelden. Han er veldig konfliktsky, noe som førte til at han stakk av om det oppsto en situasjon eller problemstilling han ikke klarte å forholde seg til. Da ble han bare borte i lang tid. Han er også opptatt av at alt må være "perfekt", er en skikkelig perfeksjonist, som irriterer seg om noen ikke lever opp til de høye forventningene hans. Bortsett fra disse tingene er han en veldig snill person.

Anonymkode: 3b046...0fa

[MarieLo]

Vet ikke hva menn tenker om deg så jeg kan ikke svare på det.

Men det jeg kan si er å være introvert har ingenting med asberger å gjøre.

At man blir sliten av å være sosial og trenger tid alene for å lade opp igjen er helt normalt for introverte.

Å le på feile tidspunkter og skjule hvordan du egentlig er, eller bare ikke være naturlig og le når enn man vil, har med asberger å gjøre.

Eller det kan være du bare er sjenert for den del, jeg er ikke sikker på det ene eller det andre. 

Mange blir feildiagnosert med autisme når de egentlig ikke forstår hva som foregår, så de bare finner likhetstrekk fra noe de har fra før av og overbeviser seg om at det er det samme.

[AnonymBruker]

Egentid høres perfekt ut. 
 

Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Og til det med aspergers så er det en svensk studie som viste at nesten halvparten ish vokste av seg symptomene. Spesielt guttene gjorde store skritt da de kom i forhold å lærte seg de mekanismene som de ikke forsto først. (mange år siden jeg leste den så jeg husker ikke eksakte tall men den finnes sikkert på nett et sted)

Hadde svipet teksten din til høyere lenge før mye annet da jeg får inntrykk av at du er i kontakt med deg selv. Slutt å la et ord på et ark ha noe og si:)

Anonymkode: a5277...e86