Unge mer stakkarslige i dag?

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år selv og erfarer at mange av de som er 25-15 år yngre enn meg er så tafatte, hjelpeløse og stakkarslige i dag. Selvfølgelig ikke alle, ikke flertallet heller, men mange flere enn i min generasjon og eldre enn meg. 

Opplever det som at mange blir dullet med og blir behandlet som barn lenge etter myndighetsalder. Mange er skjøre og fikser ikke helt vanlige ting som jobb og skole. Det virker som en generasjon med mange svaklige pyser. For noen generasjoner siden var det vanlig å jobbe fra slutten av tenåra, man stiftet familie tidlig, de tok og måtte ta ansvar for seg selv. Nå er det kjempemange som ikke takler å fullføre vgs engang, langt mindre jobbe. 

Kan det være at det er for lett i dag å sluntre unna, for lett å overleve ved hjelp av andre (foreldre/ nav) - man MÅ ikke ta ansvar?

Jeg mener ikke at ting nødvendigvis var bedre før, for lett i dag osv, men noe nå jo ha skjedd..?

 

Jeg er ihvertfall sikker på at en del unge blir dullet for mye med og oppdras til lite selvstendige individer, som arbeidsgiver har jeg f eks opplevd at foreldre kommer og søker jobb på vegne av voksne barn,  snakker på vegne av dem osv. 

Anonymkode: 40e40...c02

[AnonymBruker]

Tror ikke det er det at det er lettere å 'sluntre unna'. Ungdommer står ovenfor mye press i dag som ikke fantes før. Med sosiale medier for eksempel så er det mye mere synlige hvem som er populære. Det tar på på en måte som mange voksne ikke skjønner. 

Jeg tror i hvert fall dette har utslag som gjør at flere og flere sliter psykisk, noe som resulterer i at man trenger mere støtte rundt seg. 

Anonymkode: 7de44...4e5

[SoWhat?]

Jeg syns nordmenn skiller seg negativt ut her ja, for folk blir liksom "aldri" voksne! Forventer og krever hjelp fra foreldre til langt etter myndighetsalder. Så jeg er enig i akkurat dette. Det er ikke sånn i andre land altså. 

[whookanova]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det er det at det er lettere å 'sluntre unna'. Ungdommer står ovenfor mye press i dag som ikke fantes før. Med sosiale medier for eksempel så er det mye mere synlige hvem som er populære. Det tar på på en måte som mange voksne ikke skjønner. 

Jeg tror i hvert fall dette har utslag som gjør at flere og flere sliter psykisk, noe som resulterer i at man trenger mere støtte rundt seg. 

Anonymkode: 7de44...4e5

Riktig, har følt meg som dum og entaper hele livet. Rett og slett for selv familien min vet at jeg er en taper og at jeg alltid har vært det, Facebook sier jo det...så det gjør noe med selvbildet ditt, rett og slett en mye vanskelig verden å vokse opp i.

[AnonymBruker]

Majoriteten av unge i dag er alt for skjermet. De er jo nesten aldri på "selvstyr", noe som gjør at de ikke lærer å håndtere samhandling, problemer osv. selv. Det er ikke sunt å alltid ha voksne i nærheten.

Anonymkode: c1399...bca

[SoWhat?]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det er det at det er lettere å 'sluntre unna'. Ungdommer står ovenfor mye press i dag som ikke fantes før. Med sosiale medier for eksempel så er det mye mere synlige hvem som er populære. Det tar på på en måte som mange voksne ikke skjønner. 

Jeg tror i hvert fall dette har utslag som gjør at flere og flere sliter psykisk, noe som resulterer i at man trenger mere støtte rundt seg. 

Anonymkode: 7de44...4e5

Enig i at de unge har mer press på seg. Sier ikke at det er lett å være ung, men det har heller aldri vært bare lett. Foreldre må skjerpe seg og lære barn om hva som er sunne forbilder osv  

Men når voksne er helt opphengt i overfladiske bloggere bla selv så.... da blir det ikke lett. 

[youcancallmejune]

Jeg vet om flere damer på 40+ enn ungdommer som er stakkarslige, svake og hjelpeløse. De orker ikke, gidder ikke, vil ikke. Det er for slitsomt å jobbe heltid, eller for slitsomt å jobbe i det hele tatt. De vil helst bare ha fri og bruke dagene på shopping og kafébesøk. Jeg synes det er bra tak i de unge nå.

[SoWhat?]

Akkurat nå, youcancallmejune skrev:

Jeg vet om flere damer på 40+ enn ungdommer som er stakkarslige, svake og hjelpeløse. De orker ikke, gidder ikke, vil ikke. Det er for slitsomt å jobbe heltid, eller for slitsomt å jobbe i det hele tatt. De vil helst bare ha fri og bruke dagene på shopping og kafébesøk. Jeg synes det er bra tak i de unge nå.

Er det normalt at de på 40 er sånn mener du? Eller snakker du om miljø og kultur nå? Hm.. 

[youcancallmejune]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Er det normalt at de på 40 er sånn mener du? Eller snakker du om miljø og kultur nå? Hm.. 

Jeg konstaterer bare at jeg ser langt flere middelaldrende damer enn ungdommer som er sånn. Jeg vet ikke om det er mange nok av dem til at det kan kalles normalt.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, SoWhat? said:

Jeg syns nordmenn skiller seg negativt ut her ja, for folk blir liksom "aldri" voksne! Forventer og krever hjelp fra foreldre til langt etter myndighetsalder. Så jeg er enig i akkurat dette. Det er ikke sånn i andre land altså. 

Spesielt å lese fra en italiener. Bor ikke italienske menn og blir dullet med av mamma og pappa godt opp i 30-årene?

Anonymkode: 48796...089

[AnonymBruker]

Tror nok at den store forskjellen på den litt «eldre» generasjonen og denne er at arbeidsmarkedet nå er veldig fult, man skal helst ha masse arbeidserfaring og fullført utdanning for å i det hele tatt kunne få seg jobb. Noe som gjør at flere blir hjemme og kommer seg senere ut i arbeid. Det er konkurranse om lærlingplasser, og skyhøye karakterkrav for å kunne studere. Det kommer alltid nye og flere krav for å kunne studere diverse studier. Denne generasjonen vokser også opp med sosiale medier, noe som gjør det vanskelig for mange. Det er mye kroppspress, nettmobbing, press på å ha «likes» osv. Det har også blitt mer åpent rundt det å ha psykiske diagnoser enn det var tidligere. Så alt i alt føles det nok ut som at denne generasjonen er mer «late» enn tidligere, men sannheten er jo at ting forandrer seg og det er mer krav nå enn det har vært før.

Anonymkode: e805f...a59

[SoWhat?]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt å lese fra en italiener. Bor ikke italienske menn og blir dullet med av mamma og pappa godt opp i 30-årene?

Anonymkode: 48796...089

Menn blir dullet med i det store og hele dessverre, men det går framover i Italia også... Men jobber eller går på skole som ung. Og de gifter seg jo som regel. Vet ikke hvorfor du tror der er vanlig som du beskriver det? 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, SoWhat? said:

Jeg syns nordmenn skiller seg negativt ut her ja, for folk blir liksom "aldri" voksne! Forventer og krever hjelp fra foreldre til langt etter myndighetsalder. Så jeg er enig i akkurat dette. Det er ikke sånn i andre land altså. 

Har inntrykk av at familien er langt viktigere og preger folk liv i mye større grad i muslimske kulturer. Det er mye snakk om brødere, onkler og tanter.

 

Anonymkode: 0a620...b73

[AnonymBruker]

1 hour ago, SoWhat? said:

Menn blir dullet med i det store og hele dessverre, men det går framover i Italia også... Men jobber eller går på skole som ung. Og de gifter seg jo som regel. Vet ikke hvorfor du tror der er vanlig som du beskriver det? 

Fordi jeg bodde noen år i Milano. Det er en helt annen "interdependence" der enn her. Storfamiliekultur. Her er det mer sånn at straks du skal begynne på studier etter videregående skole er det rett ut hjemmefra. Men ung voksen fasen varer lenger her enn mange andre steder, kanskje. 

Anonymkode: 48796...089

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg bodde noen år i Milano. Det er en helt annen "interdependence" der enn her. Storfamiliekultur. Her er det mer sånn at straks du skal begynne på studier etter videregående skole er det rett ut hjemmefra. Men ung voksen fasen varer lenger her enn mange andre steder, kanskje. 

Anonymkode: 48796...089

Ja, det er mer storfamilie, men respekten og modenheten er likevel annerledes. Det må du jo være enig i? En italiensk ung voksen har fremdeles respekt for foreldre, og det er en selvfølge at de hjelper til hjemme! Samspillet er annerledes, mens i Norge er man barn så lenge! Til man er 30 liksom...

[Gjest Varg Veum]

Tidene forandrer seg. I dag er det et helt annet samfunn. Som ungdom eller ung voksen står man nå ovenfor andre utfordringer enn det man gjorde tidligere. På noen områder er det en fordel å være ung i 2020, men på andre områder kan det være mer ufordelaktig. Den teknologiske og materielle oppsvingen har ført med seg mye bra, men laget også en rekke nye problemstillinger. 

[AnonymBruker]

jepp. dagens ungdommer å voksne blir faktisk dullet med å behandlet som de er mindreårige, de blir gjort alt for. laget mat til, bor hjemme, får penger av foreldrene selv om de er over 20.  selv er jeg 18, å skal flytte hjemmefra om noen uker på hybel fordi foreldrene mine sier jeg er myndig   

Anonymkode: a6e74...3a3

[Sursøtsaus]

 

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40 år selv og erfarer at mange av de som er 25-15 år yngre enn meg er så tafatte, hjelpeløse og stakkarslige i dag. Selvfølgelig ikke alle, ikke flertallet heller, men mange flere enn i min generasjon og eldre enn meg. 

Opplever det som at mange blir dullet med og blir behandlet som barn lenge etter myndighetsalder. Mange er skjøre og fikser ikke helt vanlige ting som jobb og skole. Det virker som en generasjon med mange svaklige pyser. For noen generasjoner siden var det vanlig å jobbe fra slutten av tenåra, man stiftet familie tidlig, de tok og måtte ta ansvar for seg selv. Nå er det kjempemange som ikke takler å fullføre vgs engang, langt mindre jobbe. 

Kan det være at det er for lett i dag å sluntre unna, for lett å overleve ved hjelp av andre (foreldre/ nav) - man MÅ ikke ta ansvar?

Jeg mener ikke at ting nødvendigvis var bedre før, for lett i dag osv, men noe nå jo ha skjedd..?

 

Jeg er ihvertfall sikker på at en del unge blir dullet for mye med og oppdras til lite selvstendige individer, som arbeidsgiver har jeg f eks opplevd at foreldre kommer og søker jobb på vegne av voksne barn,  snakker på vegne av dem osv. 

Anonymkode: 40e40...c02

Jeg sitter med helt annet inntrykk men det er kanskje fordi jeg tilhører den generasjonen du sikter til. Jeg er født i 95 og jeg synes både de på min alder og de yngre er mye mer engasjert i det som foregår i verden i dag og tar mye mer ansvar. De deltar i debatter, etablerer og jobber for frivillige organisasjoner og har en mye større bevissthet for omgivelsene enn før. Mange er med på frivillig arbeid, deltar i politiske arrangementer og mange er med i ungdomspartier. NRK meldte senest i vår at det er rekordtall på unge søkere på høyre utdanning, flere tar videreutdanning etter bachelor og mange er i arbeid fra midten av tenårene og ut studiene før de får seg en mer etablert stilling. Hører derimot mange eldre rakke ned på ungdom som engasjerer seg, kommer med slengbemerkninger om at de er for unge og dumme, og blir latteliggjort fordi de ikke følger de normene som eksisterte før. 

[AnonymBruker]

Ikke så rart når barna aldri får være alene og gjøre spik lenger. De får ikke testet egne grenser og sett hvor gøy det er å ikke har foreldrene rundt seg til å ta støyen hele tiden. Når mamma og pappa ordner opp ser man ikke hvilket ansvar de har eller hva de utfører for sine barn. Hvor ofte ser du unger uten følge av voksne i dag? 

Anonymkode: 0201c...887

[AnonymBruker]

Men hvem er det som lar ungdommen oppføre seg slik, da? Hvem er det som syr puter under armene på dem og forhindrer dem i å oppnå selvstendighet?

Jo, det er jo foreldrene. Folk født på 1970-tallet, som selv vokste opp med stor frihet og selvstendighet. Mens mor og far var på arbeid, fagforeningsmøte, møte i syklubben, hobbytreff eller hva nå enn de drev med, var barna ute og lekte på egenhånd og erfarte verden. Foreldrene var gjerne så opptatt med sitt at de ikke nødvendigvis la merke til alt som foregikk i barnas verden. Kanskje synes noen av disse barna av 70-tallet at den oppdragelsen og barndommen de selv hadde ikke var god nok, og bestemte seg for å gjøre tvert motsatt med sine barn? Jeg vet ikke, selv er jeg veldig takknemlig og fornøyd med min oppvekst og har forsøkt så godt jeg kan å gi mine barn tilnærmet den samme typen oppvekst. Mine barn er ikke voksne enda, så jeg vet ikke hva de selv synes om oppveksten sin, men de har gitt uttrykk for at de er glade for at vi foreldre ikke frarøver dem muligheten til å gå på trynet og få egne erfaringer. Jeg håper de fremdeles vil være like positive når de selv blir voksne og en dag kanskje får egne barn. 

Anonymkode: 93123...923