Ferie med svigers, ventil...

[AnonymBruker]

Bare litt frustrasjon over ferie med svigers.. jeg ser dem to ganger i året. Svigermor er hyggelig mot meg, selv om jeg synes hun kan være litt nedlatende mot samboeren min iblant. Samboeren min er den snille, selvstendige og flinke av søsknene - søsknene er mye mer bortskjemt, krevende, og urettferdige enn samboeren min. De får servert mat hele tiden, mens samboeren min ofte må lage til dem. Det er litt vondt å se, og jeg blir litt lei meg, fordi alle krever noe av samboeren min, og flere av dem kan snakke litt stygt og være frekke mot henne iblant. Hun reagerer ikke så mye på det selv, og når de får sine krise- eller sinneutbrudd, så preller det bare av henne. Hun er vant til det, og tar det på kappen "det er bare sånn de er" osv. Svigerfar kan også være hyggelig, og vil finne på ting med oss, men han kommanderer samboeren min mye, kan iblant kjefte for ting som ikke er hennes, men hans feil, osv. Han er en alkoholiker, og har sine ting. Jeg synes det er så vanskelig, for dette er andre gang jeg møter dem, og jeg vet ikke hvor mye jeg skal si ifra på hennes vegne. Hadde hun virkelig blitt lei seg npr de snakker nedlatende til henne så burde jeg ihvertfall sagt fra, men hun tenker de enten bare tuller eller så bryr hun seg ikke. Jeg derimot føler at hun burde sette seg mer i selvrespekt ved å ikke la seg tråkke på, men hun vil bare ha fred og liker å være snill mot folk. Hun er bare så mye bedre enn alle dem, så mye "større" synes jeg, og er litt vanskelig å se den jeg elsker bli litt urettferdig behandlet. Føler verden er urettferdig iblant. Jeg på min side blir veldig usikker av både svigermor og den ene søsteren hennes. Sier lite og føler meg litt awkward.  Alt er litt ubehagelig. Men skal heldigvis ikke være med dem i fem uker, bare fem dager, og jeg ser dem jo sjeldent.. og dette betyr mye for samboeren min. Men er ikke alltid lett med svigerfamilie ...

Anonymkode: 3ef10...a72

[Highhopes]

Litt usikker på hva du lurer på? 

Men høres lurt ut å ikke være med dem mer enn fem dager... Vi har vel alle vårt med svigers, i større eller mindre grad. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Highhopes said:

Litt usikker på hva du lurer på? 

Men høres lurt ut å ikke være med dem mer enn fem dager... Vi har vel alle vårt med svigers, i større eller mindre grad. 

Nå skriver TS "ventil" i overskriften, så det er vel dét dette er. Noen ganger ber ikke folk om råd, men det kan være godt å lufte sine frustrasjoner for det.

TS, din samboers familie høres mye ut som min egen familie, og jeg var den som ble hakket på og utnyttet. Prøvde jeg å si fra eller hevde meg selv ble de bare verre. Jeg var temmelig kuet av dem, men det var først når andre folk sa ærlig til meg hva de syntes om oppførselen deres, at jeg torte å tenke det samme. Det tok likevel en del tid før jeg ville innse at de ikke var greie mot meg, men etterhvert lærte jeg meg å ha minimalt med kontakt med familie. Til slutt kuttet jeg kontakten fullstendig og har ikke angret. men det er leit å ikke ha en familie som fungerer.

Jeg mener ikke å si at dere skal bryte helt med din samboers familie, men det høres likevel ut som det er lurt å holde kontakten til et minimum. Til syvende og sist er det din samboer som må ta et evt. valg der, og da er det veldig bra at du støtter henne og unner henne å ha det godt.

Anonymkode: 22a7d...aa9

[AnonymBruker]

Med en alkoholisert far er hun sikkert vant til å ta ekstra ansvar hjemme, og godta kjefting. Og bli tatt for gitt av utakknemlige søsken og foreldre.

Anonymkode: 4588a...7b2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare litt frustrasjon over ferie med svigers.. jeg ser dem to ganger i året. Svigermor er hyggelig mot meg, selv om jeg synes hun kan være litt nedlatende mot samboeren min iblant. Samboeren min er den snille, selvstendige og flinke av søsknene - søsknene er mye mer bortskjemt, krevende, og urettferdige enn samboeren min. De får servert mat hele tiden, mens samboeren min ofte må lage til dem. Det er litt vondt å se, og jeg blir litt lei meg, fordi alle krever noe av samboeren min, og flere av dem kan snakke litt stygt og være frekke mot henne iblant. Hun reagerer ikke så mye på det selv, og når de får sine krise- eller sinneutbrudd, så preller det bare av henne. Hun er vant til det, og tar det på kappen "det er bare sånn de er" osv. Svigerfar kan også være hyggelig, og vil finne på ting med oss, men han kommanderer samboeren min mye, kan iblant kjefte for ting som ikke er hennes, men hans feil, osv. Han er en alkoholiker, og har sine ting. Jeg synes det er så vanskelig, for dette er andre gang jeg møter dem, og jeg vet ikke hvor mye jeg skal si ifra på hennes vegne. Hadde hun virkelig blitt lei seg npr de snakker nedlatende til henne så burde jeg ihvertfall sagt fra, men hun tenker de enten bare tuller eller så bryr hun seg ikke. Jeg derimot føler at hun burde sette seg mer i selvrespekt ved å ikke la seg tråkke på, men hun vil bare ha fred og liker å være snill mot folk. Hun er bare så mye bedre enn alle dem, så mye "større" synes jeg, og er litt vanskelig å se den jeg elsker bli litt urettferdig behandlet. Føler verden er urettferdig iblant. Jeg på min side blir veldig usikker av både svigermor og den ene søsteren hennes. Sier lite og føler meg litt awkward.  Alt er litt ubehagelig. Men skal heldigvis ikke være med dem i fem uker, bare fem dager, og jeg ser dem jo sjeldent.. og dette betyr mye for samboeren min. Men er ikke alltid lett med svigerfamilie ...

Anonymkode: 3ef10...a72

Snakk med henne, si at du ser at de behandler henne forferdelig dårlig. Bare at hun blir sett av deg på den måten kan hjelpe henne til å sette ned foten mer. Ja, men godtar mye av egen familie, du må lære henne å ikke godta alt dette. 

Jeg har selv sett hvordan alle i slekta utnytter faren min, uten at de noen gang hjelper han tilbake. Jeg har bedt han om å øve på å si nei, se hva han får igjen osv. Da har det faktisk blitt lettere for han. 

Anonymkode: 1da9b...689

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. 

Nå er jeg hjemme, og jeg må si jeg nesten føler meg litt nedbrutt etter ferien. Føler at verden kan være så urettferdig iblant. 

Jeg har snakket med samboeren min om det, og hun er enig i noe av det jeg sier og ser, men sier samtidig at ting er bare sånn, og at hun ønsker å fokusere på deg positive. Og det er jo mye positivt ved familien også. Hun er vant til at ting er som de er. Så samtidig at hun satte ned foten en gang i løpet av ferien, og da ble den ene søsteren hennes veldig sint.. Men jeg syntes det var bra at hun sa ifra. 

Det verste synes jeg er å se hvor mye svigermor forskjellsbehandler de søsknene. Hun gjør alt for søstrene hennes, som krever, mens hun bare kommanderer samboeren min til å gjøre ting. Kjefter hvis hun gjør noe feil. Mens de andre to syr a puter under armene hennes. 

Den ene søsteren hennes slenger også mye dritt til samboeren min.. jeg føler at jeg generelt tolererer mye, og litt erting eller vennlig mobbing kan bare være litt morsomt og sånn det er med søsken. Men hun søsteren er så nedlatende hele tiden. Hvis samboeren min sier noe skal hun kverrulere på alt hun sier. Sier at hun kommer til å bli en dårlig mor, fordi hun er så aktiv av seg og ikke har ro i kroppen (hun er aktiv, men har mye ro i kroppen også). Jeg synes dette er frekt å si, da vi skal bli foreldre sammen. Samboeren min lager mat til henne, gir henne komplimenter, og er bare hyggelig mot henne. Mens hun svarer med kritikk og utakknemlighet og bare klager. Jeg blir sint, men det verste er at jeg blir så lei meg. Og det verste er vel at det virker som om det bare skal være sånn.. ingen sier noe, ingen reagerer på noe. Får meg til å lure på om det er jeg som er var og sår for ting.. men jeg må bare huske på at det ikke er det. Det jeg ser er jo reelt. Det er nok bare de som er så vant til å være sånn med hverandre. 

 

Anonymkode: 3ef10...a72

[AnonymBruker]

Er det diagnoser på søsteren eller er det en inngrodd greie å hakke på kona di? Du kan jo forsvare henne. Spør søsteren hva mener du? Hva sa du nå? Og reagere når noen er urettferdig mot din kone. 

Anonymkode: af0c6...2f3

[AnonymBruker]

På 21.7.2020 den 14.02, AnonymBruker skrev:

Er det diagnoser på søsteren eller er det en inngrodd greie å hakke på kona di? Du kan jo forsvare henne. Spør søsteren hva mener du? Hva sa du nå? Og reagere når noen er urettferdig mot din kone. 

Anonymkode: af0c6...2f3

Vet bare at hun tidligere har hatt sosial angst.. vet ikke om hun fortsaty har det. Men at hun ikke blir flau over sin egen oppførsel i dette tilfellet, synes jeg er rart. 

Jeg forsvarte henne da hun sa at hun kom til å bli en dårlig mor, og sa at det bare er en fordel å ha energi når man får barn, og at vi kom til å prioritere barna.. 

Virker som en inngrodd greie. Kan kanskje gjøre dette neste gang. Har lurt på tanken selv, og stille seg litt mer utenforstående, si "hvorfor sier du dette", osv. Få henne til å skjønne mer at det hun sier ikke er greit. 

Men samboeren min selv reagerer ikke så veldig på det. Hadde hun gjort det ville det vært lettere å sluttet å være med dem. Samboeren min er glad i dem. Men personlig vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å være så mye mer med dem og høre på det der.. bare irriterer meg at samboeren min finner seg i det også..

Anonymkode: 3ef10...a72

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet bare at hun tidligere har hatt sosial angst.. vet ikke om hun fortsaty har det. Men at hun ikke blir flau over sin egen oppførsel i dette tilfellet, synes jeg er rart. 

Jeg forsvarte henne da hun sa at hun kom til å bli en dårlig mor, og sa at det bare er en fordel å ha energi når man får barn, og at vi kom til å prioritere barna.. 

Virker som en inngrodd greie. Kan kanskje gjøre dette neste gang. Har lurt på tanken selv, og stille seg litt mer utenforstående, si "hvorfor sier du dette", osv. Få henne til å skjønne mer at det hun sier ikke er greit. 

Men samboeren min selv reagerer ikke så veldig på det. Hadde hun gjort det ville det vært lettere å sluttet å være med dem. Samboeren min er glad i dem. Men personlig vet jeg ikke om jeg kommer til å klare å være så mye mer med dem og høre på det der.. bare irriterer meg at samboeren min finner seg i det også..

Anonymkode: 3ef10...a72

Min eks sjef på jobben sa at når noen opptrer som en trampematte, eller er forsiktig og utydelig, så blir det fristende å "jakte" på vedkommende. Min sjef var selv en sånn agressiv type og snakket sikkert om seg selv. Hun snakket over andre, avbrøt andre og var agressiv og sint. Men bare når noen virket forsiktige og svake. Hun mente det var et jaktinstinkt. Jeg tenker det er litt som psykopati. Søsteren din må sette ned foten og si ifra. Eller så gjør du det for henne og ta litt i. Ikke la noen drive å såre din kone!

Anonymkode: af0c6...2f3

[AnonymBruker]

Ts her. 

Samboeren min sa ifra til familien sin i går at de måtte være mer hyggelige mot hverandre når andre var til stede. Det kom fram at jeg ikke taklet krangling og nedlatenhet så godt. Moren skjønte ikke helt hva det var først, men sa at alle hadde vært halvsyke, og forsvarte samboeren min og sa at de skulle bli flinkere framover. Søsteren derimot stod på sitt, ble fornærmet virket det som, og sa at samboeren min fortsatt ikke ville egne seg som mor fordi hun er karrieremenneske (hun tar en mastergrad).. 

Men virket som det gikk greit å si ifra. Annet enn at det nå er litt stille fra søsteren, og hun sendte ikke meg snap som hun vanligvis gjør, men kun til samboeren min. 

Men er glad hun sa litt ifra. Føler meg respektert og hørt på. 

 

 

Anonymkode: 3ef10...a72