Angst som sitter i kroppen?

[AnonymBruker]

Skal ikke gå inn på alt, men jeg har hatt noen kjipe måneder, føler det egentlig går noe bedre i form av at jeg ikke tenker så mye etc, og er ikke sånn sett «bevisst» redd eller deppa (litt, selvfølgelig). Men poenget er at jeg føler at alt har satt seg i kroppen! Er  det mulig? Jeg våkner opp med skikkelig «nervøs» mage, full av dårlige sommerfugler, spenner meg, puster tungt, puster feil, flere andre kroppslige ubehageligheter som jeg ikke får vekk på en måte. Klarer ikke å slappe av i det hele tatt. Og problemet er at det ikke er noen «isolerte» grunner til at jeg skal gå å føle meg sånn nervøs (altså, med det mener jeg at det ikke er sånn ...idag gruer jeg meg til det eller det...), det er bare en mer eller mindre konstant tilstand. Og den har jo kommet nå i kjølvannet av mye angst og diverse de siste mnd. Men spørsmålet er om sånt virkelig kan sette seg i kroppen selv om man mentalt opplever at det går greiere? Og er der mer eller mindre hele tiden, men i noe varierende grad, og kan dukke opp/forsterkes litt ut av det blå?  Jeg tenker at mye fortsatt er der ubevisst mentalt? Håper noen skjønner spørsmålet. 

Anonymkode: 54b54...d52

[AnonymBruker]

Ja, det er definisjonen på angst, at den er irrasjonell, og manifesterer seg i kroppslige symptomer.

Anonymkode: 447cb...de6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er definisjonen på angst, at den er irrasjonell, og manifesterer seg i kroppslige symptomer.

Anonymkode: 447cb...de6

Men det er jo med grunnlag i noe mentalt/tanker. Og da skjønner jeg ikke helt at kroppslige symptomer er mer fremtredende enn tankene/grubling/bekymring etc. 
(altså det mentale er jo der men jeg opplever ikke at jeg bevisst grubler så mye etc)

og sa skjønner jeg ikke hvorfor jeg plutselig får det her ubehaget eks når jeg våkner, eller underveis i en annen aktivitet 

Anonymkode: 54b54...d52

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo med grunnlag i noe mentalt/tanker. Og da skjønner jeg ikke helt at kroppslige symptomer er mer fremtredende enn tankene/grubling/bekymring etc. 
(altså det mentale er jo der men jeg opplever ikke at jeg bevisst grubler så mye etc)

og sa skjønner jeg ikke hvorfor jeg plutselig får det her ubehaget eks når jeg våkner, eller underveis i en annen aktivitet 

Anonymkode: 54b54...d52

Hjernen er jo en del av kroppen.

Anonymkode: 447cb...de6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjernen er jo en del av kroppen.

Anonymkode: 447cb...de6

Ja, men jeg håper noen kan forklare mer for meg hvordan det ubevisst kan manifestere seg i kroppen slik jeg kjenner og ikke klarer å «kontrollere». Jeg er kanskje på jakt etter bevis/forklaringer på at det jeg opplever har grunnlag i det psykiske.

når man leser om angst etc så snakkes det om panikkanfall og grubling og bekymring. Men jeg sitter jo ikke besvist å grubler og har heller ikke panikkanfall. Tror jeg. Men sliter med ting absolutt

Anonymkode: 54b54...d52

[AnonymBruker]

Koblingen mellom hjerne og kropp er veldig tett, og det er fortsått veldig mye vi ikke forstår det. Når det gjelder hvordan hjernen vår fungerer generelt er det helt vanvittig mye vi ikke vet ennå!

Det er helt vanlig at både bevisste, og underbevisste, tanker viser seg som kroppslige symptomer.

https://www.healthline.com/health/physical-symptoms-of-anxiety

Anonymkode: 71630...200

[AnonymBruker]

Hvordan kan man bli kvitt det da? Må man jobbe med det psykiske som ligger til grunn? Eller kan man jobbe mer med de kroppslige spenneningene?

jeg har tidligere hatt god erfaring me pusteøvelser og meditasjon men nå er pustingen en står del av problemet så er litt vanskelig å skulle fokusere enda mer på pusten når den er vanskelig:(

og klarer heller ikke å komme inn i den meditasjonsmodusen pga er så ufokusert og rastløs og kjenner bare på alt ubehaget

Anonymkode: 54b54...d52

[AnonymBruker]

https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/generalisert-angstlidelse/#

https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/understanding-the-stress-response

Hele kroppen din og hjernen din er sannsynligvis aktivert, og på jakt ette fare hele tiden. Da frigjøres stresshormoner som gjør mye av det du beskriver, og selv små triggere som du ikke nødvendigvis er bevisst gjør at det trigges igjen. 

Du kan lese om kronisk stress. 

Anonymkode: 5af55...507

[AnonymBruker]

Opplever stort sett hver eneste dag nå å våkne med en sånn voldsom nervøs følelse i kroppen/magen. Det er utrolig slitsomt. Sovner greit om kvelden og sover stort sett greit også, drømmer en del og sover av og til litt urolig, men greit. Våkner og kan de første sekundene føle meg grei, men så uten at jeg egentlig begynner å tenke på noe eller noe så kommer denne voldsomme nervøsiteten i magen og kroppen. Hver eneste morgen. 
Blir ofte noe bedre utover dagen, hvertfall hvis jeg kommer meg opp og ut. Bedre på kvelden stort sett. Og så slår det til på morgenen igjen. Og det har ingen ting med at det er noe jeg skal eller gruer meg til, det er bare den generelle følelsen. Andre med erfaring om at sånt er ille på morgen? Eller hva man kan gjøre?

Anonymkode: 54b54...d52

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har hatt det mye som du beskriver, bare at hos meg var denne følelsen hele dagen. Det du beskriver høres veldig normalt ut for noen med angst, og jeg stiller meg bak de andre svarene som har kommet inn her. Angst setter seg i resten av kroppen også, ikke bare i hodet. Det trenger heller ikke være noe du konkret tenker på eller er bevisst på, som trigger dette. 

 

Pusteøvelser og meditasjon er bra! Jeg vil likevel anbefale deg å oppsøke hjelp. Snakk med fastlegen din om dette så kan du få henvisning videre. Min erfaring er at sånt ikke går over av seg selv. Du sier at du har hatt det slik i flere måneder, og da er det kanskje lurt å få hjelp med dette? Det er ikke noe godt å ha det slik...

Anonymkode: 3d222...f49

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har hatt det mye som du beskriver, bare at hos meg var denne følelsen hele dagen. Det du beskriver høres veldig normalt ut for noen med angst, og jeg stiller meg bak de andre svarene som har kommet inn her. Angst setter seg i resten av kroppen også, ikke bare i hodet. Det trenger heller ikke være noe du konkret tenker på eller er bevisst på, som trigger dette. 

 

Pusteøvelser og meditasjon er bra! Jeg vil likevel anbefale deg å oppsøke hjelp. Snakk med fastlegen din om dette så kan du få henvisning videre. Min erfaring er at sånt ikke går over av seg selv. Du sier at du har hatt det slik i flere måneder, og da er det kanskje lurt å få hjelp med dette? Det er ikke noe godt å ha det slik...

Anonymkode: 3d222...f49

Det har kommet i takt med situasjonen denne våren. Så det er nok helt klart trigget av alt med sykdom smittefare «isolasjon» og tap av et normalt liv /normal atferd og overhengende bekymring/fare. Men nå føler jeg jo litt at jeg på et slags bevisst/fornuftig nivå ikke trenger å være så livredd, men likevel har dette tydeligvis satt seg fast i meg og underbevisst er jeg nok fortsatt redd og ting er jo ikke normalt og jeg sliter med at livet på mange vis bare ble snudd på hodet. Og selvsagt har jeg nok hatt gode anlegg for angst osv fra før. 

men så er det liksom dette med at det da føles som at alt har satt seg i kroppen og jeg kommer ikke ut av det, det har kanskje med å gjøre at det for meg har vært voldsomt og traumatisk og sånn sett tar tid å komme seg ut, samtidig som at den faren /situasjonen som er Utgangspunktet for plagene fortsatt er der og ikke kan elimineres.

jeg vet ikke min teori om dette stemmer. For jeg stusser som sagt på at det er så mye kroppslige ting, spesielt knytta til pusten, og mye ubehag rundt om i kroppen, jeg er tett og føler meg ofte varm i hodet. Og som kommer og går (selv om det  Er det hele tiden så varierer det i Styrke og hvilke symptomer som er fremtredende.) og som sagt ofte bedrer seg noe mot kvelden og På morgenen våkner jeg med en voldsom nervøsitet i magen og hele kroppen.

Anonymkode: 54b54...d52