Dere som har flyttet og "startet på nytt"

[AnonymBruker]

Hvordan gjorde dere det og hvorfor? Gikk det bedre?

Jeg bor nå i en liten by med masse dårlige minner, traumer og uvenner. Ja, jeg har flere uvenner enn venner i denne byen. Har EN god venninne her. Det er så mange som har vært jævlige mot meg, både som barn, ungdom og voksen og jeg føler meg fanget her for det er ikke noen nye å bli kjent med og svært lite å finne på generelt. Umulig å date i denne byen også, alle vet hvem som har ligget med hvem og plutselig ligger man med søskenet til noen man kjenner osv....

 Har svært liten familie som jeg ikke har god kontakt med heller. Har lyst til å flytte til en annen by og "starte på nytt" men er redd det skal bli vanskelig uten mål og mening. Er det noen her som har gjort dette og lyktes?

 

Anonymkode: 73035...fa3

[Whistler]

Selvfølgelig kommer det til å gå helt fint.  Nøkkelen til suksess er at man har en jobb å gå til først.  Etter det trenger man bare være den naboen man ønsker at man selv skal ha.

[Cata]

Enig i at man må ha en jobb å gå til først. Jeg har flyttet flere ganger og i praksis startet på nytt og det har variert med situasjonen hvor bra det har gått. 

Da jeg begynte å studere gikk det veldig bra. Jeg begynte på et studie der ingen jeg kjente fra før skulle gå og jeg startet dermed på null. Det gikk helt supert. Masse nye venner (flere av dem er gode venner den dag i dag) og fikk etterhvert hybel jeg trivdes med. Liknende situasjon 2. gang jeg studerte, etter noen år i jobb et annet sted. 

Da jeg flyttet til jobben jeg har nå så gikk det ikke fullt så bra. Det har vist seg ganske umulig å få venner her, selv om jeg kjenner mange. Slik sett har jeg ikke "lyktes". Men på den annen side så har jeg for det meste hatt gode kolleger og i og med at jeg har gode venner rundt om i landet ellers så har det fungert på et vis. Når man blir godt voksen så har de fleste nok med jobb, venner og familie uansett så det er ikke sikkert jeg ville hatt det så mye bedre et annet sted. 

Jeg tror det viktige er at man ikke flytter til et totalt vakuum. Man må enten flytte til en jobb eller til en bolig (og som regel må man ha jobb for å kunne ha bolig så jobb vinner.) 

[AnonymBruker]

Jeg flyttet tilbake til studiestedet i utlandet da jeg ikke trivdes i Norge. Hadde ikke noen jobb eller bolig, men kjente jo byen og hadde venner der, så helt nytt var det ikke. Etter noen måneder hadde jeg min første (om enn kjipe) jobb og leilighet og nå har jeg kjøpt egen bolig, har samboer og en jobb jeg liker. Så det er mulig, men vil nok også anbefale å søke jobb først. 

Anonymkode: 5d29e...271

[AnonymBruker]

Skjønner du ønsker å flytte for å «starte på nytt». Høres ikke ut som du har noe å tape så hvorfor ikke? Du kan alltids flytte tilbake dersom du ikke trives på det nye stedet, eller du kan flytte til et nytt sted igjen. 

Jeg har flyttet til nye steder flere ganger, enten for studier eller jobb. Har ingen gode råd bortsett fra at det bare er å hoppe i det, og at du må være litt tålmodig med at alt ordner seg ikke med en gang. Det kan ta litt tid å finne jobb/bosted/venner, men det ordner seg hvis du jobber aktivt med det. Det letteste er vel om du har en jobb å gå til først. 

En ting som er viktig å tenke på er at dine personlige problemer vil du ta med deg uansett hvor i verden du er, så alt vil ikke løse seg ved å flytte. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 3656a...fb9

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme utgangspunkt som deg, og flyttet. Beste jeg har gjort i hele mitt liv. Hvis du er VELDIG alene, så kan det kjennes crazy/skummelt/høl i huet/drastisk, for selv om du kanskje ikke trives så er du jo på en måte trygg der du er, i form av at du kjenner til stedet, du er vant til å være der. Plutselig sksl du flytte til et sted hvor alt er nytt, du kjenner ingen. Det kan gå begge veier. Jeg pushet meg selv en del, og var oppsøkende og åpen. Før jeg flyttet øvde jeg meg en del på nettopp dette ved å pusse opp meg selv. Prøve å være mer den personen jeg faktisk vil være og ønsker å fremstå ovenfor andre - og ikke den kjedelige, litt sjenerte nikkedukka jeg var. Det funket!

Lykke til, jeg heier på deg! 

Anonymkode: c199a...eb5

[AnonymBruker]

Jeg flyttet til en by, hvor jeg ikke kjente noen. Jeg hadde 2 barn da jeg flyttet. Så jeg fikk noen venner gjennom barna, nye venner da jeg startet å studere, og noen naboer ble venner. Siden jeg har barn flyttet jeg inn i rekkehus, og det var smart, da vi alle foreldrene var jo ute med barna, og kom jo da i snakk. Så etter studier startet jeg å jobbe, og fikk noen venner der og. 

Det er virkelig det beste valget jeg har tatt. Trives så godt her jeg bor. Og bor i en passe stor by, så her er ikke all den sladderen, og det er få som vet hvem jeg er. 

Anonymkode: 9061b...451

[AnonymBruker]

Jeg skal gjøre det samme tenkte jeg, av samme grunner som deg. Men jeg tenkte et helt annet land, nemlig danmark og jeg skal ikke fortelle noen hvor jeg flytter. Må selvfølgelig si at jeg skal flytte, men ikke hvor og jeg skal fjerne sosiale medier og alt of begynne totalt på nytt. 

Anonymkode: 2b508...6fb

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 13.55, AnonymBruker skrev:

Skjønner du ønsker å flytte for å «starte på nytt». Høres ikke ut som du har noe å tape så hvorfor ikke? Du kan alltids flytte tilbake dersom du ikke trives på det nye stedet, eller du kan flytte til et nytt sted igjen. 

Jeg har flyttet til nye steder flere ganger, enten for studier eller jobb. Har ingen gode råd bortsett fra at det bare er å hoppe i det, og at du må være litt tålmodig med at alt ordner seg ikke med en gang. Det kan ta litt tid å finne jobb/bosted/venner, men det ordner seg hvis du jobber aktivt med det. Det letteste er vel om du har en jobb å gå til først. 

En ting som er viktig å tenke på er at dine personlige problemer vil du ta med deg uansett hvor i verden du er, så alt vil ikke løse seg ved å flytte. 

Lykke til! 

 

Anonymkode: 3656a...fb9

Dette er viktig. Du kan ikke flytte bort fra problemene dine. 

Du sier du har flere uvenner enn venner der du bor. Er det da "alle andre" det er noe feil med, eller kan din personlighet ha noe å si? 

Anonymkode: 86f95...b3d

[AnonymBruker]

Jeg flyttet så fort jeg var ferdig med videregående, og bor nå i byen jeg tok utdannelsen min. Hjembyen min holder fryktelig mange dårlige minner, blant annet mobbing og utestengelse. Bor nå kun én time unna, men her i byen er det en annen kultur. Jeg passer inn her, og kan være meg selv fullt og helt.

Det viktigste for meg var at dersom jeg forlot hjembyen/drittbyen, så måtte jeg også forlate lav selvtillit og dårlig selvbildet. Så da jeg flyttet, fikk det rett og slett ikke være med på lasset. Jeg tvang meg selv til å holde hodet hevet og bære meg selv med verdi. Og etter noen år i ny by, med ny selvtillit, hadde jeg blitt en mye bedre versjon av meg selv. At jeg er et tidligere mobbeoffer med selvmordstanker er det ingen som kjenner til her jeg bor nå. Har vært nøye på å ikke leve i fortiden min.

 

Anonymkode: 49660...44b

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 14.09, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet til en by, hvor jeg ikke kjente noen. Jeg hadde 2 barn da jeg flyttet. Så jeg fikk noen venner gjennom barna, nye venner da jeg startet å studere, og noen naboer ble venner. Siden jeg har barn flyttet jeg inn i rekkehus, og det var smart, da vi alle foreldrene var jo ute med barna, og kom jo da i snakk. Så etter studier startet jeg å jobbe, og fikk noen venner der og. 

Det er virkelig det beste valget jeg har tatt. Trives så godt her jeg bor. Og bor i en passe stor by, så her er ikke all den sladderen, og det er få som vet hvem jeg er. 

Anonymkode: 9061b...451

Omtrent som å lese om meg

Jeg flyttet også med barn,ble kjent med andre foreldre gjennom dem. Har ikke angret!

Anonymkode: 69d2e...cb3