Barnehageansatte blir for personlige

[addict]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner det som TS snakker om veldig godt.

En ting er en hyggelig avslappet prat og en helt annen ting er taktløse spørsmål om privatliv og hvordan vi har det hjemme og hva gjorde vi i helga. Og hvis du forteller noe ved levering må du bli forberedt på at ved henting spør en annet ansatt om detaljene, så det er åpenbart at alt vi sier sladres videre med hele avdelingen. 

Anonymkode: 9cd55...f2d

Må si du skal ha en ganske spesiell livsstil hvis det er et problem at de voksne  på avdelingen snakker om hva barnet ditt har gjort i helga 🙃

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, men hvis vi vet at mor er hjemmeværende kan vi anbefale kortere dager. Hvis en alenemor som jobber 100% uten far i bildet skjønner vi jo at denne moren ikke har mulighet til å hente tidligere. Det er noe annet når en forelder har barnet på 1 år i barnehagen fra 06.30 til 16.30, når en eller begge foreldrene har mye fri. Hvem tenker på barnets beste da? Heldigvis har de fleste foreldrene korte dager når de er hjemme selv, men det finnes unntak. (Kanskje de er for opptatt av å sitte på kg å henge ut barnehageansatte).

Ja, veldig rart at en 4 åring får energien tilbake når den kommer hjem til roligere omgivelser. Mens barnet virket slapp når det var sammen med 18 andre barn. Det er som regel de foreldrene som har barna mest i barnehagen når de selv har fri, som drar frem febermåleren så fort de kommer hjem fra barnehagen og sutrer over at de må være sammen med barnet sitt i noen timer. Hva skal vi gjøre når fireåringen gråter og har vondt i hodet, eller femåringen ligger i sofaen og sier han har vondt i magen? Avvise barnet? Tvinge han ut på tur? Eller ringe foreldrene? 

Anonymkode: 934f1...97f

Men hvorfor skal du bestemme hvem som har god grunn og ikke? Poenget er at barnehageansatte vet ikke alt som foregår i en familie, og bør holde seg for god til å sitte å dømme slik. Dersom et barn tydelig har vondt av å være i barnehagen tar du det opp med foreldrene på en ordentlig måte, dersom dere ikke klarer å tilrettelegge for at dette barnet skal ha det godt der. Og det bør gjelde uavhengig av hvor mye de jobber eller ikke. Da tenker du på barnets beste. Foreldrene betaler for den plassen og velger selv hvordan de løser ting i sin familie. 

Anonymkode: 90734...618

[Daria]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er dette vanskelig? Hvordan i all verden kan du mene at dette er måten å gå fram dersom du er bekymret for barnet? Du virker veldig uprofesjonell. Du må huske på at barna er en del av en familie. Og denne familien har sine utfordringer som du ikke aner noe om. Min kollega er kirurg, og hans barn må være i bhg hele åpningstiden, for da er han på jobb. Har du tenkt på hvorfor denne moren skal være alene hjemme mens barnet er i barnehagen? Kanskje hun bare såvidt henger sammen psykisk. 

Og til sist: de aller fleste foreldre ønsker det beste for sine barn. Og de aller fleste vet godt hva som er best for barna sine. Men av og til blir det ikke akkurat sånn, av grunner du ikke vet noe om. Da er kanskje barnehagen det beste alternativet for dette barnet selv om det er litt sliten. Skal vedde for at denne moren har dårlig samvittighet fra før, og trenger ikke påføres ekstra skam med kommentarer fra deg.

Anonymkode: 90734...618

Men hvis det er sykdom, unntakstilstand og spesielle forhold hjemme som påvirker barnet og hens hverdag, vil det vel være naturlig at de som tilbringer store deler av dagen med barnet faktisk får vite om sånne ting og kan ta litt hensyn til det? En barnehageansatt som ser at barn stadig er slitent og har tilsynelatende unødvendig lange dager skal reagere på det - det er en del av jobben deres. Det er omtanke og ansvar for barnet, ikke et ønske om å ta foreldrene. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Daria skrev:

Men hvis det er sykdom, unntakstilstand og spesielle forhold hjemme som påvirker barnet og hens hverdag, vil det vel være naturlig at de som tilbringer store deler av dagen med barnet faktisk får vite om sånne ting og kan ta litt hensyn til det? En barnehageansatt som ser at barn stadig er slitent og har tilsynelatende unødvendig lange dager skal reagere på det - det er en del av jobben deres. Det er omtanke og ansvar for barnet, ikke et ønske om å ta foreldrene. 

Og hvis det er det som er bekymring og omtanke for barnet man ønsker å formidle, så tar man det opp med foreldrene på en profesjonell måte, ikke som en kommentar i gangen. 

Jeg er enig i at enkelte ting med fordel kan deles med barnehagen, men nei det er virkelig ikke alt på privaten barnehagen trenger å vite. Det trenger heller ikke påvirke barnet om det skjermes og ikke er av langvarig karakter. 

Anonymkode: 1a488...62d

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, veldig rart at en 4 åring får energien tilbake når den kommer hjem til roligere omgivelser. Mens barnet virket slapp når det var sammen med 18 andre barn. 

Anonymkode: 934f1...97f

Jeg snakker basert på egne erfaringer, hvor de alltid finner på unnskyldninger til at jeg må hente barnet mitt når de vet jeg har fri. Hvorfor aldri når jeg er på jobb?🤔 Barnet er frisk og rask mens vi ennå er i barnehagen. Hen måtte fysisk hentes ut av barnehagen og tatt ut av leken enda bhg ringte og sa fra at hen var syk. Jeg sier ikke at alle barnehageansatte er slik, men det fins sikkert noen som bare vil ha en rolig dag på jobb.

Jeg jobber allerede redusert for at barnet toppen kun har korte dager i barnehagen (5timer)og dette vet de ansatte. 

 

Anonymkode: 1a620...594

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

En i vår barnehage skal hele tiden fortelle meg om sitt eget barn, det synes jeg er mildt sagt merkelig. Hvis jeg ønsker å snakke med henne om noe som gjeldet mitt barn, så svarer hun nesten alltid med en historie om sitt eget barn. Akkurat som om vi bare var venninner som pratet sammen. Jeg tror det skyldes at noen av assistentene i  barnehagen ikke er så vant til arbeidslivet.

Anonymkode: e4932...1b1

Jeg skjønner hva du mener. Noen av mine kollegaer i bhg der jeg er ansatt er slik. De snakker i det vide og breie om seg og sine egne barn med foreldrene som leverer og henter. Prøv å si fra/ stoppe enten den ansatte ,eller si fra til styrer som igjen kan ta dette opp med de ansatte. Noen er altfor pratesyke og selvopptatte. 

Anonymkode: 95632...995

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Daria skrev:

Men hvis det er sykdom, unntakstilstand og spesielle forhold hjemme som påvirker barnet og hens hverdag, vil det vel være naturlig at de som tilbringer store deler av dagen med barnet faktisk får vite om sånne ting og kan ta litt hensyn til det? En barnehageansatt som ser at barn stadig er slitent og har tilsynelatende unødvendig lange dager skal reagere på det - det er en del av jobben deres. Det er omtanke og ansvar for barnet, ikke et ønske om å ta foreldrene. 

Og du tror det er lett å dele sånne ting om du kommer med små stikk og dømmende kommentarer i gangen ved henting? Ja selvfølgelig er det en fordel å dele viktige ting med barnehagen, men jeg syns det er uheldig at du går ut fra at slike ting er uvanlig og unntakstilstand. Jeg mener du skal stole på at det er gode grunner til at foreldre velger som de gjør. Og ikke at du kun skal godta det dersom de deler personlige detaljer. Dersom du faktisk er bekymret for barnet (uanhengig av hvor mye foreldrene er hjemme alene), så avtaler du et ordentlig møte med foreldrene for å finne en løsning. Jeg selv har vært hjemme i ett år nå, men barna har normalt lange dager i barnehagen likevel. For jeg er hjemme fordi jeg er for plaget av ptsd til å jobbe, fordi jeg har blitt voldtatt. Trenger du å vite dette? Kan du ikke bare stole på at man har barna i barnehagen fordi familien trenger å bruke dette tilbudet, som de faktisk betaler for.

Anonymkode: 90734...618

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er greit å fortelle meg det, i påhør av andre foreldre og barn i barnehagen? En ting er viktige beskjeder som «husk ekstra skift vi skal male i morgen». Men kommentere «jasså, er Per her mens du koser deg hjemme» hva formidles her? At den ansatte antar at du er en sløv mor? For det er antagelser den «viktige» beskjeden er basert på? Personlig ville jeg kalle dette en kommentar mer enn en beskjed...

Anonymkode: 54481...41f

Hva sier barnehagen da, når du tar opp at du misliker slike kommentarer? Sikker på at den kommentaren var ment slik? Nå ønsker jo du å prate minst mulig med barnehageansatte og har en ganske negativ holdning til de.

47 minutter siden, addict skrev:

Må si du skal ha en ganske spesiell livsstil hvis det er et problem at de voksne  på avdelingen snakker om hva barnet ditt har gjort i helga 🙃

Tenkte det samme. I løpet av mine år som ped.leder har jeg aldri opplevd at foreldre har nevnt slike situasjoner som de tar opp her. Men hvem vet, kanskje de sitter på foreldresamtale og er strålende fornøyd, også går de hjem på kg for å klage. 😅

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal du bestemme hvem som har god grunn og ikke? Poenget er at barnehageansatte vet ikke alt som foregår i en familie, og bør holde seg for god til å sitte å dømme slik. Dersom et barn tydelig har vondt av å være i barnehagen tar du det opp med foreldrene på en ordentlig måte, dersom dere ikke klarer å tilrettelegge for at dette barnet skal ha det godt der. Og det bør gjelde uavhengig av hvor mye de jobber eller ikke. Da tenker du på barnets beste. Foreldrene betaler for den plassen og velger selv hvordan de løser ting i sin familie. 

Anonymkode: 90734...618

Men er det ikke mer bekymringsfullt at en familie på død og liv skal holde alt hemmelig? Hvis mor er psykisk syk og av og til trenger innleggelse, er det ikke bedre at barnehagen vet dette? Eller hvis far er ufør og såpass syk at han ikke kan hente barnet alene i barnehagen, er det ikke greit at barnehagen vet om dette? Jeg reagerer mer på at alt skal holdes hemmelig. Barn kan få reaksjoner i barnehagen på grunn av hjemmesituasjoner, hvis mor f.eks. har en dårlig periode. Hvorfor i alle dager skal ikke de ansatte vite om dette, slik at de kan tilrettelegge dagen best mulig for barnet? Det er vanskelig å tilrettelegge for barnet hvis foreldrene skal ha et "hei/hade" forhold til de ansatte, og kun vil ha skriftlig beskjed om dagen. 

Anonymkode: 934f1...97f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier barnehagen da, når du tar opp at du misliker slike kommentarer? Sikker på at den kommentaren var ment slik? Nå ønsker jo du å prate minst mulig med barnehageansatte og har en ganske negativ holdning til de.

Tenkte det samme. I løpet av mine år som ped.leder har jeg aldri opplevd at foreldre har nevnt slike situasjoner som de tar opp her. Men hvem vet, kanskje de sitter på foreldresamtale og er strålende fornøyd, også går de hjem på kg for å klage. 😅

Men er det ikke mer bekymringsfullt at en familie på død og liv skal holde alt hemmelig? Hvis mor er psykisk syk og av og til trenger innleggelse, er det ikke bedre at barnehagen vet dette? Eller hvis far er ufør og såpass syk at han ikke kan hente barnet alene i barnehagen, er det ikke greit at barnehagen vet om dette? Jeg reagerer mer på at alt skal holdes hemmelig. Barn kan få reaksjoner i barnehagen på grunn av hjemmesituasjoner, hvis mor f.eks. har en dårlig periode. Hvorfor i alle dager skal ikke de ansatte vite om dette, slik at de kan tilrettelegge dagen best mulig for barnet? Det er vanskelig å tilrettelegge for barnet hvis foreldrene skal ha et "hei/hade" forhold til de ansatte, og kun vil ha skriftlig beskjed om dagen. 

Anonymkode: 934f1...97f

Ja det kan du mene, og ideelt har du rett i det. Det er ikke alltid like lett feks på små steder og man flere ganger har opplevd at det skravles videre i bygda. Poenget er at de som jobber i barnehage bør forstå at de ikke vet alt om alle familiene, og dermed holde seg for god til å komme med sårende og dømmende kommentarer. Så neste gang du tenker dømmende tanker om en mor som har dager hjemme selv om barnet er i barnehagen, hva med å stole på at denne moren har sine grunner til det? Stole på at hun tar riktige valg for sin familie? Dersom hun føler en varme og forståelse fra dere, føler hun seg kanskje trygg nok til å dele sine grunner med dere. 

Anonymkode: 90734...618

[addict]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier barnehagen da, når du tar opp at du misliker slike kommentarer? Sikker på at den kommentaren var ment slik? Nå ønsker jo du å prate minst mulig med barnehageansatte og har en ganske negativ holdning til de.

Tenkte det samme. I løpet av mine år som ped.leder har jeg aldri opplevd at foreldre har nevnt slike situasjoner som de tar opp her. Men hvem vet, kanskje de sitter på foreldresamtale og er strålende fornøyd, også går de hjem på kg for å klage. 😅

Men er det ikke mer bekymringsfullt at en familie på død og liv skal holde alt hemmelig? Hvis mor er psykisk syk og av og til trenger innleggelse, er det ikke bedre at barnehagen vet dette? Eller hvis far er ufør og såpass syk at han ikke kan hente barnet alene i barnehagen, er det ikke greit at barnehagen vet om dette? Jeg reagerer mer på at alt skal holdes hemmelig. Barn kan få reaksjoner i barnehagen på grunn av hjemmesituasjoner, hvis mor f.eks. har en dårlig periode. Hvorfor i alle dager skal ikke de ansatte vite om dette, slik at de kan tilrettelegge dagen best mulig for barnet? Det er vanskelig å tilrettelegge for barnet hvis foreldrene skal ha et "hei/hade" forhold til de ansatte, og kun vil ha skriftlig beskjed om dagen. 

Anonymkode: 934f1...97f

Altså vi sa ifra til barnehagen at jeg skulle opereres og ikke kunne løfte henne på en stund. Selvfølgelig kan en 1,5-åring få reaksjoner på at mor plutselig er" passiv" og sengeliggende i 2 uker når hun er vant til at far er mye bortreist i tillegg. For oss var det en selvfølge slik at de kunne si ifra hvis de merket endring og kanskje være mer på henne i tilfelle en reaksjon. Skjønner ikke de som mener der ikke er relevant informasjon, for barnets del. 

[AnonymBruker]

Så et barn som forandret adferd i bhg.  Forsto ikke hva det var. Foreldrene kom inn hentet barnet og løp ut. De snakket aldri med noen. Etter en stund får en vite at foreldrene er gått fra hverandre. Hadde en fått vite dette tidlig kunne en lettere møtt barnet sitt sinne og frustrasjon. 

En trenger ikke å fortelle alt, med forandring i barnets hverdag kan være greit å fortelle. Att bestemor er på sykehus eller at hunden er avlivet. Vet vi at mor eller far sliter, så er det lettere for oss å hjelpe. 

Har hatt barn som fortalte at mamma hadde baby i magen. Sa til far da han hentet. Han ble ganske overrasket.  De hadde ikke fortalt barnet at mor var gravid, da hun var ganske syk. Lille barnet hadde fått det med seg. 

Anonymkode: a78dc...eff

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Grunnen til at jeg vil holde yrke og arbeidssituasjon privat er at det blir brukt imot meg i andre sammenhenger. Min venninne som er lærer får «små stikk» fra personalet i barnehagen hver gang hun leverer i sommerferien, av typen «Jasså, er Per i barnehagen mens du koser deg hjemme». Min venninne velger å ikke ta ut mer enn 3 uker ferie fra barnehagen. 
 

Jeg selv er sykepleier, og da får jeg ofte spørsmål om hvorfor han ikke blir levert senere fordi jeg ikke skal på jobb før på ettermiddagen. 
 

En annen mor i barnehagen er i et yrke der man tjener ekstremt mye. Der har jeg overhørt personalet si til hverandre «Nå ble Pia levert uten ulltøy igjen, hu bør da ha råd til det, den mora som tjener så mye». 

Anonymkode: 54481...41f

TS her. Er dette jeg opplever og angrer på at jeg har vært gjerne for åpen med de ansatte der. 

Får også vite litt for mye om dem også som jeg kunne vært foruten eller som jeg rett og slett ikke er interessert i å vite. For ordens skyld jeg spør dem ikke, de forteller meg på bakgrunn av min bakgrunn. Det blir plutselig veldig intimt.

 

Anonymkode: 3f38a...4dd

[Daria]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du tror det er lett å dele sånne ting om du kommer med små stikk og dømmende kommentarer i gangen ved henting? Ja selvfølgelig er det en fordel å dele viktige ting med barnehagen, men jeg syns det er uheldig at du går ut fra at slike ting er uvanlig og unntakstilstand. Jeg mener du skal stole på at det er gode grunner til at foreldre velger som de gjør. Og ikke at du kun skal godta det dersom de deler personlige detaljer. Dersom du faktisk er bekymret for barnet (uanhengig av hvor mye foreldrene er hjemme alene), så avtaler du et ordentlig møte med foreldrene for å finne en løsning. Jeg selv har vært hjemme i ett år nå, men barna har normalt lange dager i barnehagen likevel. For jeg er hjemme fordi jeg er for plaget av ptsd til å jobbe, fordi jeg har blitt voldtatt. Trenger du å vite dette? Kan du ikke bare stole på at man har barna i barnehagen fordi familien trenger å bruke dette tilbudet, som de faktisk betaler for.

Anonymkode: 90734...618

Jeg håper da inderlig at det at et barn må være i barnehagen hele åpningstiden uansett hvor sliten hen er fordi mor er for psykisk syk til å være alene med ungen, som var eksemplet i innlegget jeg siterte, er et spesielt tilfelle og ikke sånn de fleste barn har det...

Det er dessverre et faktum at ikke alle barn har det bra hjemme og at ikke alle foreldre tar gode og velbegrunnede avgjørelser for sine barn. Er man bekymret for et barn, skal man ikke slå seg til ro med at foreldrene sikkert har en grunn for det de gjør. Jeg er helt enig i at dømmende kommentarer selvfølgelig ikke er måten å gjøre det på, men jeg tror også ganske mange foreldre hadde reagert negativt på å uten forvarsel bli kalt inn til møte over noe som kunne vært oppklart med et enkelt spørsmål i garderoben. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor skal du bestemme hvem som har god grunn og ikke? Poenget er at barnehageansatte vet ikke alt som foregår i en familie, og bør holde seg for god til å sitte å dømme slik. Dersom et barn tydelig har vondt av å være i barnehagen tar du det opp med foreldrene på en ordentlig måte, dersom dere ikke klarer å tilrettelegge for at dette barnet skal ha det godt der. Og det bør gjelde uavhengig av hvor mye de jobber eller ikke. Da tenker du på barnets beste. Foreldrene betaler for den plassen og velger selv hvordan de løser ting i sin familie. 

Anonymkode: 90734...618

DETTE!!!!🙌🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼

Anonymkode: 8203e...aac