Hvordan oppleves det å dø?

[AnonymBruker]

Er det noen som nesten har død å vil fortelle om hvordan det var? Var det skummelt? Følte dere ro? 
grunnen til jeg spør er pga nært familiemedlem døde nylig å jeg er så redd for at han var redd når han døde, han døde brått. 

Anonymkode: 3cad1...ea2

[AnonymBruker]

Visste ikke engang at jeg nesten døde. Jeg sov masse og var helt susete når jeg først var våken. 

Anonymkode: b2b82...850

[AnonymBruker]

Akkurat det spørsmålet er det vel kun de døde som kan svare på, dessverre.

Anonymkode: 42a1e...f6a

[Hunmedham]

Spørsmålet ditt er nok ikke så lett å svare på.

Det kommer jo an på hvordan man nesten dør. Er det drukning, er det en bilulykke, er det hjertet...? Noe går i svart, som i et knips, andre kjenner smerter over tid.

Hvordan det er når man faktisk er død, er det ikke enkelt å svare på. Noen blir jo gjenopplivet, men det er noe annet.

[Gjest Alkoholist]

Ingen kan svare på hvordan det er å dø. Jeg har holdt på å dø av alkoholforgiftning, men da merket jeg ingenting eller visste noe om det før jeg våknet på legevakten dagen etter. 

Endret 8. juli 2020 av Alkoholist

[Lucy calling]

Det er mange forferdelig grusomme måter å dø på.

Men jeg tror helt ærlig at når det først inntreffer, så kommer døden deg i møte som en venn. 

Endret 8. juli 2020 av Lucy calling

[Hr. Aktiv]

Ren logikk tilsier at det er som å sovne. Du fader bare bort for så aldri våkne igjen logisk nok.

[AnonymBruker]

Han døde av hjerteinfarkt, mens han satt å så TV . Hi

Anonymkode: 3cad1...ea2

[AnonymBruker]

Jeg tenker så mye på det, han hadde slik dødsangst hele livet å så døde han som han var livredd for. Lurer på om han rakk å tenke på det? Det er så vondt å tenke på. Hi

Anonymkode: 3cad1...ea2

[AnonymBruker]

Det var bedre å være neddopet etter overdose enn før jeg var neddopet hvertfall... husker ingenting etter jeg la meg for å sovne inn.... var sååå skuffet da jeg så omrisset av en hvitkledte lege før jeg sovnet igjen.... Tror det kommer an på hvordan man dør... hvordan det er... 

Anonymkode: 6ce8f...378

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en nær døden-opplevelse og jeg kan bare beskrive det som den mest altoppslukende kjærligheten jeg har opplevd. Er ikke redd for å dø, og vet at de jeg har «mistet» egentlig ikke er mistet likevel.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese boken Døden ga meg livet av Anita Moorjani. Hun beskriver det utrolig godt.

 

Anonymkode: e634b...ed5

[AnonymBruker]

Jobbet på sykehjem for en del år siden, og satt med mange terminale pasienter. 
når de er syke og dødende og ligger på det siste, får de mye morfin og beroligende. Mot slutten er de ikke bevisste, da har de gått inn i et vakuum. Da bare puster de og enser ingenting. Men hørselen er det siste som forsvinner, så de hører alt. 
aner ikke hvordan det er å dø, men vil tro at frykten for p dø er verre enn selve døden. Spesielt om det er yngre folk som kjemper mot døden og vil overleve. 
Eldre er ofte mett av dage og ønsker å få slippe 

Anonymkode: e0d69...6f4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet på sykehjem for en del år siden, og satt med mange terminale pasienter. 
når de er syke og dødende og ligger på det siste, får de mye morfin og beroligende. Mot slutten er de ikke bevisste, da har de gått inn i et vakuum. Da bare puster de og enser ingenting. Men hørselen er det siste som forsvinner, så de hører alt. 
aner ikke hvordan det er å dø, men vil tro at frykten for p dø er verre enn selve døden. Spesielt om det er yngre folk som kjemper mot døden og vil overleve. 
Eldre er ofte mett av dage og ønsker å få slippe 

Anonymkode: e0d69...6f4

Klamrer meg til at han døde fort, dette var en mann i 50 års. Hi

Anonymkode: 3cad1...ea2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt en nær døden-opplevelse og jeg kan bare beskrive det som den mest altoppslukende kjærligheten jeg har opplevd. Er ikke redd for å dø, og vet at de jeg har «mistet» egentlig ikke er mistet likevel.

Jeg anbefaler deg virkelig å lese boken Døden ga meg livet av Anita Moorjani. Hun beskriver det utrolig godt.

 

Anonymkode: e634b...ed5

Håper der var sån for han og, skal sjekke opp boken så kanskje jeg får litt ro i sinnet jeg og. 😊

Anonymkode: 3cad1...ea2

[AnonymBruker]

Håper du ikke vil tenke så mye på det, selv om det er vanskelig å unngå. ♥️

Anonymkode: b2380...783

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Håper der var sån for han og, skal sjekke opp boken så kanskje jeg får litt ro i sinnet jeg og. 😊

Anonymkode: 3cad1...ea2

Ja, gjør det. Jeg tror den kan hjelpe deg.

Ønsker deg alt godt og kondolerer så mye

Anonymkode: e634b...ed5

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å dø etter en sykehustabbe for ikke altfor lenge siden. Jeg forsto ingenting, ingenting. Jeg var varm, kald og svimmel og helt ute. 

Da jeg ble fraktet inn på operasjonsstuen gråt jeg og tenkte på alle jeg var glad i. Det var fælt. Jeg følte at alle pratet over hodet på meg og jeg forsto at jeg kanskje ikke våknet. Så for meg var ikke døden en kjær venn nei. 

Anonymkode: 4854c...736

[AnonymBruker]

Jeg aner virkelig ikke! Men jeg har besvimt. Mistet følelsene i armer og hode, og så synet. Veldig kvalmende. Så ble det svart. Jeg våknet flere meter unna der jeg falt om. Noen venner hadde bært meg og lagt meg med hodet i nedoverbakke. Jeg merket ikke noe av at jeg ble båret.

Ellers så jeg bestemor dø. Hun ba dem ta vekk medisinen hennes og koble ut phace makeren. «Jeg lengter etter slutten» sa hun. Virket ikke redd for å dø. 

Anonymkode: 9607a...f09

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg holdt på å dø etter en sykehustabbe for ikke altfor lenge siden. Jeg forsto ingenting, ingenting. Jeg var varm, kald og svimmel og helt ute. 

Da jeg ble fraktet inn på operasjonsstuen gråt jeg og tenkte på alle jeg var glad i. Det var fælt. Jeg følte at alle pratet over hodet på meg og jeg forsto at jeg kanskje ikke våknet. Så for meg var ikke døden en kjær venn nei. 

Anonymkode: 4854c...736

Håper det fikk konsekvenser for noen på sykehuset.

Anonymkode: 36e67...a34

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det fikk konsekvenser for noen på sykehuset.

Anonymkode: 36e67...a34

Ja, det gjør nok det. Har blitt en NPEsak. Men det tar sin tid. Hjelper ikke meg så mye men. Det var følelsen av å vite at jeg ikke visste om jeg kom til å leve som var verst. At jeg var der alene. Helt alene og alle andre ikke der. Og når jeg skriver om det igjen så begynner jeg bare gråte. Så sorry at jeg har det minst oppløftende svaret i tråden. Innser jeg ikke burde svart 

Anonymkode: 4854c...736