AnonymBruker Skrevet 8. juli 2020 #21 Skrevet 8. juli 2020 Før jeg skjønte greia gikk vi å tråkket oppi hverandre en uke og det ble dårlig stemning. Nå som jeg vet bedre pleier jeg å foreslå at mann, eldste barn og svigermor gjør noe de liker (fisketur for eksempel) og så er jeg i huset sammen med minstemann. Da koser de seg og vi går ikke oppi hverandre. Dag to eller tre pleier jeg å lage planer som å dra til byen eller lignende, tar gjerne med meg ett av barna, så får jeg litt space og svigermor får kvalitetstid med sin sønn og ett barnebarn. Er vi der en hel uke pleier jeg å ha planer for meg selv (med ett barn) som varer halve dagen i allefall to ganger. Anonymkode: b8d7a...32a
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2020 #22 Skrevet 8. juli 2020 Hei igjen. Takk for alle velmente svar. Jeg tar med meg at å kalle mannen mammadalt er negativt. Jeg tenker at det egentlig ikke er noe ladet ord da jeg er mammadalt selv. Jeg skal vokte meg for å bruke adjektiver da de kan vekke ulike reaksjoner og assosiasjoner. Det jeg faktisk tar med meg: er at dette er er ømtålig tema for flere. Og at det er i nettopp dette: forestillingen om hvordan samvær skal være Mellom svigers og nær familie, at det blir sårhet og lett frustrasjon. ja jeg ser at det kan være slitsomt med muntre folk, det kan lett være slitsomt med innesluttede mennesker også. Jeg synes jeg faktisk prøver å tilpasse meg, men det blir mottatt feil det også. Jeg sliter med å finne ut hvem jeg skal være og hvor jeg skal sette fra meg armer og ben. Også her inne i forumet har man egne erfaringer som farger det jeg skriver og tolkningen av dette. Jeg tenker derfor: 3 dagers regel er topp. Da har man en definert start og slutt. Og så må jeg skru ned volumet fra dag 1. Og så må jeg drikke rosévin og kose meg bak solbriller. takk for meg 🌞 Anonymkode: 0be1b...dfc 4
AnonymBruker Skrevet 8. juli 2020 #23 Skrevet 8. juli 2020 Har du litt humor som Sigrid Bonde Tusvik? Så flott at man er ulike men også så flott at man er tilpasningsdyktige. Min søster er litt som Tusvik og tar mye plass og de andre i familien er litt mere stille av seg. Jeg beundrer folk som ikke til enhver tid forventer å sette standarden for hvordan stemningen skal være. Kloke gode mennesker som ikke "tar rommet" til enhver tid. Det handler om emosjonell intelligens og det å møtes på midten. Å være stille sammen en god lang stund simpethen fordi man er trygge på hverandre.Jeg hadde en venninne som på død og liv måtte fylle ethvert stille øyeblikk med prat og det var fryktelig slitsomt. Anonymkode: f626d...8da 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå