Partner trives bedre med mitt barn enn sitt eget....

[AnonymBruker]

Hjertet mitt blør for stebarnet mitt...

Hn er myndig, og bor hjemme. Jobber, skole, venner, kjæreste. En veldig normal ung voksen... Og skal bo hjemme en stund pga utdannelse (har gjort det veldig bra på skolen de to siste årene)

Men ekstrem intens. Prater konstant, lager alltid lyder og gjør alltid noe ut av seg. Sier til og med ifra når hn skal hente seg noe å drikke, gå på do osv. 

Stebarnet mitt har hatt en tøff start på livet, og jeg forstår godt dette behovet for oppmerksomhet. Vet bare at det hadde nok vært lettere for min partner å takle da hn var barn, og ikke nå "voksen" 

Begge har ytret sterkt at alt hadde nok vært lettere og bedre hjemme hadde jeg kommet inn i bilde tidligere.

Når det oppstår krangler mellom dem som det ofte gjør er jeg fullstendig upartisk og fungerer mest som mekler.  Barnet sier at hn er veldig glad for at jeg aldri velger side. Og er det et tema jeg vet jeg støtter partneren min i så backer jeg litt unna pga jeg syns ikke det skal føles som det blir overveldende med "2 mot 1"

Når det er sagt...

Nå har stebarnet vært på ferie en stund..

Og mitt barn som er yngre har vært alene med oss sammen med vårt fellesbarn..

Og partner var helt på gråten da hn sa at det var så rolig, behagelig og koselig hjenme med bare oss. At hn klarer å slappe mer av med mitt barn, finne på ting og ta mer del...

Fryktelig trist at det skal være sånn..

Har vært noen tråder her inne om utfordringer ifht egne barn og at det kan være vanskelig.

Noen som kan kjenne seg igjen i dette? 

Og hvordan løser dere det?

Anonymkode: 44d0d...e0d