Corona, sosial isolasjon og psykisk helse

[AnonymBruker]

Coronakrisen medførte brudd i jobb, studie, hobbyer, venner og nettverk. Jeg taklet alt dette helt fint de første par måneden selv om det var tøft. Positive tanker og alt det der...

Men nå kjenner jeg at jeg går på veggen. Jeg har en gang tidligere i livet mitt opplevd å få alvorlig depresjon som følge av ensomhet, jeg tok lærdom av denne livserfaringen og brukte den for å endre alt jeg gjorde feil; jeg valgte da å ta opp en studie, jobbe, finne et nytt fellesskap og engasjere meg i ulike hobbyer og aktiviteter... Jeg møtte andre mennesker jeg etter hvert ble glad i, hver dag. Vi drev med hobbyen vi hadde til felles og jeg stortrivdes.

Alt gikk strålende, jeg blomstret og rakk å være lykkelig i en lang periode før, ja du gjettet det: Corona. 

Jeg føler meg helt alene nå, livet blir tyngre og jeg begynner å kjenne på samme følelse som jeg gjorde tidligere i livet mitt da jeg ble deprimert av manglende sosial kontakt. 

Er det flere som har det på samme måte og har noen råd?

Anonymkode: f98e2...87d

[AnonymBruker]

Har det på samme måte, men jeg har jobba og ser noen venner/familie. Men på en annen måte enn før. Jeg er livredd for smitte og all sosial omgang og alt annet har for meg nå et tykt lag av angst over seg. Så jeg sliter veldig med situasjonen.

Anonymkode: 8a4fa...7e9

[AnonymBruker]

Så svake dere er. Det finnes mennesker som lever fullstendig isolert i åresvis, og likevel takler det greit. Og dere som er friske, unge og spreke takler ikke noen få uker engang?! Hva skal dere gjøre når dere en gang i løpet av livet støter på virkelige problemer

Anonymkode: c2cb1...3bf

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så svake dere er. Det finnes mennesker som lever fullstendig isolert i åresvis, og likevel takler det greit. Og dere som er friske, unge og spreke takler ikke noen få uker engang?! Hva skal dere gjøre når dere en gang i løpet av livet støter på virkelige problemer

Anonymkode: c2cb1...3bf

Skjerp deg, seriøst. Du forstår vel selv at folk har ulike forutsetninger i livet, og takler utfordringer ulikt. Du kan ikke sammenligne de som lever fullstendig i isolasjon, med oss som er vant med et annet levesett. De er vant med å leve isolert, og har tilpasset seg situasjonen. Vi er ikke tilpasset denne isolasjonen, fordi vi er vant med å leve som frie mennesker og uisolert.

Anonymkode: 9181f...a8c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjerp deg, seriøst. Du forstår vel selv at folk har ulike forutsetninger i livet, og takler utfordringer ulikt. Du kan ikke sammenligne de som lever fullstendig i isolasjon, med oss som er vant med et annet levesett. De er vant med å leve isolert, og har tilpasset seg situasjonen. Vi er ikke tilpasset denne isolasjonen, fordi vi er vant med å leve som frie mennesker og uisolert.

Anonymkode: 9181f...a8c

Les om han her https://www.tv2.no/a/8848920/ og slutt å syte over det overpriviligerte livet ditt.

Anonymkode: c2cb1...3bf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Skjerp deg, seriøst. Du forstår vel selv at folk har ulike forutsetninger i livet, og takler utfordringer ulikt. Du kan ikke sammenligne de som lever fullstendig i isolasjon, med oss som er vant med et annet levesett. De er vant med å leve isolert, og har tilpasset seg situasjonen. Vi er ikke tilpasset denne isolasjonen, fordi vi er vant med å leve som frie mennesker og uisolert.

Anonymkode: 9181f...a8c

Skulle til å svare på vedkommendes kommentar, men så dukket svaret ditt opp, og ordene kunne vært mine egne; flott skrevet.

Kanskje bortsett fra at man ikke nødvendigvis trenger å tilpasse seg isolasjonen i en situasjon der man ufrivillig blir etterlatt - det ser man når mennesker tar livet sitt etter et samlivsbrudd, noe som kan skje flere år etter at bruddet fant sted. At de har folk rundt seg, er tydeligvis ikke nok til å oppveie ensomhetsfølelsen etter bruddet, slik tilfellet var med Ari Behn.

- Brian

Anonymkode: 6c91a...b33

[AnonymBruker]

Me stille meg bak h*n som mener dette er veikhet. Som en person som både har sulta og vært hjemløs så er det alltid ekstra provoserende for meg å lese om sånt som dette. Ikke at jeg ikke har empati, men heller det det ikke gjøres noe for å komme ut av situasjonen. Sliter du, kontakt folk, be om hjelp. Du har muligheter. Dette er overkommelig. Ingen kommer og redder deg. Du må gå veien selv. 

Anonymkode: 36de3...6ed

[AnonymBruker]

Har begynt å drikke på sofaen mens vi ser på Netflix. Sitter her og blir full med typen flere ganger i uken, spiser mye og legger litt på oss. Har sex flere ganger om dagen i det minste, var begynt å bli sjeldent før korona.

Anonymkode: d572e...f81

[Silva Pluvialis]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så svake dere er. Det finnes mennesker som lever fullstendig isolert i åresvis, og likevel takler det greit. Og dere som er friske, unge og spreke takler ikke noen få uker engang?! Hva skal dere gjøre når dere en gang i løpet av livet støter på virkelige problemer

Anonymkode: c2cb1...3bf

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les om han her https://www.tv2.no/a/8848920/ og slutt å syte over det overpriviligerte livet ditt.

Anonymkode: c2cb1...3bf

Du har ikke tenkt på at de som reagerer særlig sterkt på virussituasjonen kanskje er de med mest bagasje fra før? 

De fleste som sliter med lammende frykt for korona er mennesker som sliter med livet sitt fra før. 

Det blir som å fylle på et allerede overfylt glass. Det er ikke plass til mer, og vannet renner over. 
 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Les om han her https://www.tv2.no/a/8848920/ og slutt å syte over det overpriviligerte livet ditt.

Anonymkode: c2cb1...3bf

Minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt - her i lille, trygge Norge, som visstnok skal være verdens beste land å bo i.

Ingen av dem ble torturert fysisk i fengsel, slik det skjer i en rekke andre land.

Men de er nå døde.

Og da hjelper det lite å begynne å snakke om hvor lykkelige de burde ha vært.

- Brian

Anonymkode: 6c91a...b33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Uatskillelig skrev:

 

Du har ikke tenkt på at de som reagerer særlig sterkt på virussituasjonen kanskje er de med mest bagasje fra før? 

De fleste som sliter med lammende frykt for korona er mennesker som sliter med livet sitt fra før. 

Det blir som å fylle på et allerede overfylt glass. Det er ikke plass til mer, og vannet renner over. 
 

 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Minst fire av dem jeg kjente, har tatt livet sitt - her i lille, trygge Norge, som visstnok skal være verdens beste land å bo i.

Ingen av dem ble torturert fysisk i fengsel, slik det skjer i en rekke andre land.

Men de er nå døde.

Og da hjelper det lite å begynne å snakke om hvor lykkelige de burde ha vært.

- Brian

Anonymkode: 6c91a...b33

Det finnes en overflod av hjelpeinstanser i Norge. Gratis til og med. Det er bare å ta kontakt og be om hjelp. Men man må ta ansvar for seg selv. Nytter ikke å sitte på ræva i sofaen sin og syte.

Anonymkode: c2cb1...3bf

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det finnes en overflod av hjelpeinstanser i Norge. Gratis til og med. Det er bare å ta kontakt og be om hjelp. Men man må ta ansvar for seg selv. Nytter ikke å sitte på ræva i sofaen sin og syte.

Anonymkode: c2cb1...3bf

Selvsagt, men man er ikke svak om man er redd for korona. 
 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Så svake dere er. Det finnes mennesker som lever fullstendig isolert i åresvis, og likevel takler det greit. Og dere som er friske, unge og spreke takler ikke noen få uker engang?! Hva skal dere gjøre når dere en gang i løpet av livet støter på virkelige problemer

Anonymkode: c2cb1...3bf

Jeg kjenner mange innvandrere. Flere sier at det var verre for de med isolasjonen her, enn elendigheten i hjemlandet. Der var man ihvertfall sammen om lidelsene. Vi et flokkdyr. Isolasjon regnes som en torturmetode. 

Anonymkode: f9b89...ad3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Uatskillelig said:

Du har ikke tenkt på at de som reagerer særlig sterkt på virussituasjonen kanskje er de med mest bagasje fra før? 

De fleste som sliter med lammende frykt for korona er mennesker som sliter med livet sitt fra før. 

Det blir som å fylle på et allerede overfylt glass. Det er ikke plass til mer, og vannet renner over. 

Nettopp.. Når alle lav-terskel sosiale tilbud blir tatt fra en over natta og man får pålagt hjemmekontor i månedsvis, så går det hardt utover den mentale helsa.

Ikke alle som er nevrotypiske "super"-mennesker med høyt funksjonsnivå og stor ressursstyrke, og da blir det irriterende å få beskjed fra disse om å "skjerpe" seg.

Skulle likt å se de leve en uke med enten ME, bipolaritet, manisk depresjon, psykisk utviklingshemming, downs, autisme, tourettes etc.

Hadde de vært like store i kjeften etter det og bedt de som har en av disse diagnosene om å skjerpe seg da tro?

Anonymkode: 0f76d...929

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange innvandrere. Flere sier at det var verre for de med isolasjonen her, enn elendigheten i hjemlandet. Der var man ihvertfall sammen om lidelsene. Vi et flokkdyr. Isolasjon regnes som en torturmetode. 

Anonymkode: f9b89...ad3

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp.. Når alle lav-terskel sosiale tilbud blir tatt fra en over natta og man får pålagt hjemmekontor i månedsvis, så går det hardt utover den mentale helsa.

Ikke alle som er nevrotypiske "super"-mennesker med høyt funksjonsnivå og stor ressursstyrke, og da blir det irriterende å få beskjed fra disse om å "skjerpe" seg.

Skulle likt å se de leve en uke med enten ME, bipolaritet, manisk depresjon, psykisk utviklingshemming, downs, autisme, tourettes etc.

Hadde de vært like store i kjeften etter det og bedt de som har en av disse diagnosene om å skjerpe seg da tro?

Anonymkode: 0f76d...929

Og med dette håper jeg at alle friske som sliter pga isolasjon har mer omtanke og empati for dem som faktisk lever slik ufrivillig år etter år. Kronisk syke og uføre. Kanskje det blir mindre uførehets etter dette? Mer forståelse for livet som ufrivillig isolert og ikke komme med idiotiske kommentarer om hvor kjipt det må være å bare sitte inne hele tiden? Man kan alltids håpe...

Anonymkode: fc81c...abd

[AnonymBruker]

Det er merkelig å lese dette. At mange tar det så langt. At angsten blir farligere enn corona. 

Jeg har vært innom kontoret nå og da siden dette startet. Vi har vært ute og spist på restaurant ukentlig. Vi har møtt venner og familie ukentlig. Hele tiden overholdt alle retningslinjer. 

De siste par månedene har vi også vært på flere arrangement, alle innenfor offentlige anbefalinger. Og vi har reist på helgetur i Norge, med fly. 

Er det mulighetene som begrenser deg? At alt det sosiale er stoppet, permisjon fra jobb? Eller er det egen angst? Sistnevnte bør du jobbe med. 

Anonymkode: d6200...bce

[Gjest Horrorfreak]

På grunn av jeg har vært ufør i en del år nå føles det ut som om jeg har vært i karantene i flere år. Går sjeldent ut fordi jeg har ingen kjæreste eller venner jeg kan møte og være sammen. Dessverre blir man vant til å sitte inne uten å ha noe å gjøre. Dagene blir så lange. Har ikke angst eller noe. Er bare lei av lange dager.

[Purple_Pixiedust]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så svake dere er. Det finnes mennesker som lever fullstendig isolert i åresvis, og likevel takler det greit. Og dere som er friske, unge og spreke takler ikke noen få uker engang?! Hva skal dere gjøre når dere en gang i løpet av livet støter på virkelige problemer

Anonymkode: c2cb1...3bf

Hva vet du om folk sine problemer da? Jeg er ung og fysisk frisk, men jeg er alvorlig psykisk syk og har lite nettverk. Den største kontakten jeg har med mennesker er helsepersonell. Jeg har veldig dårlig evne til å bo alene og blir så dårlig av det at jeg er inn og ut av sykehuset. Har avtale på akutt avdelingen hvor jeg kommer inn for å "rehabiliteres" for så å dra hjem og takle noen uker til alene. Uten dette tilbudet hadde jeg vært død. Da corona stengte ned ble det først slik at dette tilbudet måtte settes på is, men da ble jeg så dårlig at det til tross for restriksjoner ble sett på som uforsvarlig at jeg ikke skulle kunne komme inn for disse oppholdene. 

Hvis jeg hadde vært vant til å være i full jobb og ha et sosialt rikt liv så hadde sikkert jeg også gått i kjelleren. Selv om jeg var frisk. Det handler om hva hvert enkelt menneske trenger for å holde seg gående. For min del er det oppfølging hjemme av kommunen og regelmessige innleggelser i psykiatrien. Den perioden jeg mistet det ble jeg så dårlig at det fikk katastrofale konsekvenser. Så nå har jeg det tilbudet likevel. 

Det er ikke okei å kalle folk svake fordi de sliter med at det livet de lever som gir dem mening plutselig forsvinner. Ikke at det å være en av de som er mest innlagt, eller kanskje den som ER mest innlagt på denne akuttavdelingen gir mening, men det holder meg i live og det er visst et stort mål i seg selv. 

[AnonymBruker]

Er det rart at folk tar livet sitt når et eneste uttrykk for smerte fører til utskjelling og kritikk? 

Synes dere at en person i en sårbar situasjon trenger å bli tråkket på ytterligere? Bli fortalt at følelsene til vedkommende er "dumme"?

Anonymkode: f98e2...87d

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Og med dette håper jeg at alle friske som sliter pga isolasjon har mer omtanke og empati for dem som faktisk lever slik ufrivillig år etter år. Kronisk syke og uføre. Kanskje det blir mindre uførehets etter dette? Mer forståelse for livet som ufrivillig isolert og ikke komme med idiotiske kommentarer om hvor kjipt det må være å bare sitte inne hele tiden? Man kan alltids håpe...

Har ikke særlig trua på at så mange flere "friske" vil bry seg egentlig..

De finnes, men det blir færre og færre oppriktig gode mennesker som har fungerende empati. Det er den veien det moderne, kalde og kyniske samfunnet utvikler seg..

Anonymkode: 0f76d...929