Vanskeligheter ved overlevering (samvær)

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg sliter med et dilemma. Jeg og eksen slo opp for 1 1/2 år siden og har en sønn sammen. Han er 3 år gammel nå. 
 

Han har en sønn til som jeg bokstaveligtalt har oppdratt. Kjent denne gutten siden han var bare babyen. Vi hadde et ganske tett bånd. Nå får jeg aldri se den gutten igjen og det knuser meg innvendig. Møtte han en gang ved overlevering og han spurte meg om jeg var sint på han. Han spurte også hvorfor han ikke fikk komme hjem igjen. Jeg begynte å gråte og forklarte han at jeg ikke var sint på han og at jeg elsker han høyt. Dette var ikke hans feil. Forklarte at jeg og pappaen ikke var kjærester mer og at pappa skulle bo et annet sted. Han ønsket å bo med meg og lillebror sa han. Jeg sa at jeg håpte at han fikk komme å besøke meg og lillebroren snart igjen. 
 

Etter dette har eksen nektet meg å komme hjem til han. Hver gang jeg skal levere lillebroren så kommer han ned å henter han uten storebroren. Han bor i en blokk. Etterlater storebroren alene i leiligheten slik at jeg ikke får møtt han igjen. Jeg prøvde å foreslå at storebroren kunne komme hjem til meg for å leke med lillebroren. Dette syntes advokatene våres var en god ide. Bra for barna. Dette nekter faren. Han ser virkelig ikke storebrorens behov i alt dette. 
 

I dag fikk jeg nok. Jeg skulle levere gutten min til far for han skulle på ferie med far og storebroren. Far sa det samme på callingen «jeg kommer ned». Jeg åpnet døren og sa tilbake «nei nå får du gi deg med dette tullet.» 

Lillebroren trenger også tid ved overleveringen. Han gråter ofte og far bare løfter han opp og går. Gir han ikke tid til å justere seg til omgivelsene og få tid til å si hade til mammaen sin. 
 

Jeg bar gutten min opp. Møtte far i gangen. Han sa hei til gutten. Han ville ikke engang se på faren og tviholdt i meg. Jeg sa til far «tror det er best at jeg blir med inn en liten stund.» Han svarte meg ikke og surmulte. Lot oss komme inn i leiligheten. Der møter jeg storebroren. Han ble ganske sjokkert og sprang inn på rommet sitt. Lillebroren gikk inn til storebror. Så kom de ut sammen. Da den største fikk summet seg litt så sprang han til meg og ga meg en lang god klem. Sa han savnet meg. Prøvde så godt jeg kunne å holde tårene tilbake. Reaksjonen til faren var nesten sinne i øynene hans. Han sa ingenting. 
 

Jeg var der i kanskje 10 minutter til sønnen min ble husvarm og ga meg en klem og sa hade. Storebroren sa også hade og håpte at jeg kunne komme å besøke han snart igjen. 
 

Jeg gikk derfra med en klump i magen. Flere som føler dette som steforeldre etter brudd? Er dette normalt? Føler jeg mistet alt etter bruddet, men igjen så var bruddet uungåelig. Hadde mange faktorer. 
 

beklager langt innlegg, men følte jeg måtte utdype det litt. 

Anonymkode: f5c0d...3a1

[AnonymBruker]

Du skulle ikke ha gjort det slik foran barna...!!!

Anonymkode: 1a952...205

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle ikke ha gjort det slik foran barna...!!!

Anonymkode: 1a952...205

Kan du utdype det litt? Ikke hevet jeg stemmen eller var sur. Jeg snakket rolig hele tiden og kranglet ikke med far. 
Trygget også sønnen min. 
 

På hvilken annen måte skulle jeg ha gjort det? Jeg har prøvd å snakket med far om dette uten barna tilstede flere ganger. Skal jeg bare la han holde på sånn? 
La gutten min hylskrike og la han rive gutten ut av armene mine? Kun fordi han nekter meg å møte storebroren ?

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

[Kenelz]

Mener at du gjorde det "riktige". Synd at faren bare bryr om seg selv! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kenelz skrev:

Mener at du gjorde det "riktige". Synd at faren bare bryr om seg selv! 

Takk ❤️ Ja det er trist for barna. Vil ikke forestille meg hva den eldste tenker. Aner jo ikke hva faren har sagt om meg til han heller. 
Sønnen min har begynt å kalle meg det storebroren har kalt meg alle de år. Et kjælenavn han har til meg. Tror storebroren snakker mye om meg med lillebroren. 
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

[Kenelz]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk ❤️ Ja det er trist for barna. Vil ikke forestille meg hva den eldste tenker. Aner jo ikke hva faren har sagt om meg til han heller. 
Sønnen min har begynt å kalle meg det storebroren har kalt meg alle de år. Et kjælenavn han har til meg. Tror storebroren snakker mye om meg med lillebroren. 
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

At far gjør dette mot barnet sitt er helt sykt! Hadde sendt en lang og gjennomtenkt melding om dette om det har det sånn at muntlig kommunikasjon ikke funker med han. Barna vil en dag blir stor nok til å skjønne hva faren har gjort med forholdet deres og det kommer til å bli svært vondt. 

Det er viktig at dere alle har et godt forhold til hverandre! Utrolig egoistisk far. 

[AnonymBruker]

Jeg synes du gjorde det riktige. Håper far endrer holdning.. Du, stebarn og ditt barn virker jo skikkelig sammensveiset og er jo familie og det må virkelig tas vare på ❤ Heier på deg som står på! Støtter forslaget over, ta en ordentlig, rolig prat med far her. Ikke gi opp ❤

Anonymkode: 9a6e7...0a1

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kenelz skrev:

At far gjør dette mot barnet sitt er helt sykt! Hadde sendt en lang og gjennomtenkt melding om dette om det har det sånn at muntlig kommunikasjon ikke funker med han. Barna vil en dag blir stor nok til å skjønne hva faren har gjort med forholdet deres og det kommer til å bli svært vondt. 

Det er viktig at dere alle har et godt forhold til hverandre! Utrolig egoistisk far. 

Han evner ikke å sette seg inn i andres følelser tror jeg. Tenker ikke på hva som er barnas beste. 
 

Vi er på jevnlige møter på familievernkontoret. Skal prøve å ta opp det temaet igjen tror jeg. Alt jeg ønsker er at barna skal ha det fint. Jeg kommer alltid til å være i livet til storebroren for jeg er jo mammaen til lillebroren hans. Vært noe annet om vi ikke hadde hatt barn sammen. 
Han mistet jo en hel familie med bonus besteforeldre som han kalte bestemor og bestefar. Søskenbarn også. De spør etter han hele tiden. Han har ikke besteforeldre på mors side så de ble en god erstatter. De behandlet han som sitt eget barnebarn. Mamma har fortsatt bilder av han på barnebarn veggen sin på stuen.
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du gjorde det riktige. Håper far endrer holdning.. Du, stebarn og ditt barn virker jo skikkelig sammensveiset og er jo familie og det må virkelig tas vare på ❤ Heier på deg som står på! Støtter forslaget over, ta en ordentlig, rolig prat med far her. Ikke gi opp ❤

Anonymkode: 9a6e7...0a1

Takk for støttende ord ❤️ Skal gjøre det på neste møte på familievernkontoret tror jeg. 
 

Synes i det minste at jeg kunne få møte han en ettermiddag i lek med broren. Kanskje la han få besøke familien min. De savner han sånn. ❤️
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

[Kenelz]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Han evner ikke å sette seg inn i andres følelser tror jeg. Tenker ikke på hva som er barnas beste. 
 

Vi er på jevnlige møter på familievernkontoret. Skal prøve å ta opp det temaet igjen tror jeg. Alt jeg ønsker er at barna skal ha det fint. Jeg kommer alltid til å være i livet til storebroren for jeg er jo mammaen til lillebroren hans. Vært noe annet om vi ikke hadde hatt barn sammen. 
Han mistet jo en hel familie med bonus besteforeldre som han kalte bestemor og bestefar. Søskenbarn også. De spør etter han hele tiden. Han har ikke besteforeldre på mors side så de ble en god erstatter. De behandlet han som sitt eget barnebarn. Mamma har fortsatt bilder av han på barnebarn veggen sin på stuen.
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

Har faktisk lyst til å gråte på dine vegner! Stakkars barn! Stakkars deg og dine besteforeldre! Ta det opp med familiekontoret! Håper det en dag ordner seg og far vil forstå alvoret i dette. 

[AnonymBruker]

Denne pappaen tror han straffer ts ved brudd, men egentlig straffer han barna. 

Anonymkode: a5015...c8f

[skruf]

Skikkelig hjerteskjærende, stakkars storebror, stakkars lillebror og stakkars deg😢 Hvis far til guttene ikke tar til fornuft, kunne det vært ei løsning å kontakte moren til storebror sånn at han kan komme på besøk til deg og lillebror når storebror er hos moren sin?

Eksen din eier jo ikke storebror og det blir helt feil å ødelegge han på denne måten. Ingen eier et annet menneske, heller ikke når det mennesket er et barn. Jaggu meg er det mange foreldre som klarer å ødelegge et barn langt inn i voksenlivet ved å bruke barn som brikker i et spill. 

Lenge for jeg møtte mannen min så var han samboer med ei dame som hadde en liten gutt, mannen min gikk all in og var som en pappa for den gutten, og gutten og mannen min var sterkt knyttet til hverandre. Da de gjorde det slutt så brøt hun alle bånd, også for guttungen. Mannen min sier at han savnet ikke eksen, men han savnet noe innmari den lille gutten som han var som en pappa for fra gutten var nesten nyfødt og til han var fire år. Det var det verste med hele bruddet.

Jeg skjønner meg ikke på folk som bruker barn på den måten der, som ikke evner å sette egne sårede følelser til side og setter barnet først. Tenk hvor lite psykisk syke voksne det hadde vært hvis alle hadde evnet å sette barna først og seg selv til side og dermed lagt grunnlag for å oppfostre trygge barn som igjen tar med seg den tryggheten og kjærligheten inn i voksenlivet 

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært barnet i denne situasjonen, og jeg tenker annerledes om situasjonen. For min del var det ødeleggende å ha noe sporadisk kontakt istedenfor et rent brudd. Selvom far kommuniserer dårlig her, er jeg enig i at du ikke kan komme opp og forstyrre storebror. Han må begynne på nytt i prosessen sin hver gang du dukker opp uten forvarsel. Det gjorde situasjonen for meg mye verre, enn om all kontakt hadde vært brutt. Når situasjonen er som den er håper jeg du kan respektere barnet istedenfor å sette egne behov for å treffe ham først. Jeg leser av det du skriver at du forsvarer handlingen din og tenker at du gjorde det rette. Rette for hvem? For deg og ditt barn, ja. For storebror nei. 

Anonymkode: 8f872...f1e

[AnonymBruker]

5 timer siden, skruf skrev:

Skikkelig hjerteskjærende, stakkars storebror, stakkars lillebror og stakkars deg😢 Hvis far til guttene ikke tar til fornuft, kunne det vært ei løsning å kontakte moren til storebror sånn at han kan komme på besøk til deg og lillebror når storebror er hos moren sin?

Eksen din eier jo ikke storebror og det blir helt feil å ødelegge han på denne måten. Ingen eier et annet menneske, heller ikke når det mennesket er et barn. Jaggu meg er det mange foreldre som klarer å ødelegge et barn langt inn i voksenlivet ved å bruke barn som brikker i et spill. 

Lenge for jeg møtte mannen min så var han samboer med ei dame som hadde en liten gutt, mannen min gikk all in og var som en pappa for den gutten, og gutten og mannen min var sterkt knyttet til hverandre. Da de gjorde det slutt så brøt hun alle bånd, også for guttungen. Mannen min sier at han savnet ikke eksen, men han savnet noe innmari den lille gutten som han var som en pappa for fra gutten var nesten nyfødt og til han var fire år. Det var det verste med hele bruddet.

Jeg skjønner meg ikke på folk som bruker barn på den måten der, som ikke evner å sette egne sårede følelser til side og setter barnet først. Tenk hvor lite psykisk syke voksne det hadde vært hvis alle hadde evnet å sette barna først og seg selv til side og dermed lagt grunnlag for å oppfostre trygge barn som igjen tar med seg den tryggheten og kjærligheten inn i voksenlivet 

Det går dessverre ikke når hun bor veldig langt unna. Vi gjorde det da hun bodde i nærheten, men så flyttet hun. Hun syntes det var flott at guttene fikk mer tid sammen. Vi samarbeidet veldig godt. Jeg sender fortsatt bursdag og julegaver hjem til de da far nektet meg å gi gave. Så holder litt kontakt via meldinger og slikt. 

Ønsker jo å holde litt kontakt for barnas del. Ønsker ikke at jeg skal være stemor for han fortsatt, men jeg føler at det blir for ille at han ikke skal ha noe forhold til alle han har kjent hele livet sitt. Ble mye endring til han da moren flyttet og bruddet mellom meg og far. 

Så derfor jeg er veldig bekymret for han og lei meg for at han sitter med så mange tanker som han sikkert ikke har fått svar på. 
 

ts

Anonymkode: f5c0d...3a1

[Hr. Aktiv]

Jeg tenker at trådstarter lager et drama og en vanskelig situasjon utav dette. I hennes situasjon hadde jeg holdt meg lavt i terrenget istedet for å presse på å gjøre som jeg vil. Her må dere bli enige om hvilke rammer og retningslinjer dere skal ha fremover. Du setter bare far i veldig vanskelig situasjon her ved å sette deg selv først og barna mot ham. Ikke rart han reagerer slik han gjør. 

Hva er vitsen med å gå fra hverandre hvis du tenker å være der hver gang det passer deg?

Hvordan vil du takle et nytt kvinnemenneske som kommer inn og tar "din" plass som du nettopp har avsluttet?

[GammelKaktus]

1 minutt siden, Hr. Aktiv skrev:

Jeg tenker at trådstarter lager et drama og en vanskelig situasjon utav dette. I hennes situasjon hadde jeg holdt meg lavt i terrenget istedet for å presse på å gjøre som jeg vil. Her må dere bli enige om hvilke rammer og retningslinjer dere skal ha fremover. Du setter bare far i veldig vanskelig situasjon her ved å sette deg selv først og barna mot ham. Ikke rart han reagerer slik han gjør. 

Hva er vitsen med å gå fra hverandre hvis du tenker å være der hver gang det passer deg?

Hvordan vil du takle et nytt kvinnemenneske som kommer inn og tar "din" plass som du nettopp har avsluttet?

Herlighet, Ts prioriterer barna og deres behov. At far ikke evner å sette seg inn i barnas situasjon vitner jo om at han bare prioriterer seg selv og egne følelser. Tviler på at ts har lyst til å tilbringe tid med eksen, men hun har lyst til å trygge barna. Hans eldste sønn er nok veldig lei seg for han har mistet en av sine omsorgspersoner uten noe god forklaring. Han føler det er hans feil og far gjør jo tydeligvis ingenting for å hjelpe gutten sin.

 

[AnonymBruker]

Her "nytes" det godt av seriemonogamiets "goder", ser jeg. Få barn med den ene, så den andre. Forhold brytes opp mens barna er små, det blir nye forhold som OGSÅ brytes opp når barna fortsatt er små.....barn knytter seg til voksenpersoner. En slik livsstil blir veldig ustabil for dem.
Det er nesten så det er fristende å ønske seg en lov som sier at en bare skal få barn med EN person (med mindre det er veldig spesielle omstendigheter), og at foreldrene må bo under samme tak til barna er 13-15 år (minst). Et barn trenger både en mor og en far. Hvis foreldre ikke klarer å holde fred mens de utfører livets viktigste oppgave (oppdra barnet sitt), så bør de faktisk ikke være foreldre. For det er jo foreldrenes egoisme som gjør at de setter sitt eget behov for å krangle FØR barnets behov. Når man får barn, skal BARNETS BEHOV komme først, og hjelpe meg så ofte jeg ser at dette ikke overholdes.

I dette tilfellet så synes jeg TS burde foreslå at storebror også kan ha samvær med henne, for det er jo det barnet har behov for. Men faren setter seg på bakbena, han lar jo sin egen egoisme komme først. Faren har behov for at sønnen ikke har kontakt med eks-stemor lenger, og setter dette behovet foran barnets behov for å tilbringe tid med TS. Jeg forstår at det er sårt for far at sønnen fortsatt er glad i en person som far ikke lenger er glad i, men barnet er ikke en eiendel uten følelser. Et barn er ikke en stol du kan kreve tilbake etter et endt samliv, barnet har følelser for, og er knyttet til, den andre personen (som en stol selvsagt ikke har).

Anonymkode: d7bbd...9ca

[Hr. Aktiv]

7 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Herlighet, Ts prioriterer barna og deres behov. At far ikke evner å sette seg inn i barnas situasjon vitner jo om at han bare prioriterer seg selv og egne følelser. Tviler på at ts har lyst til å tilbringe tid med eksen, men hun har lyst til å trygge barna. Hans eldste sønn er nok veldig lei seg for han har mistet en av sine omsorgspersoner uten noe god forklaring. Han føler det er hans feil og far gjør jo tydeligvis ingenting for å hjelpe gutten sin.

 

Er ikke hun ferdig med barnefar mtp. på forhold?

Har hun inngått noen dialog om hvordan de løser dette fremover eller tenker hun å henge på døra i 15 år til fremover?

Det hun gjør er å sette far her i en veldig dårlig situasjon fordi hun mener barna som ikke er hennes har all rett til å møte henne. Dette uten å ha en ryddig og fin dialog med den som har råderetten over disse barna noe hun ikke har. 

Det er tross alt far her som bestemmer hvor hun står ref. fars barn. Dette er noe hun må forholde seg til uansett hvor urettferdig og hjerteskjærende det måtte føles.

Hvor går grensa? Små drypp med samvær eller daglig omgang?

Flytt til nabohuset så kan du sikkert få truffet barna så ofte du vil.

Ingen brudd gir glede, men for all del prøv ihvertfall å gjøre det skånsomt mulig. 

[GammelKaktus]

3 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Er ikke hun ferdig med barnefar mtp. på forhold?

Har hun inngått noen dialog om hvordan de løser dette fremover eller tenker hun å henge på døra i 15 år til fremover?

Det hun gjør er å sette far her i en veldig dårlig situasjon fordi hun mener barna som ikke er hennes har all rett til å møte henne. Dette uten å ha en ryddig og fin dialog med den som har råderetten over disse barna noe hun ikke har. 

Det er tross alt far her som bestemmer hvor hun står ref. fars barn. Dette er noe hun må forholde seg til uansett hvor urettferdig og hjerteskjærende det måtte føles.

Hvor går grensa? Små drypp med samvær eller daglig omgang?

Flytt til nabohuset så kan du sikkert få truffet barna så ofte du vil.

Ingen brudd gir glede, men for all del prøv ihvertfall å gjøre det skånsomt mulig. 

Er det så vanskelig at man lar eldstebarnet som har bodd sammen med ts i flere år å få treffe henne da? Et par timer en lørdag av og til eller no? Er ikke verre enn det, Hadde jo vært fantastisk for både storebror og lillebror det.

Far gjør seg vanskelig for han kan, ingen annen grunn. Hadde han vært litt reflektert her så hadde han sett at kontakt mellom eldstebarnet og hans tidligere stemor som er mor til hans lillebror bare kan gagne de alle.Til og med mor til eldstebarnet ser dette, men far ser bare seg selv.

Tenker at hadde rollene vært omvendt så hadde du kanskje vær den første til å rope ut om hvor forferdelig "mor" er... Men når det er far så stiller kanskje saken seg annerledes.

[Hr. Aktiv]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Er det så vanskelig at man lar eldstebarnet som har bodd sammen med ts i flere år å få treffe henne da? Et par timer en lørdag av og til eller no? Er ikke verre enn det, Hadde jo vært fantastisk for både storebror og lillebror det.

Far gjør seg vanskelig for han kan, ingen annen grunn. Hadde han vært litt reflektert her så hadde han sett at kontakt mellom eldstebarnet og hans tidligere stemor som er mor til hans lillebror bare kan gagne de alle.Til og med mor til eldstebarnet ser dette, men far ser bare seg selv.

Tenker at hadde rollene vært omvendt så hadde du kanskje vær den første til å rope ut om hvor forferdelig "mor" er... Men når det er far så stiller kanskje saken seg annerledes.

Nei på ingen måte. Jeg er reservepappa har vært. Der fikk jeg beskjed om å skygge banen selv om barnet oppsøkte meg i ettertid. Ganske riktig, jeg var på rollerbladestur og traff på barnet jeg har vært reservepappa til i flere år. Her har mor desverre satt seg på bakbeina og det må jeg bare respektere. Det er hennes ord som gjelder her uansett hvor urettferdig jeg måtte mene det er og hvor moralsk uriktig det føles. Så jeg sa bare at jeg er ute å trener nå og har ikke tid til å prate. 

Men snakk sammen og bli enige om hvilke rammer som skal gjelde og ikke bare buse frem slik dere selv vil. Ha forståelse for at folk kan være uenige med dere selv om det både føles uriktig og fælt.