Sliten av jobben

[Gjest Annemari]

Jeg sliter litt om dagen pga jobben. Det går ut på at jeg jobber i et veldig damedominert yrke og det blir gjerne en del sladder.

Jeg er den yngste på avdelingen og de jeg jobber med er eldre "tanter" som har grodd fast i samme firma og i disse tider med utvikling,omorganisering og høyere krav som stilles så henger de ikke helt med. Kollegaene mine har ikke utdannelse og det har jeg (høyskole) samt at jeg også har alderen til fordel.Jeg føler at de vil ha meg bort da de frykter å miste jobben selv,altså at jeg er en "trussel"

De tror at det er lett å få ny jobb siden man er ung,noe jeg har erfart tidligere at det er det absolutt ikke!

Jeg er i en livssituasjon der det ikke passer med jobbskifte,har mange hensyn å ta så dette er vanskelig.Må legge til at ledelsen ikke er av de beste,prøvd å få respons der men nytter ikke.

Noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest Trolletrine]

Hei!

Ja,dette låter kjent.Har i mange år jobbet på sykehjem o.l. før jeg tok høyskoleutdannelse,og min erfaring er at det sladres og baksnakkes MYE på de fleste kvinnedominerte arb.plasser!Da jeg var ufaglært var det lettere å holde seg utenfor baksnakkingen,-jeg lå lavt i terrenget og hadde et godt forhold til de fleste.Etter at jeg tok utdannelse,ble det vanskeligere å ligge lavt,pga at jeg selvfølgelig fikk mer ansvar og andre oppgaver enn de som har mindre eller ingen utdannelse.Dermed er det en grunn til å baksnakke meg også.Helt utrolig frustrerende!!!!Den første arb.plassen etter endt utdanning ble et mareritt,-der var det kun 4 sykepleiere og resten ufaglærte og hjelpepleiere,-folk som har grodd fast i jobbene sine og som ikke tålte at noen med utdannelse var uenig med de.Arb.dagen bestod i baksnakking,boikotting av tiltak og utskjelling.Helt utrolig forferdelig.F.eks.kunne personalet finne på å flytte to pasienter på nattevakt,bare fordi vi som hadde utdannelse sa at et slikt skifte måtte skje på dagtid,og i enighet med pasientene.Var ikke mulig å si noe som helst før det ble fnysing,latterliggjørelse og baksnakking ut av det.Endte med at vi som var sykepleiere ble sykemeldt hver sin gang.Etter dette skiftet jeg jobb,og nå jobber jeg på et helt fantastisk sted!Selv om også dette er et kvinnedominert sted,er alle opptatt av å ivareta hverandre,støtte og oppmuntre.Er som en helt annen virkelighet!Med andre ord,-har du det ille på arb.plassen din,og du har utdannelse,-skift jobb!!!!!Da blir du ikke like bitter,misfornøyd og baksnakkende som kollegaene dine er nå.De har kanskje ikke noe valg,-de må bli der de er,men det trenger ikke du.Velg deg en arb.plass som har mange kurs,mange med utdannelse osv,så skal du se at baksnakkingen og negativ tankegang hos kollegaer også blir utrolig mye mindre!!!!

[Gjest Annemari]

Hei

Takker for svar. Har nå vært på en velfortjent ferie og er tilbake på jobben. Jeg skal på intervju om noen dager så takk for tipset om å velge arbeidsplass der kollegaene også skal ha utdannelse osv,har ikke tenkt på det før at det kanskje kan være bedre da. De jeg jobber med nå må bli her da de er eldre.

Jeg håper at jeg snart slipper å jobbe her.. selv om jeg er i en livssituasjon der det egentlig ikke passer med jobbskifte så tror jeg det beste er å ta sjangsen allikevel!

[Gjest Gjest]

Jeg sliter litt om dagen pga jobben. Det går ut på at jeg jobber i et veldig damedominert yrke og det blir gjerne en del sladder.

Jeg er den yngste på avdelingen og de jeg jobber med er eldre "tanter" som har grodd fast i samme firma og i disse tider med utvikling,omorganisering og høyere krav som stilles så henger de ikke helt med. Kollegaene mine har ikke utdannelse og det har jeg (høyskole) samt at jeg også har alderen til fordel.Jeg føler at de vil ha meg bort da de frykter å miste jobben selv,altså at jeg er en "trussel"

De tror at det er lett å få ny jobb siden man er ung,noe jeg har erfart tidligere at det er det absolutt ikke!

Jeg er i en livssituasjon der det ikke passer med jobbskifte,har mange hensyn å ta så dette er vanskelig.Må legge til at ledelsen ikke er av de beste,prøvd å få respons der men nytter ikke.

Noen som har opplevd noe lignende?

←

Hvordan kan du være en trussel? er det noe du selv mener? opphøyer deg selv med fin alder og utdannelse. Enhver kvinne skjønner bedre etter mange år: at her må vi gå, da de trenger utdannede folk.

Om du legger vekt på alder og utdanning, så klart du får det surt på jobben.

[Gjest Gjest]

Hei!

Ja,dette låter kjent.Har i mange år jobbet på sykehjem o.l. før jeg tok høyskoleutdannelse,og min erfaring er at det sladres og baksnakkes MYE på de fleste kvinnedominerte arb.plasser!Da jeg var ufaglært var det lettere å holde seg utenfor baksnakkingen,-jeg lå lavt i terrenget og hadde et godt forhold til de fleste.Etter at jeg tok utdannelse,ble det vanskeligere å ligge lavt,pga at jeg selvfølgelig fikk mer ansvar og andre oppgaver enn de som har mindre eller ingen utdannelse.Dermed er det en grunn til å baksnakke meg også.Helt utrolig frustrerende!!!!Den første arb.plassen etter endt utdanning ble et mareritt,-der var det kun 4 sykepleiere og resten ufaglærte og hjelpepleiere,-folk som har grodd fast i jobbene sine og som ikke tålte at noen med utdannelse var uenig med de.Arb.dagen bestod i baksnakking,boikotting av tiltak og utskjelling.Helt utrolig forferdelig.F.eks.kunne personalet finne på å flytte to pasienter på nattevakt,bare fordi vi som hadde utdannelse sa at et slikt skifte måtte skje på dagtid,og i enighet med pasientene.Var ikke mulig å si noe som helst før det ble fnysing,latterliggjørelse og baksnakking ut av det.Endte med at vi som var sykepleiere ble sykemeldt hver sin gang.Etter dette skiftet jeg jobb,og nå jobber jeg på et helt fantastisk sted!Selv om også dette er et kvinnedominert sted,er alle opptatt av å ivareta hverandre,støtte og oppmuntre.Er som en helt annen virkelighet!Med andre ord,-har du det ille på arb.plassen din,og du har utdannelse,-skift jobb!!!!!Da blir du ikke like bitter,misfornøyd og baksnakkende som kollegaene dine er nå.De har kanskje ikke noe valg,-de må bli der de er,men det trenger ikke du.Velg deg en arb.plass som har mange kurs,mange med utdannelse osv,så skal du se at baksnakkingen og negativ tankegang hos kollegaer også blir utrolig mye mindre!!!!

←

Hei -

jeg betviler ikke dine erfaringer, men jeg fikk bare litt lyst til å nyansere det litt... Nå er jeg ikke sykepleier, men har jobbet som ufaglært ved sykehjem og andre steder selv om jeg har annen høyere utdanning. Jeg er enig i den erfaringen at folk som har "grodd fast" et sted ofte kan være vanskelige å komme overens med, og det er vanskelig å komme med innspill, foreslå endringer osv - enten man er fornuftig og uffaglært, eller faktisk har relevant utdanning. Men tror du ikke at noen av disse holdningene også kommer av at disse "inngrodde husmødrene" (evt lavt utdannede "sjauere" i mannsdominerte yrker, jeg har blant annet jobbet i Park og Idrett hvor de fast ansatte på gølvet ikke ble hørt i forhold til fordeling av egne arbeidsoppgaver seg i mellom en gang) jamt over ikke har blitt hørt på av ledelsen?

At det ikke er noe særlig dialog, at man blir overstyrt og knapt tatt seriøst om man åpner munnen i en vanlig samtale. Jeg har i hvert fall opplevd mye unødvendig hierarki på ulike kommunale arbeidsplasser. Det samme skjer sikkert i det private. Og når man blir overkjørt finner man åpenbart ofte sine egne måter å utøve makt på - jeg har også opplevd liknende, faglig uforsvarlige ting som du beskriver - for eksempel ganske uhygieniske rutiner som forsvares med nebb og klør og argumentasjon som er helt tullete. En "vane" skal forsvares, "dette lærer de ikke på skolen i dag" (gammel hjelpepleier), vi nye ufaglærte kan få huden full fordi vi ikke ønsker å utføre oppgaver vi ikke føler vi mestrer alene (og som kan gå utover pasienter), sykpleiere eller andre med utdanning/lederansvar kan bli irritert fordi man ikke kan alt, men har heller ikke tid til å lære opp eller høre på en...

Jaja. Kanskje jeg ikke nyanserte dette så veldig likevel. Det jeg synes er trist å tenke på er at det er så mye menneskelig motvilje mot å lytte, samarbeide og endre på dårlige vaner. Tenk så mye vi kunne utrettet hvis man ikke brukte så mye energi på "maktkamp" og å være prinsipielt negative til alt nytt...

[Gjest Trolletrine]

Forstår godt hva du mener,gjest.Men akkurat i denne saken er jeg ganske bastant.Jeg er snart 31 år,og har siden jeg var 18 år jobbet i helsevesenet-både som ufaglært og som utdannet.Har jobbet på sykehjem,bokollektiv,hjemmesykepleie m.m.Og har som sagt alltid funnet meg til rette i jobbene og med kollegaene.Men erfaringen med den arb.plassen jeg har fortalt om,var et sant mareritt som ingen som ikke har vært der,kan forstå.Og jeg vil presisere at jeg var ytterst forsiktig med å skille mellom meg og de som ikke var utdannet.Ellers er dette stedet kjent over hele byen over det svært dårlige arbeidsmiljøet,-tro det eller ei,men denne posten er kjent for å fryse ut de som har utdannelse.Som sagt-har jobbet mange steder,men ALDRI på noe som har vært i nærheten av dette.Sier vel noe om et sted når SAMTLIGE utdannete slutter som nervevrak og/eller skifter fullstendig beite?

MEN,poenget var; jeg tror det alltid vil finnes folk som har jobbet

noen år for lenge et sted som er utbrent og misfornøyd,og spesielt kvinnedominerte yrker er vel kjent for baksnakking osv.Men når arbeidsdagen din blir preget av at du er kvalm før du går på jobb,og gråten sitter i halsen når du er på jobb,ja,da er det kanskje på tide å skifte jobb.uff,dette ble litt rotete,men moralen er:hvorfor bli værende på en jobb man mistrives i,når man kan trives og UTVIKLE SEG FAGLIG et annet sted?

[Gjest Gjest]

Men når arbeidsdagen din blir preget av at du er kvalm før du går på jobb,og gråten sitter i halsen når du er på jobb,ja,da er det kanskje på tide å skifte jobb.uff,dette ble litt rotete,men moralen er:hvorfor bli værende på en jobb man mistrives i,når man kan trives og UTVIKLE SEG FAGLIG et annet sted?

←

Enig med deg i dette. Det er jo noe av det samme som var årsak til digresjonen på slutten av innlegget mitt - motvilje mot å samarbeide - eller i ditt tilfelle direkte motarbeide, ødelegger alt ved en arbeidsplass. De aller fleste steder jeg har jobbet har det tross alt vært en god og nokså trygg tone på pauserom, i "gangene" osv, men jeg har også vært borti steder hvor det IKKE er slik. For meg har arbeidsmiljøet nesten mer å si enn arbeidsoppgavene i seg selv, og når man i tillegg motarbeides når det gjelder oppgaver er det ikke mye igjen av arbeidsgleden.

[Gjest Annemari]

Hvordan kan du være en trussel? er det noe du selv mener? opphøyer deg selv med fin alder og utdannelse. Enhver kvinne skjønner bedre etter mange år: at her må vi gå, da de trenger utdannede folk.

Om du legger vekt på alder og utdanning, så klart du får det surt på jobben.

←

Opphøyer ikke meg selv med fin alder og utdannelse det er en realitet at jeg er den yngste og den eneste med utdannelse her.Vi er i en mulig nedbemannings situasjon og de fleste som har jobbet på samme plass hele livet vil vel være redde for å miste jobben,det er naturlig, men det er ikke nødvendig å være ekkel mot yngre kollegaer av den grunn. Alle trenger vi en jobb.

Er enig med loette00, jeg har også jobbet mange steder men aldri som denne arbeidsplassen og håper at jeg aldri opplever noe lignende igjen.