Adoptivbarn og FASD

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det variere så voldsomt hvor mye alkohol fosteret tåler? Jeg vil tro man er forsiktig med å spørre om mor drakk litt under svangerskapet dersom barnet viser noen sosiale avvik, nettopp av den grunn at det uansett ikke går an å gjøre noe med nå, og mor trenger ikke den ekstra skamfølelsen.. Dersom barnet ditt er litt hyper, ikke så god på skolen osv tenker man vel lett at det bare er sånn han er. Men kan det muligens komme av alkohol tenker jeg?

Anonymkode: 208c9...58f

Det har jo mye å si hvor godt mot levde i svangerskapet og hvordan fødselen var for diverse avvik. Et annet ledd i familien har store utfordringer på flere områder. Kan det være pga en hard fødsel og mangel på oksygen eller er det bare tilfeldig? Andre søsken er høyt fungerende i samme familie. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

Som sagt så vil jeg utdanne meg mer innen dette av en grunn. Dette er veldig spennende temaer!

Anonymkode: 2571a...40c

[Silva Pluvialis]

På 5.7.2020 den 22.04, Tatja skrev:

Har en adoptivdatter på 10 år som over mange år har hatt omfattende problemer, sosialt og faglig.

I fjor høst fikk hun diagnosen ADHD. Nå sier BUP at de i tillegg har mistanke om FAS/FASD, dvs føderalt alkoholsyndrom (skyldes mors alkoholbruk i svangerskapet).

Noen som kjenner til dette? Har hatt jenta siden hun var liten baby, og er fra meg av bekymring...

Hvor gammel var hun da hun kom? Hvilken bagasje har hun med seg? Det kan også spille inn i sosiale vansker..

 

[Tatja]

4 timer siden, Uatskillelig skrev:

Hvor gammel var hun da hun kom? Hvilken bagasje har hun med seg? Det kan også spille inn i sosiale vansker..

 

Hun var 8 uker. Bagasjen vet vi lite om.

[Tatja]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ønsker så kan jeg sende deg pm så kan vi ta dette litt mer privat. 

Anonymkode: 2571a...40c

Ja gjerne det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Tatja skrev:

Hun var 8 uker. Bagasjen vet vi lite om.

Godt det var såpass tidlig, min bror fikk 2 år med masse bagasje. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

Føtalt alkoholsyndrom, ikke føderalt 😙

En lege innen rusomsorgen sa en gang at alkohol var den verste rusgiften for fostre, mye verre enn heroin... Så at noen mødre lefler med vin iblandt, det synes jeg er unødvendig. Det er bare noen få måneder.

Anonymkode: fbfce...3c5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føtalt alkoholsyndrom, ikke føderalt 😙

En lege innen rusomsorgen sa en gang at alkohol var den verste rusgiften for fostre, mye verre enn heroin... Så at noen mødre lefler med vin iblandt, det synes jeg er unødvendig. Det er bare noen få måneder.

Anonymkode: fbfce...3c5

Ikke bare unødvendig, men burde vært straffbart. Man gir ikke alkohol til de under 18, burde gjelde for gravide og. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

På 7.7.2020 den 17.02, AnonymBruker skrev:

Ikke bare unødvendig, men burde vært straffbart. Man gir ikke alkohol til de under 18, burde gjelde for gravide og. 

Anonymkode: 2571a...40c

Jeg syns også det er rart å drikke litt mens man er gravid. Fosteret får jo samme promille som mor, og man vet det kan skade utviklingen. Når man ammer derimot, kan man trygt drikke litt. Selv følte jeg ikke for å drikke den perioden jeg ammet heller.

Anonymkode: 208c9...58f

[AnonymBruker]

Føler inderlig med dere. Av alle diagnoser jeg har vært borti som fagperson, så er faktisk denne den vanskeligste å takle. Så bra at hun har fått diagnosen i det minste. Det hjelper tilnærmingen. Det positive er at dette kan bedre seg etter som frontallappen utvikler seg. Jeg ville forventet det verste, og håpet på det beste. Sett ikke kravene til resultatet på skolen for høyt. Det viktigste er å lære seg sosiale koder. Hva er akseptabelt og ikke. Det må oftest læres, det kommer ikke nødvendigvis naturlig. Vis masse kjærlighet og trygghet. Personlig mener jeg at åpenhet er veien å gå, både mot barnet, skolen og eventuelt også medelever og foreldre. Da kan de forstå at atferden har en årsak, det er ikke bare ungen som mangler oppdragelse. 

Anonymkode: e0bf3...d0b

[Tatja]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler inderlig med dere. Av alle diagnoser jeg har vært borti som fagperson, så er faktisk denne den vanskeligste å takle. Så bra at hun har fått diagnosen i det minste. Det hjelper tilnærmingen. Det positive er at dette kan bedre seg etter som frontallappen utvikler seg. Jeg ville forventet det verste, og håpet på det beste. Sett ikke kravene til resultatet på skolen for høyt. Det viktigste er å lære seg sosiale koder. Hva er akseptabelt og ikke. Det må oftest læres, det kommer ikke nødvendigvis naturlig. Vis masse kjærlighet og trygghet. Personlig mener jeg at åpenhet er veien å gå, både mot barnet, skolen og eventuelt også medelever og foreldre. Da kan de forstå at atferden har en årsak, det er ikke bare ungen som mangler oppdragelse. 

Anonymkode: e0bf3...d0b

Det har vært enormt utfordrende, såpass at jeg og barnefar er relativt utslitte etter mange år med kamp.

Vi adopterte jenta da hun var 5 år, noe vi nesten angrer på idag, grunnet at vi som fosterhjem hadde krav på hjelp fra Barnevernet. Etter at vi adopterte, sto vi på bar bakke. 

Det har vært en årelang kamp for å få henne inn i BUP, få avlastning og rådgivning + psykologisk hjelp til barnet. Idag er far sykemeldt, og jeg sliter med å holde meg i en 80% stilling. Har mange signaler på angst og overbelastning, og burde egentlig hatt en type omsorgslønn. Mem det har jeg fått avslag på.

Hun takler brudd på rutiner ekstremt dårlig. Nå i ferien har hun tatt kvelertak på storesøster, og hatt en uro som tærer på oss alle. Vi foreldre ligger litt nede fra før, og orker ikke fly rundt som vi engang gjorde. Vi kan ikke bo hos familie, slik naturlig er når vi drar på ferie til dem, men må leie oss hytte i nærheten. For vi kan ikke belaste andre med den uroen og konfliktene som følger med henne. Hun havner fort i krangel med både små og store.

Min mor på 80 år kan vi knapt nok besøke når hun er med. For hun syns alt er ekkelt med gamle mennesker, klarer ikke spise maten de lager, klager høylytt over at gamlinger lukter vondt - og at det er KJEDELIG. 

Situasjonen er så hinsides vanskelig, at vi aner ikke vår arme råd.

TS 

Endret 8. juli 2020 av Tatja

[AnonymBruker]

7 timer siden, Tatja skrev:

Det har vært enormt utfordrende, såpass at jeg og barnefar er relativt utslitte etter mange år med kamp.

Vi adopterte jenta da hun var 5 år, noe vi nesten angrer på idag, grunnet at vi som fosterhjem hadde krav på hjelp fra Barnevernet. Etter at vi adopterte, sto vi på bar bakke. 

Det har vært en årelang kamp for å få henne inn i BUP, få avlastning og rådgivning + psykologisk hjelp til barnet. Idag er far sykemeldt, og jeg sliter med å holde meg i en 80% stilling. Har mange signaler på angst og overbelastning, og burde egentlig hatt en type omsorgslønn. Mem det har jeg fått avslag på.

Hun takler brudd på rutiner ekstremt dårlig. Nå i ferien har hun tatt kvelertak på storesøster, og hatt en uro som tærer på oss alle. Vi foreldre ligger litt nede fra før, og orker ikke fly rundt som vi engang gjorde. Vi kan ikke bo hos familie, slik naturlig er når vi drar på ferie til dem, men må leie oss hytte i nærheten. For vi kan ikke belaste andre med den uroen og konfliktene som følger med henne. Hun havner fort i krangel med både små og store.

Min mor på 80 år kan vi knapt nok besøke når hun er med. For hun syns alt er ekkelt med gamle mennesker, klarer ikke spise maten de lager, klager høylytt over at gamlinger lukter vondt - og at det er KJEDELIG. 

Situasjonen er så hinsides vanskelig, at vi aner ikke vår arme råd.

TS 

Kjenner til dette fra min bror. Det ble slik at min far og stemor skilte lag fordi han krevde så mye som han gjorde. Min far nekter å gå inn i nye relasjoner fordi han hele tiden må stå klar for hva han skal finne på. 

Ja, min bror og syns det merkeligste er ekkelt. Husker da vi alle bodde hjemme så pleide vi å erte han litt for han tålte ingenting. Alt skal stå på en spesiell måte rundt bordet, veldig sær og kresen til hvordan maten ligger på egen tallerken, etc.

Får dere spurt bv om avlastningshjem da? Som adoptivbarn så kan man vel få sånt om man har ekstra behov. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

Det er direkte lammende å ha et slikt barn. Man skammer seg mye også, og livet er virkelig snudd på hodet. Jeg forstår godt at dere angrer, men dere har krav på hjelp fra barnevernet også nå. Det er viktig å få inn tiltak i hjemmet slik at hun ikke ødelegger familien, eller i verste fall havner på ungdomshjem. Avlastning annenhver helg burde være et minimum. Håper dere har fått veiledning av de som har utredet henne. Dersom det er Sørlandet Sykehus, så vil de også kunne komme på skolen og fortelle om hvordan denne diagnosen påvirker barnet. Det er virkelig en aha-opplevelse, og det må virkelig kunne sies å være et handicap.

Ta nå ikke på deg skylden for dette. Det er ikke du som drakk, og ingen oppdragelse i verden kan fjerne dette problemet. Det handler om å lære seg å håndtere det så godt det tar seg gjøre, og håpe på at frontallappen utvikler seg sånn nogenlunde. Likevel risikerer du at hun som 30-åring fremdeles er fem år i hodet på enkelte ting. Det er det som er så skummelt. De kan fremstå som modne og oppegående i vanlige samtaler, og plutselig ser det nesten ut som om de er besatt av djevelen. De er også potensielt svært farlige, så ta vold på alvor. Jo større og sterkere de blir, jo farligere kan utfallet bli. 

Anonymkode: e0bf3...d0b

[Gjest Gliffy]

Har dessverre ingen kunnskap om dette eller råd, men vil uansett gi deg en digital klem ❤️ 

Dere er virkelig helter som står på i en sånn situasjon, håper dere og datteren deres får den hjelpen som trengs. 

[AnonymBruker]

Ble barnet født i Norge? Da må det vel være mulig å spore opp moren og finne ut hvor mye hun drakk i svangerskapet? Det tar vel lang tid å sette diagnose, så da sparer dere kanskje tid hvis moren innrømmer det 

Anonymkode: ab0c7...ee7

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble barnet født i Norge? Da må det vel være mulig å spore opp moren og finne ut hvor mye hun drakk i svangerskapet? Det tar vel lang tid å sette diagnose, så da sparer dere kanskje tid hvis moren innrømmer det 

Anonymkode: ab0c7...ee7

Siden barnet ble hentet da hun var 8 uker og var fosterbarn i 5 år så kan man lett anta at de vet mye om moren. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

TS her. Vi har litt kontakt med mor, men er litt redd for å legge 'skyld' på henne, ved å spørre direkte. Hun er glad i jenta si. 

Har sjekket hennes facebookside tilbake til tiden hun gikk gravid, og ser at hun iallfall har hatt noen våte fester i starten eller rundt unnfangelsen. 

Vil understreke: Vi angrer IKKE på at vi tok jenta til oss, men på at vi gikk fra fosterhjem til adoptivforeldre. For da mistet vi rettigheter med tanke på frikjøp fra jobb mm. Bære det å få avlastning har vært en kamp, pga. at vi er i utgangspunktet ressurssterke. Men også vi har en grense for hva vi tåler, og vi fikk omsider grått oss til 1 uke per mnd i avlastning. 

Vi elsker jenta over alt på jord. Men hun trenger så sårt hjelp, og det er så få steder å få hjelp ifra 😥

Anonymkode: 6a20e...c79

[Tatja]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er direkte lammende å ha et slikt barn. Man skammer seg mye også, og livet er virkelig snudd på hodet. Jeg forstår godt at dere angrer, men dere har krav på hjelp fra barnevernet også nå. Det er viktig å få inn tiltak i hjemmet slik at hun ikke ødelegger familien, eller i verste fall havner på ungdomshjem. Avlastning annenhver helg burde være et minimum. Håper dere har fått veiledning av de som har utredet henne. Dersom det er Sørlandet Sykehus, så vil de også kunne komme på skolen og fortelle om hvordan denne diagnosen påvirker barnet. Det er virkelig en aha-opplevelse, og det må virkelig kunne sies å være et handicap.

Ta nå ikke på deg skylden for dette. Det er ikke du som drakk, og ingen oppdragelse i verden kan fjerne dette problemet. Det handler om å lære seg å håndtere det så godt det tar seg gjøre, og håpe på at frontallappen utvikler seg sånn nogenlunde. Likevel risikerer du at hun som 30-åring fremdeles er fem år i hodet på enkelte ting. Det er det som er så skummelt. De kan fremstå som modne og oppegående i vanlige samtaler, og plutselig ser det nesten ut som om de er besatt av djevelen. De er også potensielt svært farlige, så ta vold på alvor. Jo større og sterkere de blir, jo farligere kan utfallet bli. 

Anonymkode: e0bf3...d0b

Hun er ikke utredet, men skal inn på Sørlandet sykehus. Må bare prøve å finne litt info fra folk i mors familie, vedr eventuelt alkohol i svangerskapet. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Tatja skrev:

Hun er ikke utredet, men skal inn på Sørlandet sykehus. Må bare prøve å finne litt info fra folk i mors familie, vedr eventuelt alkohol i svangerskapet. 

Ta kontakt der barnet ditt er født, de bør jo vite litt. 

Anonymkode: 2571a...40c

[AnonymBruker]

På 6.7.2020 den 19.36, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan det variere så voldsomt hvor mye alkohol fosteret tåler? Jeg vil tro man er forsiktig med å spørre om mor drakk litt under svangerskapet dersom barnet viser noen sosiale avvik, nettopp av den grunn at det uansett ikke går an å gjøre noe med nå, og mor trenger ikke den ekstra skamfølelsen.. Dersom barnet ditt er litt hyper, ikke så god på skolen osv tenker man vel lett at det bare er sånn han er. Men kan det muligens komme av alkohol tenker jeg?

Anonymkode: 208c9...58f

Det skal mye alkohol til i svangerskapet for at fosteret får FAS, dette er en skjelden sykdom med påvist hjerneskade og karakteristiske ansiktstrekk. Det man dermed ikke vet er hvor mye alkohol et foster tåler før det kan få FASD, dette er en langt vanligere tilstand som lærevansker og hyperaktivitet. Det finnes ingen trygg nedre grense for alkohol i svangerskapet. Derfor bør man aldri drikke som gravid. Tar man seg et par fester tidlig i graviditeten før man veg man er gravid får ikke barnet FAS, det skal mye mer til, kan man utvikle lærevansker av det? Muligens det vet vi ikke. 
det er uansett ingenting man kan få gjort hvis man ikke vet man er gravid, men det å drikke mens man vet er gravid er helt høl i hodet og ingen verdens unnskyldning for.

Anonymkode: 5a2fe...d96