De overser barnet mitt fullstendig

[Raven.Writingdesk]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode innspill ❤️ det andre barnet er tre år også, så de er like gamle. Det er foreldrene som inviterer til lek, de sier "Silje, kom og lek", men der stopper det, de passer ikke på sin egen treåring og sier jeg noe til dette barnet blir det hylskrik. Jeg har selv tenkt at elleveåringen er for stor til å leke med de små, og omvendt, og jeg har blitt glad de gangene han tar med seg dattera mi og leker.

Men plutselig går han og da blir jenta mi stående igjen å rope på ham. Det er her jeg tenker at han burde svare at enten han ikke vil leke mer eller whatever. Og hvis han ikke gjør det, at foreldrene løfter fingeren da.. 

Mest sannsynlig reagerer ikke foreldrene på denne oppførselen fordi de unngår selv og svare det yngste barnet fordi "han ikke kan snakke" (han er forsinket i språkutvikling). 

Så for dem virker det å være en normal greie at får du ikke svar, så slutt og snakk. 

Jeg er selv veldig tilbakeholden og må være helt sikker på at det passer at de leker sammen, og ville aldri overlatt barnet mitt til noen uten at det er avtalt på forhånd, for jeg vet selv hvordan det er å plutselig måtte gjøre ting når det egentlig ikke passer 😅 og foreldrene sier jo ikke ifra heller, de bare går. 

Så jeg føler på en måte at det ikke er vår feil da tbh. Gjør det jeg kan for at det skal bli hyggelig for alle.. 

Anonymkode: b4551...263

Ok, så de to yngste barna er jevngamle. Skjønner.

Et forslag er at det kanskje handler om at dere har noe ulik "oppdragelsesstil"

De har en 11 åring, når 11 åringen er med de små barna kan jeg garantere at 11 åringen ikke opplever samvær med småsøsken på 3 år samt et annet barn på 3 år som fullverdig "lek".  Det er like mye "barnevakt".

Det kan godt være 11 åringen lever seg inn med 3åringene, ler og tuller med dem, men det er definitivt ikke lek som en 11 åring finner naturlig på samme måte som med egne venner. Det kan derfor være at foreldrene trekker seg unna, om 11 åringen er tilstedet oppfatter foreldre det som at 11åringen passer på. Noe 11 åringen helt sikkert gjør. Spesielt når dette foregår i en felles hage, som jeg antar er ganske trygg, skjermet og barnevennlig..

 Om 3 åringen er ditt første barn er det ikke unaturlig at du er mer "på", i forhold til å være tilstedet og eventuelt gripe inn/veilede/hjelpe barna i leken. De som har en 11 åring kan være mer "laydback", og ha en holdning av at barna skal få ordne opp litt selv, og mener kanskje de ikke trenger voksne som "henger over" dem hele tiden.

Det kan også være at de mener 11åringen er flink som leker med de minste, og de velger da bort å kritisere om barnet ikke svarer de mindre barna. Det blir på en måte en form for kompromiss; 11 åringen er flink storesøsken som er barnevakt og passer på, og da makter de ikke "pirke" på barnet når det kanskje lar vær å svare. 

 

[AnonymBruker]

På 5.7.2020 den 15.37, Raven.Writingdesk skrev:

Ok, så de to yngste barna er jevngamle. Skjønner.

Et forslag er at det kanskje handler om at dere har noe ulik "oppdragelsesstil"

De har en 11 åring, når 11 åringen er med de små barna kan jeg garantere at 11 åringen ikke opplever samvær med småsøsken på 3 år samt et annet barn på 3 år som fullverdig "lek".  Det er like mye "barnevakt".

Det kan godt være 11 åringen lever seg inn med 3åringene, ler og tuller med dem, men det er definitivt ikke lek som en 11 åring finner naturlig på samme måte som med egne venner. Det kan derfor være at foreldrene trekker seg unna, om 11 åringen er tilstedet oppfatter foreldre det som at 11åringen passer på. Noe 11 åringen helt sikkert gjør. Spesielt når dette foregår i en felles hage, som jeg antar er ganske trygg, skjermet og barnevennlig..

 Om 3 åringen er ditt første barn er det ikke unaturlig at du er mer "på", i forhold til å være tilstedet og eventuelt gripe inn/veilede/hjelpe barna i leken. De som har en 11 åring kan være mer "laydback", og ha en holdning av at barna skal få ordne opp litt selv, og mener kanskje de ikke trenger voksne som "henger over" dem hele tiden.

Det kan også være at de mener 11åringen er flink som leker med de minste, og de velger da bort å kritisere om barnet ikke svarer de mindre barna. Det blir på en måte en form for kompromiss; 11 åringen er flink storesøsken som er barnevakt og passer på, og da makter de ikke "pirke" på barnet når det kanskje lar vær å svare. 

 

Du har nok veldig mye rett i det du beskriver her! Jeg har selv tenkt det samme, at for elleveåringen er det nok mer et ansvar enn lek som med jevnaldrende. Han har alt for mye ansvar og jeg ser at så lenge han er der, så gidder ikke foreldrene gå ut med treåringen. Jeg har derfor sagt til ham, at når han og barnet mitt leker sammen så må han si ifra hvis han vil gå inn. 

Problemet her er mest denne ignoreringen foran foreldrene sine. Det er egentlig ikke elleveåringen som er problemet, men at foreldrene tillater at barna deres totalt overser det når noen prøver å ta kontakt med dem. 

Men det kan være at vi bare er vidt forskjellige og for dem er dette normalen.. Jeg er veldig hønemor for dattera mi, men takler ikke at hun skal rope på noen som ignorerer henne. Det har skjedd for mange ganger at hun snakker direkte til andre mennesker, og de overser henne.. Hun har like mye rett på svar som et større barn som snakker renere.. 😕

Tror forresten ikke det foreldrene tenker et de ikke skal pirke på ham. De forventer at han passer på. Hele tiden. Jeg har hørt flere ganger at ungen har løpt ut og skriki, og moren roper ofte på eldste for å gå å hente ham. Sjeldent sett at hun gjør det selv. (er egentlig veldig irrelevant dette her.. 😅) 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer disse drittungene deres plutselig på besøk til dere, så kan dere vel si at dere ikke har lyst, eller ikke har tid, til å leke med dem akkurat da. 

Og rett og slett bare smelle igjen utgangsdøren. Så får de selv kjenne på hvordan sånn oppførsel egentlig føles. Kanskje de får seg en aldri så liten lærepenge?                                  

Anonymkode: 3b681...d7d

Det er ikke grei oppførsel mot barn. Det er foreldrene som ikke har lært dem hvordan å oppføre seg mot andre. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at 11 åringen skal leke med en 3 åring. At han ikke svarer er nok fordi han prøver å unngå at de små springer etter ham. Noe helt annet er det jo med de to små, de burde vel kunne leke sammen på en ordentlig måte.

Jeg var selv en del år yngre enn søsteren min og vi lekte aldri sammen, hun unngikk meg så godt hun kunne og syntes bare jeg var innpåsliten når jeg var liten. Vi ble venner først når vi ble voksne begge to,.

Noen store barn liker å være reservemamma/pappa for søsken andre ikke, dette er ikke noe man man forvente. Hva er problemet med de to små? Leker ikke de sammen på en bra måte heller?

Anonymkode: 47d95...512

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke forvente at 11 åringen skal leke med en 3 åring. At han ikke svarer er nok fordi han prøver å unngå at de små springer etter ham. Noe helt annet er det jo med de to små, de burde vel kunne leke sammen på en ordentlig måte.

Jeg var selv en del år yngre enn søsteren min og vi lekte aldri sammen, hun unngikk meg så godt hun kunne og syntes bare jeg var innpåsliten når jeg var liten. Vi ble venner først når vi ble voksne begge to,.

Noen store barn liker å være reservemamma/pappa for søsken andre ikke, dette er ikke noe man man forvente. Hva er problemet med de to små? Leker ikke de sammen på en bra måte heller?

Anonymkode: 47d95...512

Men ikke for å være spydig, men har du lest hva jeg har sagt tidligere i tråden? Jeg forventer absolutt ingenting fra dette barnet, det eneste jeg forventer er at han svarer andre når han blir ropt på. Og da forventer jeg at foreldrene minner ham på det. At han ikke vil leke med barnet mitt er helt greit og fullt forståelig! Men det er ikke greit å ignorere hverandre. Å bare rope et nei er helt innafor. 

De små leker ikke bra sammen i det hele tatt, dette barnet er et helt annet sted utviklingsmessig og kan verken prate, leke uten å slå, og skrike. Han klarer heller ikke leke sammen med andre barn da han ikke vet hvordan å kommunisere stakkars 😕 ikke gøy for noen av dem. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men ikke for å være spydig, men har du lest hva jeg har sagt tidligere i tråden? Jeg forventer absolutt ingenting fra dette barnet, det eneste jeg forventer er at han svarer andre når han blir ropt på. Og da forventer jeg at foreldrene minner ham på det. At han ikke vil leke med barnet mitt er helt greit og fullt forståelig! Men det er ikke greit å ignorere hverandre. Å bare rope et nei er helt innafor. 

De små leker ikke bra sammen i det hele tatt, dette barnet er et helt annet sted utviklingsmessig og kan verken prate, leke uten å slå, og skrike. Han klarer heller ikke leke sammen med andre barn da han ikke vet hvordan å kommunisere stakkars 😕 ikke gøy for noen av dem. 

Anonymkode: b4551...263

Det var meg du siterte. Jeg svarte deg heller ikke for å være spydig. Men jeg står for det jeg sa. 11 åringen svarer antagelig ikke fordi han ikke ønsker å leke. En 3 åring vil mest sannsynlig fortsette å rope hvis han svarer. Jeg synes du overreagerer på dette.

Når det er sagt så forstår jeg at det er hele dynamikken i familien du reagerer på. Du forteller også at denne 11 åringen allerede har for mye ansvar i forhold til søskenet sitt, det er ikke bra. Da forstår jeg enda bedre hvorfor han trekker seg unna.

Leit at de minste ikke kan leke bra sammen, for det er jo det som hadde vært naturlig her.

Anonymkode: 47d95...512

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var meg du siterte. Jeg svarte deg heller ikke for å være spydig. Men jeg står for det jeg sa. 11 åringen svarer antagelig ikke fordi han ikke ønsker å leke. En 3 åring vil mest sannsynlig fortsette å rope hvis han svarer. Jeg synes du overreagerer på dette.

Når det er sagt så forstår jeg at det er hele dynamikken i familien du reagerer på. Du forteller også at denne 11 åringen allerede har for mye ansvar i forhold til søskenet sitt, det er ikke bra. Da forstår jeg enda bedre hvorfor han trekker seg unna.

Leit at de minste ikke kan leke bra sammen, for det er jo det som hadde vært naturlig her.

Anonymkode: 47d95...512

Det vet jeg 😊 og det er jo fullt forståelig som sagt, at han ikke vil leke. Men jeg skulle ønske han bare kunne sagt det at "jeg er opptatt" eller hva nå enn elleve åringer sier.. Når jeg tenker på det, faller det ikke naturlig kanskje å svare henne ordentlig fordi han er vant til at lillebror ikke forstår. Foreldrene svarer heller ikke den yngste så det ligger nok litt mer naturlig at man unngår å svare hverandre hvis man ikke forstår/ikke vil, uten at det får noe følger fra de voksne typ "hørte du?". 

Jeg overreagerer nok litt, for jeg misliker sterkt det å ignorere hverandre. Jeg har selv hatt venninner da jeg var liten som latet som de ikke hørte foreldrene sine, jeg blir skikkelig stresset av det, og når jeg ser datteren min står der som et spørsmålstegn og ikke skjønner hvorfor andre ikke svarer lenger, så vekker det følelser i meg. 

 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

På 5.7.2020 den 8.00, AnonymBruker skrev:

Hun er tre, og det er han andre og en 11 år gammel gutt. Foreldrene inviterer til lek. Jeg vil aldri pushe henne på dem for jeg vet hvordan de er. 

Anonymkode: b4551...263

Du må nesten bare gi henne instrukser, og følge bedre med. Jeg vokste selv opp som nabo til en mye større jente (hun var rundt 9) som hadde alvorlige psykiske utfordringer. Hun kunne være kjempekoselig for så å slå (selv om den hun slo etter var et spedbarn). Hun var gammel nok til å komme seg inn i hagen, og jeg hadde beskjed om å rope på mamma som skulke overvåke når hun var der. Sånn er det bare. Noen barn er farlige. Og i Norge ar vi mennesker med alvorlig psykisk sykdom delta i samfunnet. Det betyr at andre, barn inkludert, må lære å passe seg, og lære at noen barn er farlige. Og at det kommer til å være sånn livet gjennom.

Anonymkode: deff1...ba2

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg 😊 og det er jo fullt forståelig som sagt, at han ikke vil leke. Men jeg skulle ønske han bare kunne sagt det at "jeg er opptatt" eller hva nå enn elleve åringer sier.. Når jeg tenker på det, faller det ikke naturlig kanskje å svare henne ordentlig fordi han er vant til at lillebror ikke forstår.

Kanskje du bare ved leilighet kan si det selv til elleveåringen? Gjøre det klart at det er helt i orden at han ikke vil leke/avslutter leken, og om han sier "jeg er opptatt" eller hva som faller naturlig, skal du hjelpe til så jenta di slutter å rope/lar være å følge etter ham?

Høres ut som han ofte blir "bondefanget" til å ordne opp med lillebror, så kanskje det å ikke svare er et forsøk på å komme seg unna før noen voksne setter ham til å passe barn igjen? Ikke så lett for ham å vite at du ikke har slike forventninger, hvis forventningen ligger i lufta hjemme.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Hactar skrev:

Kanskje du bare ved leilighet kan si det selv til elleveåringen? Gjøre det klart at det er helt i orden at han ikke vil leke/avslutter leken, og om han sier "jeg er opptatt" eller hva som faller naturlig, skal du hjelpe til så jenta di slutter å rope/lar være å følge etter ham?

Høres ut som han ofte blir "bondefanget" til å ordne opp med lillebror, så kanskje det å ikke svare er et forsøk på å komme seg unna før noen voksne setter ham til å passe barn igjen? Ikke så lett for ham å vite at du ikke har slike forventninger, hvis forventningen ligger i lufta hjemme.

Det har jeg faktisk sagt til ham et par ganger, at han må bare si ifra, jaja sier han 😊 virker derimot som han noen ganger har lyst til å være med oss fordi jeg passer jo på dattera mi og han henger med, og han får noen å prate med om det han liker av spill og fotball.. Han har aldri venner på besøk og aldri drar han noe sted heller. Jeg synes jo det bare er hyggelig og han vet jo at han ikke har noe ansvar når han er med meg, håper jeg.. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Jeg får også vondt av datteren din, og det søskenparet er uoppdragent. Jeg irriterer meg også veldig over foreldre som ignorerer/godtar dårlig oppførsel. 

Problemet er ikke at 11åringen ikke ønsker å leke, men at h*n ikke kommuniserer ordentlig.. 

Jeg er litt usikker på hva som er best å gjøre her. Har du noen gang tatt det ordentlig opp med foreldrene? Hva sier de? 

Ellers ville jeg forsøkt å skjerme datteren din mest mulig. Inviter andre barn hjem, la henne få gode, sosiale opplevelser. Hvis nabobarna (helst 3åringen) skal leke sammen, får det skje hos dere. Det er lettere å irettesette andre barn når dem er "ditt ansvar". 

Dette er muligens litt drastisk, men det høres ikke helt ut som at du trives så godt med naboskapet. Kanskje det er på tide å se seg etter et annet sted å bo? 

Anonymkode: eb406...31a

[AnonymBruker]

Du minner litt om en dame jeg kjenner, men mulig jeg har feil inntrykk.. Hun er hvertfall ekstremt pedagogisk med sitt ENE barn. Det er nesten umulig å føre en samtale med henne fordi fokuset hennes hele tiden er på barnet. Og hun blander seg inn og er barnets advokat når barnet leker med andre barn. Selvfølgelig skal man passe på, men barn lærer også sosial omgang og at det selv ikke er verdens navle av å leke med andre uten at mor blander seg inn hele tiden. Mulig det ikke er slik for dere, men dersom du kjenner deg igjen anbefaler jeg å lene deg litt tilbake. Vil tro datteren din vil oppdage selv at hun evt ikke ønsker å leke med disse.

Anonymkode: 76dfc...b41

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du minner litt om en dame jeg kjenner, men mulig jeg har feil inntrykk.. Hun er hvertfall ekstremt pedagogisk med sitt ENE barn. Det er nesten umulig å føre en samtale med henne fordi fokuset hennes hele tiden er på barnet. Og hun blander seg inn og er barnets advokat når barnet leker med andre barn. Selvfølgelig skal man passe på, men barn lærer også sosial omgang og at det selv ikke er verdens navle av å leke med andre uten at mor blander seg inn hele tiden. Mulig det ikke er slik for dere, men dersom du kjenner deg igjen anbefaler jeg å lene deg litt tilbake. Vil tro datteren din vil oppdage selv at hun evt ikke ønsker å leke med disse.

Anonymkode: 76dfc...b41

Høres litt slitsomt ut, jeg prøver å være litt pedagogisk (hører på podcast og leser litt og prøver å føre det videre), snakker gjerne om det med andre voksne... Men tbh det er ikke like lett i praksis, og det er jo litt sånn med frihet hvordan barn lærer å takle hverandre, så når barn leker med hverandre så lar jeg dem holde på, men med et lite øye så jeg får med meg hva som skjer. Blander meg ikke inn så lenge ingen skader seg eller det blir veldig mye urettferdighet begge veier. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

På 9.7.2020 den 12.24, AnonymBruker skrev:

Jeg får også vondt av datteren din, og det søskenparet er uoppdragent. Jeg irriterer meg også veldig over foreldre som ignorerer/godtar dårlig oppførsel. 

Problemet er ikke at 11åringen ikke ønsker å leke, men at h*n ikke kommuniserer ordentlig.. 

Jeg er litt usikker på hva som er best å gjøre her. Har du noen gang tatt det ordentlig opp med foreldrene? Hva sier de? 

Ellers ville jeg forsøkt å skjerme datteren din mest mulig. Inviter andre barn hjem, la henne få gode, sosiale opplevelser. Hvis nabobarna (helst 3åringen) skal leke sammen, får det skje hos dere. Det er lettere å irettesette andre barn når dem er "ditt ansvar". 

Dette er muligens litt drastisk, men det høres ikke helt ut som at du trives så godt med naboskapet. Kanskje det er på tide å se seg etter et annet sted å bo? 

Anonymkode: eb406...31a

Hvordan går det TS? 

Anonymkode: eb406...31a