De overser barnet mitt fullstendig

[AnonymBruker]

Hallo 

Tenker selvsagt at jeg overdriver, men dette føles sårt for meg og jeg får helt vondt av jenta mi. 

Vi er mye på besøk hos familien, hvor det er en jevnaldrende gutt og storebroren på elleve.. Småbarna er altså tre år. Det er ikke alltid de andre barna vil leke med barnet mitt, og jeg prøver å forklare henne at de ikke vil leke akkurat nå, og det godtar hun. 

Ungene der lar ofte være å svare barnet mitt, enten når hun roper på dem eller snakker med dem. Hun blir stående og ser ut som et spørsmålstegn. 

I går ropte hun flere ganger på det ene barnet som er elleve år, uten respons. Tenkte han var i egen verden, så jeg ropte jeg også og da svarte han med en gang. Jeg sa han må svare "Silje", hun ropte så mange ganger. 

Det jeg reagerer på er at foreldrene ikke sier noe som helst. Når den jevnaldrende slår og dytter og står og hylskriker, er det bare distrahering ala "se, en spade". Foreldrene hører selv at barnet mitt roper/prøver å få kontakt, hvorfor ber de ikke barna sine svare? Særlig han eldste..? 

Foreldrene kan helt uten videre fjerne yngste midt i en god lekestund med barnet mitt uten å si noe som helst verken til sitt eget barn eller mitt barn. For å et eller annet. 

Heldigvis retter barnet mitt seg til meg og spør hvor han skal, eller at han slo eller at han ikke svarer, så jeg sier jo at hun kan spørre onkelen sin hva de skal, (jeg sier det slik at de voksne hører det). 

Jeg synes det hele er skikkelig slitsomt å forholde seg til og jeg vil så gjerne bruke mindre tid med dem. Men det går ikke an å kutte kontakten helt av personlige årsaker. 

Er dette egentlig normalt og jeg er for følsom akkurat her? Er det noe jeg kan gjøre? Jeg synes jeg er kjip og pirkete når jeg "konfronterer", men jeg klarer ikke å se på at dattera mi blir stående der og ikke skjønner hvorfor folk oppfører seg som om hun ikke er der. 

Hva burde jeg gjøre?? 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Jeg er jo selvsagt ikke som en hauk som sitter og passer på at alle er høflige mot hverandre, for det meste lar jeg de holde på sjøl, men jeg får jo med meg hva som skjer og når jeg ser at barnet mitt blir påvirket av det, sier jeg ifra.. Bare sånn for å forklare litt mer 😅

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta en prat med foreldrene angående dette, og si at de må lære ungen sin folkeskikk fra barnet er et barn. Ellers vokser det opp til å bli en dritt. 

Nei du er ikke for følsom. likt burde foreldre ta tak i!

Anonymkode: 3abf3...33d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal ta en prat med foreldrene angående dette, og si at de må lære ungen sin folkeskikk fra barnet er et barn. Ellers vokser det opp til å bli en dritt. 

Nei du er ikke for følsom. likt burde foreldre ta tak i!

Anonymkode: 3abf3...33d

Ja de kommer ikke til oss mer, fordi vi har regler og jeg overholder dem faktisk typ "ikke ødelegg ting med vilje/ikke slå hverandre". 

Virker som foreldrene ikke helt skjønner det. Pappaen er også sånn nemlig. Ikke moren, men hun er faktisk den som oppfordrer til å gå løs på ting når de blir lei seg 🙃

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke kutte de ut? Bare si at nei, jeg kommer ikke med barnet fordi barna dine oppfører seg dritt mot mitt barn, og dere gjør ingen verdens ting for å få barna deres til å skjerpe seg. Så inntil barna er større og mer selvstendige blir det ingen mer besøk sammen med barn. 

Anonymkode: a6f3e...641

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke kutte de ut? Bare si at nei, jeg kommer ikke med barnet fordi barna dine oppfører seg dritt mot mitt barn, og dere gjør ingen verdens ting for å få barna deres til å skjerpe seg. Så inntil barna er større og mer selvstendige blir det ingen mer besøk sammen med barn. 

Anonymkode: a6f3e...641

Jeg vil, tro du meg. Håper vi en dag kan flytte litt langt unna😅 

Jeg har minimert kontakten en del, men nå i sommerferien er det en del vi må ha med hverandre å gjøre. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Det høres fryktelig slitsom ut. Noe uvanlig, vil jeg påstå. 
Tror jeg ville, iallefall til eldstemann spurt han i et rolig øyeblikk hvorfor han ikke svarer henne, siden foreldren tydligvis lukker både øyne og ører. Om noen slår mine barn tar jeg virkelig barna selv,iallefall om dette er type foreldre uten øyne og ører eller som velger ignorering som metode.  Dette for både å vise mine barn at jeg ser og skjønner, at dette er noe dem ikke får lov til og at det ofte er mere preventivt at jeg blir sint enn mamma/pappa. Men samtidig om mitt barn blir oversett/ignorert og slått hadde ikke dette vært en arena jeg ville satt mine ben på, familie eller ei.

Anonymkode: 93164...cfd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil, tro du meg. Håper vi en dag kan flytte litt langt unna😅 

Jeg har minimert kontakten en del, men nå i sommerferien er det en del vi må ha med hverandre å gjøre. 

Anonymkode: b4551...263

Det er ingenting dere må når det kommer til å ha kontakt med sånne folk, så nei, dere må ikke ha noe med de tullingene å gjøre i ferien!

Anonymkode: 0134a...6fe

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres fryktelig slitsom ut. Noe uvanlig, vil jeg påstå. 
Tror jeg ville, iallefall til eldstemann spurt han i et rolig øyeblikk hvorfor han ikke svarer henne, siden foreldren tydligvis lukker både øyne og ører. Om noen slår mine barn tar jeg virkelig barna selv,iallefall om dette er type foreldre uten øyne og ører eller som velger ignorering som metode.  Dette for både å vise mine barn at jeg ser og skjønner, at dette er noe dem ikke får lov til og at det ofte er mere preventivt at jeg blir sint enn mamma/pappa. Men samtidig om mitt barn blir oversett/ignorert og slått hadde ikke dette vært en arena jeg ville satt mine ben på, familie eller ei.

Anonymkode: 93164...cfd

Her er jeg enig

Heldigvis forstår barnet mitt en del, så jeg kan forklare henne at det er ikke alltid alle vil leke, og at det de gjør er feil (om de slår så er det feil, om de ikke svarer det er feil etc), og vi kan finne på noe gøy sammen vi. 

Jeg pleier å fjerne henne fra situasjonen når vi er der og har allerede minimert kontakten veldig, men så er det de gangene det ikke er til å unngå og vi må tilbringe tid sammen... 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting dere må når det kommer til å ha kontakt med sånne folk, så nei, dere må ikke ha noe med de tullingene å gjøre i ferien!

Anonymkode: 0134a...6fe

Vi deler hage.. 😔 Barnet mitt ser dem ute og hun vil leke. 

Anonymkode: b4551...263

[Reveenka]

Er det slik at nabobarna ringer på og ber datteren din med i leken? Eller er det ofte hun ser ser nabobarna ute og vil være med de?

For om det er slik at datteren din stadig slenger seg med på leken uten å bli invitert så kan det være rimelig irriterende for nabofamilien. Det at dere deler hage betyr ikke at barna må leke sammen... Gutter i den alderen er nok mer opptatt av å leke med sine valgte venner enn nabojenta. Eller rett og slett at de to brødrene helst vil leke sammen bare de to. 

Om du ikke ønsker så mye kontakt så er det faktisk din jobb å finne andre aktiviteter med din datter. Invitere hennes venner på besøk og ta turen ut av hagen til andre steder. 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Reveenka skrev:

Er det slik at nabobarna ringer på og ber datteren din med i leken? Eller er det ofte hun ser ser nabobarna ute og vil være med de?

For om det er slik at datteren din stadig slenger seg med på leken uten å bli invitert så kan det være rimelig irriterende for nabofamilien. Det at dere deler hage betyr ikke at barna må leke sammen... Gutter i den alderen er nok mer opptatt av å leke med sine valgte venner enn nabojenta. Eller rett og slett at de to brødrene helst vil leke sammen bare de to. 

Om du ikke ønsker så mye kontakt så er det faktisk din jobb å finne andre aktiviteter med din datter. Invitere hennes venner på besøk og ta turen ut av hagen til andre steder. 

 

Vi er familie. Og vi deler hage, noen ganger er barnet mitt der først, og andre ganger er de det først. Og hvis en ikke vil leke så må man da for pokker si ifra. Bare si nei. Åpne munnen. 

Og jeg vil ikke at hun skal leke med dem, men så inviterer de til lek da for så å overse. 

Hadde det vært slik du beskriver her, hadde det vært annerledes ja. 

 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg vil ikke at hun skal leke med dem, men så inviterer de til lek da for så å overse. 

 

Jenta di er 8-9 eller? Og så er det en jevnaldrende gutt der?

Så unge barn er gjerne på jentelus / guttelus stadiet. Og å invitere henne med for så å ignorere er direkte merkelig. 

Jeg hadde snakket med de voksne, og sagt at de må snakke med guttene. Men det kan godt være at det rett og slett ikke fungerer sammen som venner og at det er bedre om hun heller har veninner på besøk.

 

Anonymkode: 90fc0...7b3

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenta di er 8-9 eller? Og så er det en jevnaldrende gutt der?

Så unge barn er gjerne på jentelus / guttelus stadiet. Og å invitere henne med for så å ignorere er direkte merkelig. 

Jeg hadde snakket med de voksne, og sagt at de må snakke med guttene. Men det kan godt være at det rett og slett ikke fungerer sammen som venner og at det er bedre om hun heller har veninner på besøk.

 

Anonymkode: 90fc0...7b3

Hun er tre, og det er han andre og en 11 år gammel gutt. Foreldrene inviterer til lek. Jeg vil aldri pushe henne på dem for jeg vet hvordan de er. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

Fikk vondt i meg av jenta di😢

Anonymkode: 8d34e...30c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk vondt i meg av jenta di😢

Anonymkode: 8d34e...30c

Får vondt av henne selv. Det er ikke dems oppgave å passe på henne, leke med henne når det ikke passer osv, men når de voksne roper på henne, forventer jeg at de Sier ifra at det ikke passer lenger eller at den ene ikke vil leke likevel .. Ikke bare ignorere, for hun er bare tre år og tenker positivt om alle.. 

Når det er sagt, sender de ofte treåringen dems til oss i tide og utide. 

Anonymkode: b4551...263

[Raven.Writingdesk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er tre, og det er han andre og en 11 år gammel gutt. Foreldrene inviterer til lek. Jeg vil aldri pushe henne på dem for jeg vet hvordan de er. 

Anonymkode: b4551...263

Hvor gammel er «han andre»? En 11 åring og 3 åring har ingen felles forståelse av «lek», og er åpenlyst på to helt forskjellige plan. Er det andre barnet jevngammel med ditt? Det blir isåfall en annen situasjon.
 

Dette med å ikke svare er noe jeg har observert selv de siste 5-10 årene, at barn unnlater å svare og foreldre korrigerer ikke. Jeg tror kanskje barna har lært det av noen, (foreldrene) og at det er en form for passiv måte å distansere seg selv og/eller vise avstand. Kanskje de observerer at foreldre ikke svarer hverandre om de er sinte på hverandre. Nå skal det sies at en 11 åring kan også være ganske «fjern», spesielt om de sitter å trykker på en mobil. Da er de nesten hjernedøde 🤪 

Jeg ville ikke forventet at 11 åringen lekte med en 3 åring. Jeg vet ikke helt hva du mener med «inviterer til lek», jeg antar 11 åringen ikke ringer på døra og ber 3 åringen bli med ut? Kanskje tolker du og barnet ditt det å hilse på og være hyggelig som en invitasjon til lek, men det er kun ment som en høflig hilsen og småprat fra 11 åringen sin side, også vil det leke i fred? 
 

Jeg har selv barn med en del års mellomrom. Det yngste har hatt et sterkt ønske å leke med den eldste sine lekekamerater. Den eldste er veldig tålmodig og ofte har det gått fint å ta med en venn eller to av eldste og de har det moro og fint sammen. Men nå er de blitt litt eldre og da merker jeg at den eldste sine venner avviser den minste mer enn tidligere. Det har vært veldig sårt for den minste, og vi har hatt flere episoder hvor det yngste barnet sier at «x» og «y» sier jeg ikke får bli med/vil ikke leke med meg. I noen tilfeller mener vi avvisningen har vært gjort på en grei måte (mer grensesettende for seg selv) andre ganger har det vært gjort på stygge måter (direkte ekskluderende: «du får ikke lov til å delta») Det krever ulik håndtering, men mine tips er 

1.) snakk med barnet om å velge å leke med de som gjør at man føler seg godt og man blir glad av (velg bort de som avviser, ikke bli lei seg, for man finner bare noen andre venner heller) 

2.) Du som foreldre bør bygge nettverk til ditt barn som er mer aldersadekvat. Nå er barnet bare tre år, så det er tidlig enda å begynne med dette, men spesielt når de begynner å bli skolestartere så må foreldre gjøre innsats i å styrke barnets sosiale relasjoner. Finn heller den rette vennen (selv om det innebærer kjøring og henting) fremfor «bekvemelighets venner» (bor nære men skaper ikke nødvendigvis produktiv og positiv lek med ditt barn) 

3.) Si ifra!
 

Direkte til både barn og foreldre. Om barnet ikke svarer ditt barn gjentar du: «Hey Karl, Stine forsøkte å snakke til deg, kan du svare henne»? La det andre barnet svare ditt barn, og så kan du legge til: «Om du vil være i fred må du bare si ifra, det er lov det å vil være i fred, men Stine er bare tre år og klarer ikke forstå dette selv, derfor er det bedre at du svarer henne når hun snakker til deg og heller sier ifra på en fin måte hva du ønsker, for eksempel at du vil leke alene/være i fred». 

Del dine tanker med de andre foreldrene, det gjør det lettere for dem å bidra til en god opplevelse for alle. Kanskje vet de at barna deres har for vane å ikke svare, og de synes det er irriterende selv men har ikke tatt tak i det.

Det har jeg opplevd, at jeg har irettesatt et barn som var ufin, Og fortalte dette til foreldrene. De var åpen om at de visste godt om problemet men hadde ikke tatt tak i det. På en måte synes jeg dette var greit å vite, da var det ikke et problem rettet mot meg/mine barn men et problem dette barnet hadde generelt, og foreldre som ikke maktet å håndtere det. (Plassere ansvaret der det hører hjemme) 

4.) Ikke overfor dine følelser på barnet. Jeg leste nylig om at barn ikke nødvendigvis føler seg ensomme til tross for få venner. Tvert imot kunne de oppleve å ha det veldig bra. Men når foreldre begynte å presse på dette med vennskap, eller fraværet av det, - følte barna seg mislykket og mer avvist av andre barn, enn hva de gjorde i utgangspunktet. 

Lykke til  

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er tre, og det er han andre og en 11 år gammel gutt. Foreldrene inviterer til lek. Jeg vil aldri pushe henne på dem for jeg vet hvordan de er. 

Anonymkode: b4551...263

Da er hun altfor liten til å leke med de. 

Anonymkode: 90fc0...7b3

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er hun altfor liten til å leke med de. 

Anonymkode: 90fc0...7b3

Den andre gutten er også tre år, derav jevnaldrende 😊 samtidig er jo vi voksne der, har aldri tenkt at hun er for liten. 

Anonymkode: b4551...263

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Hvor gammel er «han andre»? En 11 åring og 3 åring har ingen felles forståelse av «lek», og er åpenlyst på to helt forskjellige plan. Er det andre barnet jevngammel med ditt? Det blir isåfall en annen situasjon.
 

Dette med å ikke svare er noe jeg har observert selv de siste 5-10 årene, at barn unnlater å svare og foreldre korrigerer ikke. Jeg tror kanskje barna har lært det av noen, (foreldrene) og at det er en form for passiv måte å distansere seg selv og/eller vise avstand. Kanskje de observerer at foreldre ikke svarer hverandre om de er sinte på hverandre. Nå skal det sies at en 11 åring kan også være ganske «fjern», spesielt om de sitter å trykker på en mobil. Da er de nesten hjernedøde 🤪 

Jeg ville ikke forventet at 11 åringen lekte med en 3 åring. Jeg vet ikke helt hva du mener med «inviterer til lek», jeg antar 11 åringen ikke ringer på døra og ber 3 åringen bli med ut? Kanskje tolker du og barnet ditt det å hilse på og være hyggelig som en invitasjon til lek, men det er kun ment som en høflig hilsen og småprat fra 11 åringen sin side, også vil det leke i fred? 
 

Jeg har selv barn med en del års mellomrom. Det yngste har hatt et sterkt ønske å leke med den eldste sine lekekamerater. Den eldste er veldig tålmodig og ofte har det gått fint å ta med en venn eller to av eldste og de har det moro og fint sammen. Men nå er de blitt litt eldre og da merker jeg at den eldste sine venner avviser den minste mer enn tidligere. Det har vært veldig sårt for den minste, og vi har hatt flere episoder hvor det yngste barnet sier at «x» og «y» sier jeg ikke får bli med/vil ikke leke med meg. I noen tilfeller mener vi avvisningen har vært gjort på en grei måte (mer grensesettende for seg selv) andre ganger har det vært gjort på stygge måter (direkte ekskluderende: «du får ikke lov til å delta») Det krever ulik håndtering, men mine tips er 

1.) snakk med barnet om å velge å leke med de som gjør at man føler seg godt og man blir glad av (velg bort de som avviser, ikke bli lei seg, for man finner bare noen andre venner heller) 

2.) Du som foreldre bør bygge nettverk til ditt barn som er mer aldersadekvat. Nå er barnet bare tre år, så det er tidlig enda å begynne med dette, men spesielt når de begynner å bli skolestartere så må foreldre gjøre innsats i å styrke barnets sosiale relasjoner. Finn heller den rette vennen (selv om det innebærer kjøring og henting) fremfor «bekvemelighets venner» (bor nære men skaper ikke nødvendigvis produktiv og positiv lek med ditt barn) 

3.) Si ifra!
 

Direkte til både barn og foreldre. Om barnet ikke svarer ditt barn gjentar du: «Hey Karl, Stine forsøkte å snakke til deg, kan du svare henne»? La det andre barnet svare ditt barn, og så kan du legge til: «Om du vil være i fred må du bare si ifra, det er lov det å vil være i fred, men Stine er bare tre år og klarer ikke forstå dette selv, derfor er det bedre at du svarer henne når hun snakker til deg og heller sier ifra på en fin måte hva du ønsker, for eksempel at du vil leke alene/være i fred». 

Del dine tanker med de andre foreldrene, det gjør det lettere for dem å bidra til en god opplevelse for alle. Kanskje vet de at barna deres har for vane å ikke svare, og de synes det er irriterende selv men har ikke tatt tak i det.

Det har jeg opplevd, at jeg har irettesatt et barn som var ufin, Og fortalte dette til foreldrene. De var åpen om at de visste godt om problemet men hadde ikke tatt tak i det. På en måte synes jeg dette var greit å vite, da var det ikke et problem rettet mot meg/mine barn men et problem dette barnet hadde generelt, og foreldre som ikke maktet å håndtere det. (Plassere ansvaret der det hører hjemme) 

4.) Ikke overfor dine følelser på barnet. Jeg leste nylig om at barn ikke nødvendigvis føler seg ensomme til tross for få venner. Tvert imot kunne de oppleve å ha det veldig bra. Men når foreldre begynte å presse på dette med vennskap, eller fraværet av det, - følte barna seg mislykket og mer avvist av andre barn, enn hva de gjorde i utgangspunktet. 

Lykke til  

 

Tusen takk for gode innspill ❤️ det andre barnet er tre år også, så de er like gamle. Det er foreldrene som inviterer til lek, de sier "Silje, kom og lek", men der stopper det, de passer ikke på sin egen treåring og sier jeg noe til dette barnet blir det hylskrik. Jeg har selv tenkt at elleveåringen er for stor til å leke med de små, og omvendt, og jeg har blitt glad de gangene han tar med seg dattera mi og leker.

Men plutselig går han og da blir jenta mi stående igjen å rope på ham. Det er her jeg tenker at han burde svare at enten han ikke vil leke mer eller whatever. Og hvis han ikke gjør det, at foreldrene løfter fingeren da.. 

Mest sannsynlig reagerer ikke foreldrene på denne oppførselen fordi de unngår selv og svare det yngste barnet fordi "han ikke kan snakke" (han er forsinket i språkutvikling). 

Så for dem virker det å være en normal greie at får du ikke svar, så slutt og snakk. 

Jeg er selv veldig tilbakeholden og må være helt sikker på at det passer at de leker sammen, og ville aldri overlatt barnet mitt til noen uten at det er avtalt på forhånd, for jeg vet selv hvordan det er å plutselig måtte gjøre ting når det egentlig ikke passer 😅 og foreldrene sier jo ikke ifra heller, de bare går. 

Så jeg føler på en måte at det ikke er vår feil da tbh. Gjør det jeg kan for at det skal bli hyggelig for alle.. 

Anonymkode: b4551...263