Hund: Aggresjon / relasjon til eier

[Arba]

Hei

Har en blanding som ble 1 år i slutten av mai som har tendens til å knurre.

 

Dette skjer når f.eks barn løper og leker med den (da knurrer han gjerne noe smålig aggressivt). Når jeg da kommer bort (som eier) og bestemt sier: «nei!», så knurrer han enda mer aggressivt til meg som er hans eier. Da gjentar jeg «nei» og forsøker virkelig å vise at dette IKKE er greit. Det ender opp med at han blir så aggressiv at han kan flekke tenner. Den ene gangen klarte han faktisk å få angrepsrykning...

Dette straffer jeg med å legge han i buret (som han ellers er vandt å sove i om nettene eller slappe av i).

Hos min svigermor blir han imidlertid behandlet luksuriøst, så bare jeg nærmer meg han der og forsøker å gi han en kos, kan han gi fra seg et knurr, kanskje for å vise dominans over stedet(?).

Alt dette har ført til at jeg føler båndet mellom oss er svekket og jeg føler ikke ting blir bra siden dette skjer regelmessig... Nesten slik jeg føler for å omplassere ham siden jeg ikke makter dette eller føler båndet alt er ødelagt ...

Han er en hund som er veldig glad i alle mennesker, selv fremmede, og som ikke har noe «ekstra» for eieren sin... dette er jo relativt kjedelig. 

Blandingshund - shih tzu og yorkshire.

[Inochan]

Kanskje et hundekurs kunne vært noe?

Og det er viktig at alle som passer/omgås hunden følger de samme reglene og rutinene rundt hunden.. 

[Tabris]

3 minutter siden, Arba said:

Hei

Har en blanding som ble 1 år i slutten av mai som har tendens til å knurre.

 

Dette skjer når f.eks barn løper og leker med den (da knurrer han gjerne noe smålig aggressivt). Når jeg da kommer bort (som eier) og bestemt sier: «nei!», så knurrer han enda mer aggressivt til meg som er hans eier. Da gjentar jeg «nei» og forsøker virkelig å vise at dette IKKE er greit. Det ender opp med at han blir så aggressiv at han kan flekke tenner. Den ene gangen klarte han faktisk å få angrepsrykning...

Dette straffer jeg med å legge han i buret (som han ellers er vandt å sove i om nettene eller slappe av i).

Hos min svigermor blir han imidlertid behandlet luksuriøst, så bare jeg nærmer meg han der og forsøker å gi han en kos, kan han gi fra seg et knurr, kanskje for å vise dominans over stedet(?).

Alt dette har ført til at jeg føler båndet mellom oss er svekket og jeg føler ikke ting blir bra siden dette skjer regelmessig... Nesten slik jeg føler for å omplassere ham siden jeg ikke makter dette eller føler båndet alt er ødelagt ...

Han er en hund som er veldig glad i alle mennesker, selv fremmede, og som ikke har noe «ekstra» for eieren sin... dette er jo relativt kjedelig. 

Blandingshund - shih tzu og yorkshire.

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig. Utfordringen her er at dere er inne i en vond spiral. Knurring er for hunden bare et språk som sier at han nå synes ting blir for mye og ønsker avstand. Når du da går etter ham og sier "nei" så opptrer du truende, noe som øker hans behov for å be om avstand ("knurre").

Du kan ikke fortelle en hund at det ikke er greit at den ønsker avstand, det vl den aldri forstå. Det vil heller ikke være rettferdig.

Det første steget er da at du ikke går etter og oppfører deg (for hunden) truende med å si "nei", men heller respekterer hundens ønske om avstand. Dvs at barnet får beskjed om å ikke løpe etter hunden. Lær barnet at det at hunden trekker seg unna/knurrer er det samme som når noen sier "gå bort, jeg liker ikke dette!". Gi hunden et sted den kan være hvor den kan gå frivillig (uten at noen ber ham gå der) hvor han får fred.

Båndet er ikke ødelagt. Tilliten kan gjenopprettes ved at du som eier slutter å kjefte på hunden for å sette grenser for seg selv.

[Arba]

2 minutter siden, Tabris skrev:

Jeg forstår at du synes dette er vanskelig. Utfordringen her er at dere er inne i en vond spiral. Knurring er for hunden bare et språk som sier at han nå synes ting blir for mye og ønsker avstand. Når du da går etter ham og sier "nei" så opptrer du truende, noe som øker hans behov for å be om avstand ("knurre").

Du kan ikke fortelle en hund at det ikke er greit at den ønsker avstand, det vl den aldri forstå. Det vil heller ikke være rettferdig.

Det første steget er da at du ikke går etter og oppfører deg (for hunden) truende med å si "nei", men heller respekterer hundens ønske om avstand. Dvs at barnet får beskjed om å ikke løpe etter hunden. Lær barnet at det at hunden trekker seg unna/knurrer er det samme som når noen sier "gå bort, jeg liker ikke dette!". Gi hunden et sted den kan være hvor den kan gå frivillig (uten at noen ber ham gå der) hvor han får fred.

Båndet er ikke ødelagt. Tilliten kan gjenopprettes ved at du som eier slutter å kjefte på hunden for å sette grenser for seg selv.

Takk - forstår.

Hadde likt om ikke hunden hadde vært så sint på smålige ting ... men men, får bare gi han viljen på det og avstand.

Dette har jo pågått i 7-8 måneder av sitt leveår, så håper det er mulig å få et godt bånd til hunden, for han er jo så og si ganske snill ... men blir forbanna og irritert når han våger å flekke tenner og få angrepsrykning mot meg... når han kommer til min lillebror med beinet for å leke, så kan han bare begynne å knurre aggressivt - det er veldig rart.

[Tabris]

Just now, Arba said:

Takk - forstår.

Hadde likt om ikke hunden hadde vært så sint på smålige ting ... men men, får bare gi han viljen på det og avstand.

Dette har jo pågått i 7-8 måneder av sitt leveår, så håper det er mulig å få et godt bånd til hunden, for han er jo så og si ganske snill ... men blir forbanna og irritert når han våger å flekke tenner og få angrepsrykning mot meg... når han kommer til min lillebror med beinet for å leke, så kan han bare begynne å knurre aggressivt - det er veldig rart.

Det handler ikke om at han skal "få viljen". Dette er hundens språk og den eneste måten hunden kan sette grenser på for seg selv.