Gruer meg til stedatter kommer..

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva vi velger å gjøre er vårt valg. Selv om du er ekkel å lar dyra ligge i senga di om natta så er det ditt valg. Ja, barnet har allergier. Vi har hus sammen som vi begge betaler på, er ikke noens territorium. Vist du ikke har peiling på hva du snakker om så trenger du ikke skrive heller  

Anonymkode: fb644...e94

Har stedatteren din allergi mot katt og dere har valgt å skaffe dere katt...? 

Anonymkode: f505c...60c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du vært en så jævli kjip stemor selv eller siden du prøver å være bedre enn meg? Les hva jeg skriver du før du angriper meg. Hva har katt og regler og at barn skal ha respekt for voksne med at babyen i magen min er en lykkeboblegreie som vi liksom «gnir» i ansiktet hennes? Skal ikke jeg få barn med han selv om han har barn fra før? Må jeg ta spesielle forhåndsregler eller hensyn eller? Dette har ingenting med min tråd å gjøre. 

Anonymkode: fb644...e94

Selvfølgelig må du ta spesielle hensyn!!!  Ærlig talt, han og hun ER en familie, det er du og det nye barnet som er nye og ikke hører like mye til. Det er DU som bor hjemme hos denne jenta og hennes far, det er du som har skaffet HENNE en katt, og nå får HUN et søsken. Ikke et søsken som hun kan besøke av og til, et 100% søsken som har like mye eller LITE krav på farens oppmerksomhet og kjærlighet som henne. Ikke mer. Ikke mindre. Og du spør om du må ta spesielle hensyn til barna i familien? Ta noen forhåndsregler? JA, det må du. Du må selvfølgelig trå veldig varsomt rundt denne stakkars jenta. Det er like mye hennes og din samboers katt. Hvorfor bestemmer du hvor den skal sove? 

Anonymkode: 7a0f1...194

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har snakket med henne og forklart hvorfor det ikke er greit at katten ligger i senga hennes, hun forklarte at «mamma» også har sakt at katten hjemme hos henne ikke skal ligge i senga spesielt nå på sommeren grunnet flått osv. Jeg synes også det er ekkelt å ha dyr i senga, og spesielt katten.. nå er senga full i svarte hår, og det er ikke særlig delikat.. 

Anonymkode: fb644...e94

Men sover du i den da? 

Man behøver ikke ta alle kamper. Om hun vil sove i kattehår så la hun sove i kattehår. Hun dør ikke av det. Det er virkelig ikke grunn til å lage drama ut av det. 

Anonymkode: faa27...f94

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har forsøkt, samboer er enig med meg, men det virker som han glemmer det, og er ikke så nøye på alt.. Greia er at vist det ikke var for meg så hadde vi heller ikke hatt katt, så det er egentlig «min» katt vist du skjønner, og når hun ikke respekterer det jeg sier så blir jeg veldig irritert. Tør ikke ta det opp til samboer siden han sikkert blir sur på meg.. Og om han skal snakke med henne om det så glemmer han der sikkert til hun kommer

Anonymkode: fb644...e94

Du kommer til å bli overrasket når din unge vokser litt. Unger gjør svært ofte motsatt av det du sier og de kan irritere på seg en gråstein kun for gøy. Det er du som må roe deg her. Unger er unger og dette er en fullstendig tullete grunn til å ødelegge forholdet til ungen for. 

Og du, ungen er ikke på besøk. Ungen er hjemme. 

Anonymkode: faa27...f94

[anon321]

Folk som deg er årsaken til at jeg i 7 år etter bruddet med barnemor ikke introduserte noen for min datter.

Alt du skriver om bonusdatteren din er at hun er andrerangs, på besøk, ikke har noe hun skulle ha sagt - og at hun får det ennå kjipere så snart du har født. 
 

Mao har du sakte men sikkert begynte veien for at din baby også kommer til å få en stemor en eller annen gang i fremtiden, for samboeren din kommer til å merke hvor fælt du behandler bonusbarnet ditt når han ser hvor annerledes du kommer til å oppføre deg mot ditt biologiske barn.

 

[AnonymBruker]

Ts, du høres veldig ung og uerfaren ut i dette her. Har du tenkt gjennom hva du holder på med?

Anonymkode: 6d5f3...8cb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva vi velger å gjøre er vårt valg. Selv om du er ekkel å lar dyra ligge i senga di om natta så er det ditt valg. Ja, barnet har allergier. Vi har hus sammen som vi begge betaler på, er ikke noens territorium. Vist du ikke har peiling på hva du snakker om så trenger du ikke skrive heller  

Anonymkode: fb644...e94

Tuller du?
Har dere kjøpt dere katt, vitende om at det ene barnet i husholdningen er allergisk?

Og hvor gammelt er dette barnet? Hvor vanskelig kan det være å svare på? 

Anonymkode: ea206...4a5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du vært en så jævli kjip stemor selv eller siden du prøver å være bedre enn meg? Les hva jeg skriver du før du angriper meg. Hva har katt og regler og at barn skal ha respekt for voksne med at babyen i magen min er en lykkeboblegreie som vi liksom «gnir» i ansiktet hennes? Skal ikke jeg få barn med han selv om han har barn fra før? Må jeg ta spesielle forhåndsregler eller hensyn eller? Dette har ingenting med min tråd å gjøre. 

Anonymkode: fb644...e94

Og, du skal selvfølgelig tenke deg både en og hundre ganger om før du for barn med en som har barn fra før. Som stemor som tom lager søsken til barnet, skal du ha den dypeste respekt for henne og hennes liv, hennes familie og hennes hjem. Hun er ikke en plagsom gjest i ditt liv. Du derimot har invadert hennes, og du mener hun skal respektere deg og du ikke skal ta hensyn? 

Anonymkode: 7a0f1...194

[AnonymBruker]

Du må ta deg sammen. Høres ikke ut som om du burde blitt sammen med en som hadde barn fra før av. 
Hilsen stemor som faktisk klarer å behandle stebarna som mine egne. 

Anonymkode: dd66d...953

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi katten er helt svart og lakenet Var hvitt. På grunn av at lakenet er svart men ikke dyna.. synes det bare er irriterende.. 

Anonymkode: fb644...e94

Du er urasjonell. Dere har katt og den er ute å lusker i skitt gress og vann. Er det flått på den dør flåtten om den kryper av, eller den fester seg i katten.

Du må ta deg sammen. Er sengen skitten så skift på den. Det er kos med katt i sengen, sov med katt i hele min barndom og det var en enorm trøst og veldog kos!!!

Anonymkode: 9ef15...54f

[GammelKaktus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva vi velger å gjøre er vårt valg. Selv om du er ekkel å lar dyra ligge i senga di om natta så er det ditt valg. Ja, barnet har allergier. Vi har hus sammen som vi begge betaler på, er ikke noens territorium. Vist du ikke har peiling på hva du snakker om så trenger du ikke skrive heller  

Anonymkode: fb644...e94

Wtf? Du velger å ta en katt inn i huset når barnet er allergisk? 

Hva slags hjernedød mann er du sammen med som tillater dette? Og du som er gravid selv må da forstå at hvis barnet er allergisk mot katt så er det ren idioti å ha katt i hus, er da like mye jenta sitt hjem som ditt. Kommer du til å være like ufølsom mot ditt eget barn??

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva vi velger å gjøre er vårt valg. Selv om du er ekkel å lar dyra ligge i senga di om natta så er det ditt valg. Ja, barnet har allergier. Vi har hus sammen som vi begge betaler på, er ikke noens territorium. Vist du ikke har peiling på hva du snakker om så trenger du ikke skrive heller  

Anonymkode: fb644...e94

Sier du nå at barnet er allergisk mot katter?! 
Og det skrives hvis* og sagt*, du høres veldig ung og umoden ut både i dine tanker og på skrivefeilene dine. 
Du må faktisk ta hensyn til at hele barnets liv endrer seg når dere nå skal få barn. Kanskje å ha den katten i sengen hjelper? Husker selv hvor mye kos/trøst det var i hunden da jeg var yngre.

Anonymkode: dd66d...953

[Clefable]

Hvorfor kan ikke barnet velge å ha katten i sin seng, selv om du ikke vil ha det i din? Det skjønner jeg ikke, og synes du skaper et problem ut av ingenting. Å sove med kjæledyr er kjempekoselig (sover selv med mine katter).
Jeg synes du virker vanskelig. Hvorfor skal du også mase på at hun må pusse tenner osv? Det kan vel faren ta ansvar for.  

Edit: Jeg er også veldig nysgjerrig på hvor gammelt barnet er. Merker dette spørsmålet ignoreres. Kommer vel frem at hun er type 6 år eller noe. 

Endret 2. juli 2020 av Clefable

[AnonymBruker]

Hva er det som er så farlig og ekkelt med kattehår? Hvis du velger å få katt kommer det hår uansett, er vel bedre at pus ligger i senga enn i sofaen? Eller får ikke pus kose noen steder? Har hatt katt i senga hele livet omtrent, har hatt flått 1 gang, og det var på fjellet uten katten. Er ikke verre enn at man sjekker pus for flått hver kveld (noe man bør gjøre uansett). Bonusbarnet kan vel du eller far lære å skifte på senga selv, og man trenger ikke å skifte på senga så ofte når barnet er der 10 dager i måneden. Kjøp noen svarte laken så er problemet med synlige hår vekke. Hår og skitt er ikke det samme. 

Får oppriktig vondt av både pus og bonusbarn her!

Anonymkode: d3aa9...705

[Raven.Writingdesk]

Dette er neppe første eller siste tråden på KG hvor den som starter tråden forsvinner fra den når vedkommende møter massiv kritikk. Jeg blir ikke overrasket om det dukker opp en ny tråd i nær framtid med lignende problemstilling dog noe omformulert, for å fremheve eget standpunkt enda bedre.

TS: Jeg skulle ønske du kunne vise mannen din, barnefar til denne jenta,  tråden du har startet her. La han lese din opprinnelige frustrasjon og alle tilsvar, slik de står.

De fleste som har litt erfaring med barn vil nok skrive under på at å sove med husets kjæledyr (eller invitere det opp i sofaen til tross for strenge regler i mot slikt) - er vanlig og helt ordinært å finne på, av et barn. Det er ikke for å trosse deg eller være vanskelig.

Videre, så vil de fleste skrive under på at det er normalt at barnet gjør litt motstand når det nærmer seg sengetid og barnet skal pusse tenner. Dette er: Helt vanlig. Ordinært. Sånn barn skal være, vil jeg tilogmed påstå.

Barn skal ikke adlyde slavisk. De har, akkurat som voksne: behov, ønsker, preferanser og egne tanker. Om barn aldri skal få lov til å gi utrykk for disse om de går på tvers av foreldre sine ordre, så vil jeg påstå at det er barnemishandling. Det du beskriver er så uskyldig og trivielt at det er et åpenlyst IKKE- problem for de aller fleste som er godt vant med barn. 

Du sier du gruer deg til at barnet kommer på sitt sjeldne besøk. Herrefred, tror du ikke barnet da gjør det samme? Tror du ikke din aversjon og forakt lar seg komme til skue ?
 

- Tror du ikke barnet er farvet av dine negative følelser mot det? 

Om du gruer deg, så tenker jeg bare på hva barnet føler. Om moren, som skal sende barnet bort, til voksne som ikke ønsker det genuint velkomment. Det er hjerteskjærende. 

Du er gravid sier du.

Når du får ditt barn håper jeg for Guds skyld at du overøses med så mye morskjærlighet at noen små edle dråper drysser over på stedatteren din.
 

At du kan se det barnlige og empatiske i hennes hengivenhet for denne katten. At du kan se hennes vilje og egenrådighet når hun ikke vil pusse tenner.

Jeg håper du kan se positive egenskaper i henne, til tross for at hun ikke oppfører seg eller ter seg slik du hadde ønsket.

For det er ofte hva ekte kjærlighet handler om, spesielt den vi har som voksne for våre barn: Å se barnets behov fremfor vårt eget. Og se barnets ressurser i en situasjon som ikke gagner oss selv, men dem. Å løfte og heve barnet. Ikke oss. 

Du skal påta deg en av de mest uselviske oppgavene man kan ha her i livet; du skal bli foreldre. Du vil kjapt erfare at et barn som trasser mot tannpuss og ønsker familiens husdyr velkommen i senga, er så ufattelig uskyldig og trivielt.

Jobb med å åpne morskjærligheten for dette barnet du nå er «bonus» foreldre til. Og snakk med far om at du sliter med dette. Det er virkelig ikke sundt, spesielt ikke for barnet. 

[Raven.Writingdesk]

Kan også tilføye at jeg har hatt kombinasjonen av dyr og barn hvor barna ønsket dyret velkommen opp i både sofa og seng, til tross for beskjed fra oss foreldre om at dette ikke var greit. Vi synes likevel dette var mer sjarmerende og «hjerteknuser» enn så voldsom irritasjon.

En løsning ble å lage «seng» til dyret ved barna sine føtter ved sofaen og ved sengen deres.

En katt kan få egen seng i barnet sin seng.

Dette kan være et koselig prosjekt, hvor dere drar sammen på dyrebutikk og kjøper en seng til pus, som barnet kan ha i sin egen seng. Du må da ha stor toleranse for at pus ikke alltid vil sove i den senga, men gi barnet masse ros for at det forsøker å lære katten å sove der.

Da er dere et team som jobber sammen for å oppnå noe, du kan skryte av barnet og forsterke relasjonen, i motsetning til dagens situasjon slik du beskriver den.

[AnonymBruker]

Du må jo sjekke katten for flått og fjerne de dersom det er noen!

Anonymkode: e38fd...d42

[AnonymBruker]

Stakkars jente ❤️ 

Anonymkode: e9244...6ac

[AnonymBruker]

Du høres virkelig ut som stemoren fra helvete. Skaffer katt selv om stebarnet er allergisk, men gidder ikke ta deg av katten (du må jo sjekke den for flått hver dag om dere bor i et område med flått!), og så skal du nekte stedstteren din å kose med katten også. Bitter fordi den ser rett gjennom deg og liker henne bedre enn deg eller? Eneste omsorg de får begge to er vel av hverandre.

Håper mannen din innser hvor ond du er og går fra deg.

Anonymkode: 2ed3e...4d5

[AnonymBruker]

Mine unger hører ikke alltid etter, og svarer litt grinete iblandt. Unger er slik.

Anonymkode: 1e9f0...64c