Gruer meg til stedatter kommer..

[AnonymBruker]

Min samboer har datteren sin på besøk 2 helger i mnd + 4 dager. Jeg gruer meg til hun kommer.. Jeg forsøker å være en voksen, men hun svarer meg surt om jeg sier ifra om noe. Det som plager meg spesielt er katten. Samboer hadde ikke katt, men jeg ønsker så gjerne å få skaffet meg en katt. Vi fikk tak i katten, og jeg reagerer på måten hun behandler henne på.. Det som plager meg også er at jeg har gitt henne beskjed om at katten ikke skal ligge i senga sammen med henne, da det er mye flått nå og jeg er gravid å ønsker ikke at hun skal ligge i kattehår og deretter ta borti andre ting, min samboer har sakt ifra til henne at hun ikke skal gjøre dette, og moren har også sakt at i hennes hjem får hun ikke ha katten i senga nå på sommeren.. Det jeg ser da er at hun har gjort som hun selv har villet og latt katten ligge i senga, og nå er senga helt jævlig skitten. Jeg er så forbanna irritert! Er jeg helt borte vekke eller er ikke dette greit? 

Anonymkode: fb644...e94

[Guidet Kvinne]

Skaffet du deg katt som gravid? Det var rart. 

Basert på innlegget ditt synes jeg du er «borte vekke», ja. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Guidet Kvinne skrev:

Skaffet du deg katt som gravid? Det var rart. 

Basert på innlegget ditt synes jeg du er «borte vekke», ja. 

Nei, jeg ble gravid etter jeg fikk katten. 

Anonymkode: fb644...e94

[Guidet Kvinne]

Hva er du irritert for? 

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke MED henne istedet for å «si fra til»...? 
 

her bør du komme deg ned på nivå og skape tilitt og anerkjennelse. 
 

et lite tips bare. 

Anonymkode: d5a9c...7c9

[Jippijei]

Her tenker jeg det er du som må ta deg sammen.  Husk på du er voksen!

[Bareine]

Du virker ganske lettirritert i denne situasjonen. Får ikke helt taket på hva det store problemet er, selv om jeg kan skjønne at det er frustrerende. 

[Blingblingtahei]

Det som ikke er greit er at du gruer deg til hun kommer hjem, og virker generelt negativ til hun. Hvor gammel er jenta? 

Jeg skjønner at du ikke ønsker katten i senga, skjønner at det er irriterende når barn svarer surt, men det er som regel en grunn for det. Snakk med jenta, ta en ordentlig samtale med henne om at du ønsker at dere skal ha det koselig og finne på ting med henne når hun er der så sjeldent men at du blir i dårlig humør når hun er i dårlig humør eller ikke hører etter,og dermed blir det mindre koselig når hun er der. Dette er faktisk hennes hjem også, kanskje det var hennes hjem før ditt hjem, men uansett så er det viktig at datteren føler seg velkommen, trygg og hjemme. Jeg har en samboer som bor hos meg og min sønn, han flyttet inn og jeg og mitt barn var klar på at vi ønsket at h han skulle trives og føle seg hjemme, men det gjelder alle veier. 

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at hun har kstt katten ligge der? En katt gjør jo litt som den vil når folk ikke ser på😂

Anonymkode: babec...f18

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du prøvd å snakke MED henne istedet for å «si fra til»...? 
 

her bør du komme deg ned på nivå og skape tilitt og anerkjennelse. 
 

et lite tips bare. 

Anonymkode: d5a9c...7c9

Har snakket med henne og forklart hvorfor det ikke er greit at katten ligger i senga hennes, hun forklarte at «mamma» også har sakt at katten hjemme hos henne ikke skal ligge i senga spesielt nå på sommeren grunnet flått osv. Jeg synes også det er ekkelt å ha dyr i senga, og spesielt katten.. nå er senga full i svarte hår, og det er ikke særlig delikat.. 

Anonymkode: fb644...e94

[AnonymBruker]

Hun er ikke på besøk, det er hennes hjem.

Anonymkode: f6e21...5cc

[AnonymBruker]

Eh.. Atte hæ? Det er det du irriterer deg over såpass at du gruer deg til den viktigste personen i din samboers liv kommer for å tilbringe tid med pappaen sin? Har selv stebarn altså, og egne barn, og de kan virkelig skape mange små grå hår...

Stakkars jente... Blir sikkert ikke lettere for henne etter babyen kommer...

Anonymkode: 9d10b...f24

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at hun har kstt katten ligge der? En katt gjør jo litt som den vil når folk ikke ser på😂

Anonymkode: babec...f18

Fordi katten er helt svart og lakenet Var hvitt. På grunn av at lakenet er svart men ikke dyna.. synes det bare er irriterende.. 

Anonymkode: fb644...e94

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Blingblingtahei skrev:

Det som ikke er greit er at du gruer deg til hun kommer hjem, og virker generelt negativ til hun. Hvor gammel er jenta? 

Jeg skjønner at du ikke ønsker katten i senga, skjønner at det er irriterende når barn svarer surt, men det er som regel en grunn for det. Snakk med jenta, ta en ordentlig samtale med henne om at du ønsker at dere skal ha det koselig og finne på ting med henne når hun er der så sjeldent men at du blir i dårlig humør når hun er i dårlig humør eller ikke hører etter,og dermed blir det mindre koselig når hun er der. Dette er faktisk hennes hjem også, kanskje det var hennes hjem før ditt hjem, men uansett så er det viktig at datteren føler seg velkommen, trygg og hjemme. Jeg har en samboer som bor hos meg og min sønn, han flyttet inn og jeg og mitt barn var klar på at vi ønsket at h han skulle trives og føle seg hjemme, men det gjelder alle veier. 

Jeg har forsøkt, det er ikke så lett når hun ikke responderer eller noe, vi har det veldig koselig sammen, og finner på mye gøy sammen. Vi har mye felles interesser, men det er bare måten hun svarer på og at jeg ikke kan si noe før det blir tatt feil.. hjelper ikke å ta opp ting på en grei måte når hun gjør det stikk motsatte 

Anonymkode: fb644...e94

[Nooni]

Jeg forstår deg godt. Hun respekterer ikke det du sier og grensene du setter. 
Kunne du satt deg ned og tatt en prat med biologisk mor og far? - da fortrinnsvis uten å snakke datteren ned, men ha som utgangspunkt at du ønsker innspill på hva du kan gjøre for at hun skal høre på deg. At husdyr ikke skal ligge i sengen er jeg helt enig med deg i, og det virker jo BM og BF også å være ... 

[AnonymBruker]

Eg forstår virkelig hva du mener. Bonussønn har begynt å bli skikkelig frekk i munnen og oppførsel. og det går ikke an å snakke med han. Mitt eneste råd er å ta en skikkelig samtale rundt spisebordet der dere forklarer hvordan dere føler når hun ikke hører på dere, og om det er en grunn til det og prøver å løse ting så godt så mulig. 

Det er virkelig ikke lett å komme inn i livet til ett barn som du ikke er biologisk foreldrer til, men bare prøv så godt du kan☺️

Anonymkode: d575f...46f

[Gjest ti10]

Ser hva du mener, men ærlig talt, hvis det er det verste eksempelet du har, da er det nok mange som misunner deg. Greit at det er irriterende og urenslig, men å ha med katter eller hunder i senga er da en typisk greie unger gjør.

Det finnes da verre ting irritere seg over.

[Ellevill]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er virkelig ikke lett å komme inn i livet til ett barn som du ikke er biologisk foreldrer til, men bare prøv så godt du kan☺️

Anonymkode: d575f...46f

Det er nok ikke lett for barna å få nye voksne inn i livet ditt heller. Virker som om mange glemmer dette.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nooni skrev:

Jeg forstår deg godt. Hun respekterer ikke det du sier og grensene du setter. 
Kunne du satt deg ned og tatt en prat med biologisk mor og far? - da fortrinnsvis uten å snakke datteren ned, men ha som utgangspunkt at du ønsker innspill på hva du kan gjøre for at hun skal høre på deg. At husdyr ikke skal ligge i sengen er jeg helt enig med deg i, og det virker jo BM og BF også å være ... 

Jeg har forsøkt, samboer er enig med meg, men det virker som han glemmer det, og er ikke så nøye på alt.. Greia er at vist det ikke var for meg så hadde vi heller ikke hatt katt, så det er egentlig «min» katt vist du skjønner, og når hun ikke respekterer det jeg sier så blir jeg veldig irritert. Tør ikke ta det opp til samboer siden han sikkert blir sur på meg.. Og om han skal snakke med henne om det så glemmer han der sikkert til hun kommer

Anonymkode: fb644...e94

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eg forstår virkelig hva du mener. Bonussønn har begynt å bli skikkelig frekk i munnen og oppførsel. og det går ikke an å snakke med han. Mitt eneste råd er å ta en skikkelig samtale rundt spisebordet der dere forklarer hvordan dere føler når hun ikke hører på dere, og om det er en grunn til det og prøver å løse ting så godt så mulig. 

Det er virkelig ikke lett å komme inn i livet til ett barn som du ikke er biologisk foreldrer til, men bare prøv så godt du kan☺️

Anonymkode: d575f...46f

Ja, synes hun svarer meg surt og må nesten krangle med henne for at hun skal høre på meg når jeg sier hun skal gå å pusse tennene.. synes ikke dette er så veldig lett jeg 

Anonymkode: fb644...e94