Kan man dø av knust hjerte?

[AnonymBruker]

11 timer siden, MarieLo skrev:

Det er opp til en selv til syvende og sist.

eh jaok

Anonymkode: 03742...5f8

[Gjest Alterego666]

Dette virker kanskje insensitivt, men jeg har vært i samme situasjon, og dette virket for meg:

Kom deg ut, drikk deg full og knull.

Sørg også for å spise og Å være i fysisk aktivitet.

Det første er ikke løsningen, men det er nødhjelp som kommer deg over kneika.

Lykke til, jeg vet hvor vondt slikt kan være.

[AnonymBruker]

Knust hjerte er en alvorlig sak, men de fleste kommer seg over den med tiden. Selv om noen av og til å slepe seg videre og alt virker meningsløst. Knust hjerte er nesten like stor sorg som dødsfall i nær familie. 

Anonymkode: 6f196...4e1

[AnonymBruker]

Det er helt normale reaksjoner på et brudd. Som de fleste så kommer du deg også igjennom dette, selv om det er ufattelig smertefullt akkurat nå. Så blir det lettere og lettere, slik som sorgprosesser er. 

Anonymkode: 8e084...783

[AnonymBruker]

På 1.7.2020 den 19.38, AnonymBruker skrev:

eg er totalt knust. Jeg orker nesten ikke mer. Hjertet mitt sprenges av harde og raske slag. Kroppen min har gitt opp, får ikke i meg mat omtrent og heller ikke drikke. Ingenting i livet føles positivt og jeg er så langt nede at jeg ikke kjenner igjen meg selv og mine egne tanker. Tenker til tider at jeg ikke orker å leve mer. Jeg er helt tom og halvdød. Kan kroppen helt seriøst dø av å være så knust og nedbrutt? Jeg skjønner ikke hvordan det skal holde. Og tar folk sitt eget liv pga slike ting?(sier ikke at jeg har tenkt det). 

Ja det kan den om du tillater det og kjører den ned dit. Det du skriver er slik jeg ser det sorg! Bunnløs sorg! Og da er symptomene slik du her forklarer det. Har opplevd det to ganger i livet. Kommet meg gjennom det hver gang, men det gikk ikke av seg selv. Den første gangen da jeg mistet en veldig nær person live mitt i en dødsulykke så varte lammelsen i 4 uker minst, altså sjokket og den sterkeste sorgen. Det så beksvart ut. Jobb, trening og familie fokuserte jeg på den gangen og kom meg gjennom det.

Mange år etterpå var det skilsmisse og jeg følte det akkurat lik. Det var akkurat samme sorgen som jeg hadde den gangen døden kom med sitt budskap. En enorm sorg, men da forstår ingen hvorfor du sørger fordi det bare er en "skilsmisse". Jobbet meg da igjennom det med jobb og trening. Det å komme seg ut og bare gå turer alene og få klarnet tankene. Spiste lite og drakk alt for mye da, og kiloene raste av. Tok synd på meg selv og det tok nesten et år før jeg kom meg ut av den perioden og flere år til før jeg var klar for et nytt forhold.

Alt som ikke knekker deg gjør deg sterkere, og du er sterkere en du tror.  Så kom livet tilbake etter mye motbakke. Det kommer sikkert nye med tiden,starter ikke på de før de kommer   Så ja dette kan knekke deg, men det må ikke gjøre det. Alt avhenger av din innstilling. Lett er det ikke, men ta deg tid! Tid til å sørge, tid til å furte, tid til å sitte i mørket og deppe. Så komme seg opp på knærne og på beina og kjempe seg tilbake. Det er verdt det! Lykke til.

Anonymkode: 22e6f...1fe

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Alterego666 skrev:

Dette virker kanskje insensitivt, men jeg har vært i samme situasjon, og dette virket for meg:

Kom deg ut, drikk deg full og knull.

Sørg også for å spise og Å være i fysisk aktivitet.

Det første er ikke løsningen, men det er nødhjelp som kommer deg over kneika.

Lykke til, jeg vet hvor vondt slikt kan være.

Jeg vil på det sterkeste råde mot å drukne sorgene i alkohol. Man skal generelt ikke drikke når man er syk eller emosjonell. Når man nesten ikke spiser og drikker er kroppen også dårlig utrusta for å kvitte seg med alkoholgiftene. Det  eneste positive er at det er flytende kalorier, men å drikke brus eller jus er bedre. Jeg lå unna alkohol de første 6 mnd etter det vondeste bruddet, dvs til jeg klarte å smile til folk igjen. Etter mitt siste brudd hjalp det veldig å ha uforpliktende sex, jeg drakk også da svært lite. Da var jeg mer sånn wtf og sint enn egentlig lei meg. 

Anonymkode: 4aa43...59d

[Gjest Alterego666]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil på det sterkeste råde mot å drukne sorgene i alkohol.

Det er ingen som snakker om å drukne sorgene i alkohol. 

[AnonymBruker]

On 7/1/2020 at 7:38 PM, AnonymBruker said:

Jeg er totalt knust. Jeg orker nesten ikke mer. Hjertet mitt sprenges av harde og raske slag. Kroppen min har gitt opp, får ikke i meg mat omtrent og heller ikke drikke. Ingenting i livet føles positivt og jeg er så langt nede at jeg ikke kjenner igjen meg selv og mine egne tanker. Tenker til tider at jeg ikke orker å leve mer. Jeg er helt tom og halvdød. Kan kroppen helt seriøst dø av å være så knust og nedbrutt? Jeg skjønner ikke hvordan det skal holde. Og tar folk sitt eget liv pga slike ting?(sier ikke at jeg har tenkt det). 

Anonymkode: e9c45...396

Hvor lenge har du hatt det sånn? Hvis du føler at hjerterytmen din er forstyrret og/eller at du er så dårlig at du lurer på om du kommer til å overleve så kan (bør) du gå til legevakt eller fastlege og bli undersøkt. Det finnes medisiner å få dersom hjerterytmen er for rask og du kan også få samtaler med fastlegen eller psykiatrisk sykepleier, hvis det skulle være nødvendig. Som noen sier her så går det an å få noe som heter "broken heart syndrome" hvis man blir utsatt for sterk sorg og stress. Det er mest vanlig blandt eldre mennesker og kvinner etter overgangsalder, så hvis du er ung og frisk ellers så ville jeg ikke bekymret meg for det.

Anonymkode: 7f07e...81b

[AnonymBruker]

16 timer siden, MarieLo skrev:

Det er opp til en selv til syvende og sist.

At hjertet slutter å fungere normalt er ikke alltid opp til en selv nei. 

Anonymkode: 41eb9...8cb

[AnonymBruker]

4 timer siden, Alterego666 skrev:

Det er ingen som snakker om å drukne sorgene i alkohol. 

Ofte det som skjer i slike tilfeller, har gjort det selv  Det hjalp ikke en dritt. Innså det ganske raskt og bare kuttet det ut. For hadde det forsatt ville det gått utover både jobb, familie og meg selv. Hjalp mye mer å komme seg ut og gå turer, reise og gjøre det en hadde mest lyst til.

Anonymkode: 22e6f...1fe

[Gjest Alterego666]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ofte det som skjer i slike tilfeller, har gjort det selv  Det hjalp ikke en dritt. Innså det ganske raskt og bare kuttet det ut. For hadde det forsatt ville det gått utover både jobb, familie og meg selv. Hjalp mye mer å komme seg ut og gå turer, reise og gjøre det en hadde mest lyst til.

Anonymkode: 22e6f...1fe

Da er det godt at du stoppet.

Jeg gjorde det bare til en fest når det var rom for fest, aldri for å døyve en vond hverdag. Og -som jeg skrev først- kun som nødhjelp, ikke en løsning.

[T-Rex]

Klem fra meg!

Ja, det er helt jævlig, men dette klarer du!

[AnonymBruker]

5 timer siden, Alterego666 skrev:

Dette virker kanskje insensitivt, men jeg har vært i samme situasjon, og dette virket for meg:

Kom deg ut, drikk deg full og knull.

Sørg også for å spise og Å være i fysisk aktivitet.

Det første er ikke løsningen, men det er nødhjelp som kommer deg over kneika.

Lykke til, jeg vet hvor vondt slikt kan være.

Det er snakk om en kvinne.

Anonymkode: 2a9da...4c1

[Gjest Alterego666]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om en kvinne.

Anonymkode: 2a9da...4c1

Jeg vet. Samme råd gjelder.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Alterego666 skrev:

Det er ingen som snakker om å drukne sorgene i alkohol. 

Du snakka spesifikt om å drikke alkohol til man blir full. Jeg mener det er feilslått å feste/drikke mye når man er psykisk skjør. 

Anonymkode: 4aa43...59d

[Gjest Alterego666]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du snakka spesifikt om å drikke alkohol til man blir full. Jeg mener det er feilslått å feste/drikke mye når man er psykisk skjør. 

Anonymkode: 4aa43...59d

Det er en valid mening, og en berettiget bekymring. Men å drikke seg full er altså ikke synonymt med å drukne sorgene. 

[AnonymBruker]

På 1.7.2020 den 19.54, AnonymBruker skrev:

Hva i all verden skal man gjøre når man føler seg alene i hele verden og ingenting hjelper? Det er jo helt jævlig. Skjønner ikke at folk klarer eller har kommet seg over det. 

Anonymkode: e9c45...396

Om 10 år har du kommet deg igjennom det, da er det andre som er i din situasjon. 
 

Kjærlighetssorg, da har man det helt jævlig! Det er noe av det vondeste man opplever her i livet, og det har vel ikke uten grunn flest «Google-søk».

Selv havnet jeg på psykiatrisk sykehus etter min første (og eneste) kjærlighetssorg. Det var den ene gangen for 20 år siden. 3 måneder! 
 

Jeg lærte meg en ting. En eneste ting jeg personlig mener kan hjelpe en person i den situasjon:

La tiden gå. La han finne ut av livet uten deg. Hvis det eneste målet ditt i dette livet, er et forhold til han, er det store muligheter for at det igjen kan bli dere. Om det er om 1 år, 5 år, 10 år, 30 år vet jeg ikke, men mest sannsynlig vil han komme tilbake til deg igjen.

Nå er vi mennesker skrudd sammen på en slik måte at (og ikke bit!) vi kommer over denne eneste ene. Vi får personen på avstand, og livet kjennes etter en stund levelig igjen. 
 

I mitt tilfelle fant jeg en annen. Personen jeg var helt sikker på at jeg ikke kunne leve uten, har jeg hatt flere muligheter til å få tilbake... Nå er jeg glad det ikke ble oss.

 

For min del var det befriende når sorgen over han gikk over i sinne.

 

 

Anonymkode: b33c4...fda

[MarieLo]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

At hjertet slutter å fungere normalt er ikke alltid opp til en selv nei. 

Anonymkode: 41eb9...8cb

Jeg sier ikke at det alltid er opp til en selv at et hjerte stopper, men hvis en vil slutte å leve, så kan en få hjertet sitt til å stoppe.

Endret 3. juli 2020 av MarieLo