Er privat psykolog å foretrekke?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tid til å vente på DPS. Jeg tror jeg har råd til å bruke privat psykolog, og jeg vil iallefall prioritere det. Noen som vet hvor mye det koster pr time?

Noen som har erfaringer med private psykologer? Er de bedre enn det tilbudet man får kommunalt?

Anonymkode: 62ac2...c78

[AnonymBruker]

Jeg personlig har varierende erfaring med både private og kommunale. Så tror ikke det har så mye å si. Det handler vel mest om kjemien?

Var hos en på DPS som var helt håpløs, hun virka ikke som hun fulgte med når jeg prata, hun satt i sine egne, private tanker. Dessuten hadde hun INGEN innspill, hvis ikke jeg snakka, så ble det ikke sagt noe i det hele tatt. Så ble jeg syk til en time, altså med influensa (dette var før corona altså), og hun klikka i vinkel. Jeg måtte visst bare skjerpe meg, å se til å dukke opp på timen, for det var viktig for behandlingen. Selv om jeg lå dausjuk hjemme med skyhøy feber. Gangen etter der, var det plutselig hun som var syk. Da fikk jeg ingen beskjed om det før jeg satt på venterommet og hun aldri kom. Da var det visst ikke så farlig dette med å ta seg sammen. Merkelig dame. Jeg fikk heldigvis bytta. 

 

Anonymkode: ec25d...e3b

[AnonymBruker]

DPS er stort sett ikke noe å skryte av, mange må gå lenge mellom hver time, og det pleier å være en del dårlige psykologer, psykiatere og andre behandlere der. Mange blir fort kastet ut, og får dårlig og kortvarig behandling. DPSene ikke har kapasitet til å gi folk hjelpen de trenger. Det er ikke rart at mange forblir syke når systemet er slik. Det er selvfølgelig mange flinke folk som jobber på DPS, og en del får hjelpen de trenger, men det gjelder ikke for de fleste. 

Private psykologer har selvfølgelig kortere ventetid, og man kan gå så lenge, og ofte man vil. Det er dog ganske dyrt, og koster vel rundt 1000kr eller mer per time. 
 

Det beste alternativet er privatpraktiserende psykolog eller psykiater med refusjonsavtale, da betaler man bare til man har fått frikort. Disse behandlerne har mulighet til å bestemme mer selv, hvor lenge man skal gå der, hvor ofte etc, noe som gjør at man kan få bedre hjelp. 

Anonymkode: 7dc20...986

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykolog gjennom bht og privat. Er veldig fornøyd med begge. Den private betaler jeg ca 1000 kr hos for en time. 

Anonymkode: 22f81...bdc

[Silva Pluvialis]

.

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Har gått hos DPS, og det har funket bra. Det kommer helt an på hvem man får. Kjemien har alt å si. 

Anonymkode: 0ca31...4e5

[AnonymBruker]

Som regel tar dps kun imot de som er lettere gradig syke som er i jobb eller er sykemeldte. De som er langvarig syke og som de anser for å være syke livet ut blir henvist til private.

Anonymkode: 11f67...56f

[Sunnys]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som regel tar dps kun imot de som er lettere gradig syke som er i jobb eller er sykemeldte. De som er langvarig syke og som de anser for å være syke livet ut blir henvist til private.

Anonymkode: 11f67...56f

Det er vel enten eller... noen får avslag for de ikke er syk nok også.. alle som føler de trenger hjelp bør få hjelp. Men hva hjelper det når psykiatrien legges ned og spises ned til beinet? 

[AnonymBruker]

Jeg har gått til privat psykolog, og psykolog hos DPS, og her var den klart beste psykologen på DPS, han hjalp meg utrolig bra, og jeg fikk gå til han i 1,5 år. Den private psykologen følte jeg det var mest koseprat hos, vi pratet mye samfunn og politikk. Men han hjalp meg jo overhodet ikke. Jeg trenger ikke å betale over 1000 kr timen, for å diskutere politikk. 

Anonymkode: aa411...ea6

[Purple_Pixiedust]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som regel tar dps kun imot de som er lettere gradig syke som er i jobb eller er sykemeldte. De som er langvarig syke og som de anser for å være syke livet ut blir henvist til private.

Anonymkode: 11f67...56f

Jeg er alvorlig psykisk syk og går i behandling på DPS. Så det stemmer nok ikke helt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Purple_Pixiedust skrev:

Jeg er alvorlig psykisk syk og går i behandling på DPS. Så det stemmer nok ikke helt. 

Jeg skrev som regel.

Jeg har vært alvorlig syk siden jeg var barn, og er gitt opp nå i voksen alder fordi jeg er ansett som et håpløst tilfelle som aldri kommer til å komme ut i arbeid noen gang likevel.

Er helt klar over at mange syke går til dps, men i følge prioriteringsveileider eller hva det het så skal det være samfunnsøkonomisk nyttig å hjelpe deg. Så om man som i mitt tilfelle ikke har noe håp og man uansett har vært i systemet siden man var lite barn så blir man som regel avslått. 

Anonymkode: 11f67...56f

[Purple_Pixiedust]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev som regel.

Jeg har vært alvorlig syk siden jeg var barn, og er gitt opp nå i voksen alder fordi jeg er ansett som et håpløst tilfelle som aldri kommer til å komme ut i arbeid noen gang likevel.

Er helt klar over at mange syke går til dps, men i følge prioriteringsveileider eller hva det het så skal det være samfunnsøkonomisk nyttig å hjelpe deg. Så om man som i mitt tilfelle ikke har noe håp og man uansett har vært i systemet siden man var lite barn så blir man som regel avslått. 

Anonymkode: 11f67...56f

Det er en veldig lei praksis. Jeg tenker man er verdt å hjelpe uansett. Selv om man ikke vil klare å komme ut i arbeid, så er det noe med å se verdien i å hjelpe personen til å ha best mulig livskvalitet. Men der kan man også få hjelp av kommunen, dersom man ikke opplever noen form for bedring av terapi. Men da synes jeg det er et valg personen selv skal få ta. Ikke at personen bare blir prioritert vekk av teamet på DPS. 

Jeg kommer heller ikke til å være samfunnsøkonomisk. Mitt håp er å klare 30% arbeid. Ergo vil jeg trenge 70% uføretrygd. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Det er en veldig lei praksis. Jeg tenker man er verdt å hjelpe uansett. Selv om man ikke vil klare å komme ut i arbeid, så er det noe med å se verdien i å hjelpe personen til å ha best mulig livskvalitet. Men der kan man også få hjelp av kommunen, dersom man ikke opplever noen form for bedring av terapi. Men da synes jeg det er et valg personen selv skal få ta. Ikke at personen bare blir prioritert vekk av teamet på DPS. 

Jeg kommer heller ikke til å være samfunnsøkonomisk. Mitt håp er å klare 30% arbeid. Ergo vil jeg trenge 70% uføretrygd. 

Enig i at det er trist at det er slik, men samtidig så forstår jeg hvorfor. Tenker likevel at alle burde få hjelpen de trenger, men det er dessverre ikke alltid nok ressurser til det. Det er for så vidt bedre at du klarer 30% arbeid enn å være 100% ufør resten av livet, bedre for samfunnsøkonomien. 

Anonymkode: 7dc20...986

[Purple_Pixiedust]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig i at det er trist at det er slik, men samtidig så forstår jeg hvorfor. Tenker likevel at alle burde få hjelpen de trenger, men det er dessverre ikke alltid nok ressurser til det. Det er for så vidt bedre at du klarer 30% arbeid enn å være 100% ufør resten av livet, bedre for samfunnsøkonomien. 

Anonymkode: 7dc20...986

Ja det er vel bedre for samfunnsøkonomien, men også bedre for meg selv og min hverdag. Jeg trives ikke med å gå rundt hjemme alene hele tiden, men akkurat nå vil det være vanskelig å kombinere jobb og behandling da jeg er mye innlagt. Men jeg skal ikke gi meg på det. 

[AnonymBruker]

Går til psykolog med refusjonsavtale og det er noe av det beste som har hendt meg. Ingen steril sykehus/pakkeforløpopplevelse. Innredet kontor ved sjøen. Timer kan være alt fra 60 min til to timer (for min del). For min egen del var det å bare være i slike omgivelser noe som gjorde meg bedre. Går nå inn i mitt fjerde år. Er plaget av kompleks traumelidelse, spiseforstyrrelse, sosial angst. 

Anonymkode: b6bcb...888

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler privat med avtale. Helt annen opplevelse enn DPS, jeg fikk den tiden jeg trengte til å stole på ham. DPS var preget av tidspress, pakkeforløp og lite kompetanse.

Anonymkode: 3f871...ba1