Ville dere omplassert mor eller datter? (Katt)

[AnonymBruker]

Har en mor og en datter. Mor angriper og gjøre datterens liv så surt for henne at hun er nesten ikke hjemme lenger. Hun gjemmer seg i skogen bak Huset og er der stort sett hele dagen. Hender hun kommer hjem for å spise men hun blir fort kjeppjaget av moren sin og det ender noen ganger også med både sår og blod. 
 

Datteren er tålmodig og flink med de små barna våre. Mora tåler ikke mye før hun blir sur. Hun tåler oss voksne, men har fortsatt kort lunte. Dattera har et godt forhold til vårt store barn også, og de to er mer knyttet enn mora er med noen av oss. Mor er aggressiv og har en sterk personlighet. Datteren er rolig og kosete. 
Begge er kastrerte men ingenting hjalp på denne eiesyken hos mor. Nå har jeg fått nok av at den ene skal føle seg mobbet i eget hjem. Hun har i tillegg også kjeppjaget nabokatta som flyttet inn med eieren sin i fjor sommer så mange ganger nå at eieren hennes vurderer avliving på egen katt pga hennes dårlig livskvalitet. Dette er da vår katt sin skyld. Jeg får vondt i meg av å tenke på det. 
 

Har vurdert lenge å omplassere en av dem. Jeg Personlig vil ha vekk mora. Fordi hun er mest i veien for familielivet og jeg ønsker ikke å sende vekk «offeret», som er dattera her, da hun er uskyldig i alt dette. Samboer vil egentlig ikke omplassere noen, da han er naiv og tror det vil ordne seg. Men det gjør ikke det. Det har gått 3 år nå. 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Mut]

Her ville jeg nok omplassert mor. Men har hun alltid vært på denne måten? Dersom hun har vært roligere og mindre aggressiv tidligere så burde dette vært sjekket hos dyrlege. For det kan være tegn på at noe er galt. Og da kan det jo muligens fikses. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mut skrev:

Her ville jeg nok omplassert mor. Men har hun alltid vært på denne måten? Dersom hun har vært roligere og mindre aggressiv tidligere så burde dette vært sjekket hos dyrlege. For det kan være tegn på at noe er galt. Og da kan det jo muligens fikses. 

Hun har alltid vært ganske eiesyk og småsur ja. Egentlig fra hun var liten så vi tendensene. Ville aldri kose med noen, gikk og tuslet rundt for seg selv og var fornøyd med det. Etter hun fikk datteren sin (hun fikk bare 1 barn) så har det eskalert. Hun var ikke så kontrollerende før hun fikk barn. Tror hun hadde trivdes best i et hjem hvor hun selv fikk råde og bestemme og være overhode. Altså ingen andre dyr.
Ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Nooni]

Jeg forstår hvordan du tenker, men jeg ville omplassert datteren. Dette fordi eldre katter har vanskeligere for å knytte seg til nye eiere og kan lett bli forvirret og ulykkelige. Mange eldre katter glemmer tidligere gode relasjoner (som voksne utflyttede barn) - den siste de glemmer er eieren. De kan bli litt eiesyke, men hvis de slipper stress (som blant annet datteren representerer) så kan man oppleve at de blir mye mer kosete og søker nærhet til deg mye oftere. 

Jeg vet ikke, men på meg virker det sannsynlig at det er datteren som er hovedkilden til den eldres adferd. 
Det er uansett ikke dumt å ta en sjekk på den eldre for å utelukke at sykdom er årsak til adferdsendring. 

Endret 29. juni 2020 av Nooni

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mut skrev:

Her ville jeg nok omplassert mor. Men har hun alltid vært på denne måten? Dersom hun har vært roligere og mindre aggressiv tidligere så burde dette vært sjekket hos dyrlege. For det kan være tegn på at noe er galt. Og da kan det jo muligens fikses. 

Vi har foresten snakket om dette til dyrlege da vi var inne for kastrering. Ble ikke anbefalt å gjøre noe annet enn å gi det litt tid. For helsesjekk har hun fått flere ganger. Er ingenting som feiler henne fysisk.  
Jeg tror nok det heller handler om personlighet, slik jeg kjenner henne. 
Ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Mut]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har foresten snakket om dette til dyrlege da vi var inne for kastrering. Ble ikke anbefalt å gjøre noe annet enn å gi det litt tid. For helsesjekk har hun fått flere ganger. Er ingenting som feiler henne fysisk.  
Jeg tror nok det heller handler om personlighet, slik jeg kjenner henne. 
Ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

Ja, er det personlighet er det jo ikke stort å gjøre med. Siden hun ikke er begeistret for barn så tror jeg at jeg ville funnet et hjem uten barn eller andre dyr hvor hun kunne få det bedre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nooni skrev:

Jeg forstår hvordan du tenker, men jeg ville omplassert datteren. Dette fordi eldre katter har vanskeligere for å knytte seg til nye eiere og kan lett bli forvirret og ulykkelige. Mange eldre katter glemmer tidligere gode relasjoner (som voksne utflyttede barn) - den siste de glemmer er eieren. De kan bli litt eiesyke, men hvis de slipper stress (som blant annet datteren representerer) så kan man oppleve at de blir mye mer kosete og søker nærhet til deg mye oftere. 

Jeg vet ikke, men på meg virker det sannsynlig at det er datteren som er hovedkilden til den eldres adferd. 
Det er uansett ikke dumt å ta en sjekk på den eldre for å utelukke at sykdom er årsak til adferdsendring. 

Mor er bare Et år eldre enn datteren så akkurat det med alder tror jeg ikke utgjør store forskjellen. 
Datteren har aldri gjort noe for å provosere, det har ikke jeg, samboer eller barna observert ihvertfall. Det vi (og naboene) observerer er at mot angriper så snart datter kommer inn i huset eller bare hun får øye på henne. Det vil jeg si er uprovosert vold og noe jeg ikke greier å leve med. Ihvertfall når datter er så redd og nervøs når hun er hjemme. 
 

Legesjekk har mor fått. Ingenting som feiler. 
ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Nooni]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor er bare Et år eldre enn datteren så akkurat det med alder tror jeg ikke utgjør store forskjellen. 
Datteren har aldri gjort noe for å provosere, det har ikke jeg, samboer eller barna observert ihvertfall. Det vi (og naboene) observerer er at mot angriper så snart datter kommer inn i huset eller bare hun får øye på henne. Det vil jeg si er uprovosert vold og noe jeg ikke greier å leve med. Ihvertfall når datter er så redd og nervøs når hun er hjemme. 
 

Legesjekk har mor fått. Ingenting som feiler. 
ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

Ok. Jeg vil bare si at den eldre katten din er ikke nødvendigvis slem. Noen mor/døtre kommer overens, men så er det andre mødrene som bare vil at datteren skal flytte hjemmefra - noe som for så vidt er naturlig. Det skjedde med mine. Det øyeblikket datteren var borte ble hun seg selv igjen. 

Å si at en katt utøver uprovosert vold forteller meg at du ikke har så mye kunnskaper om katter og katte-adferd. Hva med å snakke med dyrlege/dyrebeskyttelsen eller lignende før du bestemmer deg. 

Hvis du er usikker da ... På meg høres det ut som du har bestemt deg. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Nooni skrev:

Ok. Jeg vil bare si at den eldre katten din er ikke nødvendigvis slem. Noen mor/døtre kommer overens, men så er det andre mødrene som bare vil at datteren skal flytte hjemmefra - noe som for så vidt er naturlig. Det skjedde med mine. Det øyeblikket datteren var borte ble hun seg selv igjen. 

Å si at en katt utøver uprovosert vold forteller meg at du ikke har så mye kunnskaper om katter og katte-adferd. Hva med å snakke med dyrlege/dyrebeskyttelsen eller lignende før du bestemmer deg. 

Hvis du er usikker da ... På meg høres det ut som du har bestemt deg. 

Jeg skjønner jo at mor vil ha henne vekk. Men det er ikke Ok at den minste ikke skal tørre å komme hjem, og når hun en gang i blant gjør det likevel så får hun juling. Mor har en veldig aggressiv oppførsel mot henne, og jeg vil ikke være årsaken til at den minste til slutt blir plaget livet av. 
Det er også dette med hvor tilpasningsdyktig katten er i forhold til andre dyr og mennesker som avgjør hvem jeg vil beholde eller ikke. Vi har små barn, og jeg kan ikke ha et utilregnelig pelsdyr som både biter og klorer uskyldige små barn når hun ikke for det som hun vil. Barna har aldri gjort noe for å skade noen av kattene og de er faktisk ganske forsiktige med dem, men fordi den største katta ikke liker dem så angriper hun når de står i veien for henne. 
Vi har også et ansvar for den stakkars nabokatta som kanskje må bøte med livet på grunn av vår katt sin lite gjestfrie oppførsel. Jeg har ingen tro på at å kvitte oss med mindstekatta vil løse problemet mellom disse to. Føler vi har et ansvar her. 
For vår del, nabokatta og ikke mindste barna så er det det jeg kommet frem til som lurest å gjøre. Katten har ikke noe i en familie å gjøre. Hun burde vært for seg selv et sted hun får bestemme, ingen barn, kun voksne, og få være sjef uten at noen andre dyr forstyrrer. Ser ikke hvordan hun kan evne å fungere med barn eller andre dyr overhodet. Ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Mt3]

Ville omplassert mor, hun fortjener å komme til ett hjem der hun kan være den diva hun er. Og at hun flytter vil jo føre til at både datter og nabokatt vil få bedret livskvaliteten. 

I tillegg er det jo mye bedre for barna at dere har en katt som ønsker kos. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Mt3 skrev:

Ville omplassert mor, hun fortjener å komme til ett hjem der hun kan være den diva hun er. Og at hun flytter vil jo føre til at både datter og nabokatt vil få bedret livskvaliteten. 

I tillegg er det jo mye bedre for barna at dere har en katt som ønsker kos. 

Ja tror nok det er best for både barna, oss og nabokatten at hun må gå. Best for alle oss andre rett og slett.
men skjønner det er pågang nå Når det er ferie. Får håpe noen vil Ta henne inn til høsten, evt prøve å kvitte oss med henne på egen hånd. Verdt et forsøk. 
Eller det blir vel jeg som må gjøre det selv. Da samboer ikke vil. 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Gjest lillefrøkengrei]

Normalt ville jeg sagt at jeg synes dere burde omplassere datteren. Rett og slett fordi jeg synes det er en ekstrem uting at folk kvitter seg med det "gamle" dyret med engang de får inn noe nytt og bedre. F. eks folk som omplasserer den voksne eldre hunden sin fordi den ikke går overens med den nye valpen... Og med tanke på at det virker som atferden til mor eskalerte etter at hun fikk kattunge. Det er jo tross alt ikke hennes feil.

Men akkurat i dette tilfellet tenker jeg at dere burde omplassere moren. Det virker som hun ville fått et mye bedre liv hos noen andre noe hun fortjener, samtidig som det løser øvrige problemer også. 

[Tvist]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja tror nok det er best for både barna, oss og nabokatten at hun må gå. Best for alle oss andre rett og slett.
men skjønner det er pågang nå Når det er ferie. Får håpe noen vil Ta henne inn til høsten, evt prøve å kvitte oss med henne på egen hånd. Verdt et forsøk. 
Eller det blir vel jeg som må gjøre det selv. Da samboer ikke vil. 

Anonymkode: 1f3f4...33a

Dere kan jo legge ut annonse på finn tidlig og gi det tid. Ikke omplasser pus til hvem som helst. Ta betalt for pus. Hva er det du mener du må gjøre selv? 

[AnonymBruker]

Er ikke dette litt morsomme tråder likevel? Selv om det ble litt mye på et eller veldig mange tidspunkt? Litt artige tråder å leke seg med. For en labrador, malle osv. For katter også. 

Anonymkode: 797d0...5e2

[AnonymBruker]

9 timer siden, lillefrøkengrei skrev:

Normalt ville jeg sagt at jeg synes dere burde omplassere datteren. Rett og slett fordi jeg synes det er en ekstrem uting at folk kvitter seg med det "gamle" dyret med engang de får inn noe nytt og bedre. F. eks folk som omplasserer den voksne eldre hunden sin fordi den ikke går overens med den nye valpen... Og med tanke på at det virker som atferden til mor eskalerte etter at hun fikk kattunge. Det er jo tross alt ikke hennes feil.

Men akkurat i dette tilfellet tenker jeg at dere burde omplassere moren. Det virker som hun ville fått et mye bedre liv hos noen andre noe hun fortjener, samtidig som det løser øvrige problemer også. 

Ja det er flere ting som gjør at jeg tenker at det beste er å finne nytt hjem til mor og ikke datter. Datteren passer bedre med resten av familien, barna har mer glede av henne og hun takler nabokatta uten problemer, og nabokatta takler henne fint tilbake. Føler som sagt jeg har et ansvar for henne også her.
Så for min del vet jeg egentlig hva vi må gjøre. Må bare finne ut hvordan få samboer med på det.
TS 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke dette litt morsomme tråder likevel? Selv om det ble litt mye på et eller veldig mange tidspunkt? Litt artige tråder å leke seg med. For en labrador, malle osv. For katter også. 

Anonymkode: 797d0...5e2

Nå skjønner jeg ikke hva du mener. 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[AnonymBruker]

8 timer siden, Tvist skrev:

Dere kan jo legge ut annonse på finn tidlig og gi det tid. Ikke omplasser pus til hvem som helst. Ta betalt for pus. Hva er det du mener du må gjøre selv? 

Ja altså legge henne ut på Finn.no eller lignende og finne nytt hjem til henne isteden for å nødvendigvis kontakte dyrebeskyttelsen for omplassering. 
Kommer selvfølgelig ikke til å sende henne vekk til hvem som helst, vil hun skal få et hjem hvor hun får det fint. 
ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

[Tvist]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja altså legge henne ut på Finn.no eller lignende og finne nytt hjem til henne isteden for å nødvendigvis kontakte dyrebeskyttelsen for omplassering. 
Kommer selvfølgelig ikke til å sende henne vekk til hvem som helst, vil hun skal få et hjem hvor hun får det fint. 
ts 

Anonymkode: 1f3f4...33a

Dyrebeskyttelsen pleier ikke å ta imot katter som har hjem, de har nok å gjøre. 

[AnonymBruker]

Jeg ville omplassert kattemoren, rett og slett fordi dere har best kjemi med "kattungen". Den ville jeg beholdt av den enkle grunnen. 

Ville ikke beholdt en gretten katt jeg ikke hadde kjemi med eller som var sur og tverr og ikke likte oss noe særlig, hvis det var sånn at jeg måtte velge mellom to.

 

Anonymkode: e3cd3...597