Livet går endelig oppover

[AnonymBruker]

For 1 år tilbake, akkurat denne årstiden var jeg så nedfor. Eller, tidligere juni/mai så nedfor at jeg ikke fungerte. Jeg gråt. Jeg gråt foran bekjente på besøk, fordi jeg ikke lenger klarte å spille skuespill. Lei av å late som alt var bra. Alltid løgner/hvite løgner om ting. Forklare hvorfor jeg ikke jobbet. Jeg hadde nettopp starter hos dps. Jeg var tung blandt folk, valgte å holde meg unna slik at de ikke skulle huske meg som tung. Jeg dusjet heller ikke lenger. Jeg vasket meg under armer for å ikke lukte svette, men gikk liksom bare hjemme likevel så jeg så ikke noe poeng i å stelle meg. Følte jeg var en byrde for samfunnet at jeg fortjente ikke å stelle meg. Jeg var søppel som ingen brydde seg om. Ble sliten av henvisning hit og dit for å sjekkes hos spesielt på flere diagnoser. Godt å få avkreftet ting. Da alt var avkreftet var det videre for utredning for de gjenstående. Jeg fikk 3 diagnoser. Asperger, ADD og Dystymi. 
 

Det tok nesten 2 år å få Asperger!! Så var det de helsikkes feriene de skulle ha. Jeg var en av de siste pasientene før de skulle ta ferie, så jeg måtte vente 2 mnd på bekfretet diagnose. Hatt en jævlig vinter. Skammet meg over meg selv. Gikk rundt i forskjellige butikker bare for å være blandt folk. Se på ting. Det var kaldt, jeg er kald fra før. Jeg gikk fra Groruddalen (som jeg bodde litt) til Strømmen. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Var en gåtur på nesten 4 timer. 
Jeg ble anbefalt å utredes for ADD, for jeg slo ut på det. Det kan forklare den dårlige konsentrasjonen min. Jeg fikk diagnose i januar. Dette tok ikke lang tid å få. Diagnosen var der ila 1 mnd. Så fikk jeg starte med medisin. Den funket ikke tilfredsstillende, men i mai gikk jeg over på noe annet. Nå har jeg fungert i 2 mnd!! Jeg har kommet meg i jobb igjen. Corona stoppet min mulige andre jobb, men jeg hadde det greit. Jeg var så nedfor da Norge ble stengt ned fra før at det var greit å slippe følelsen av å gå glipp av alt. Greit at jeg ikke fikk jobb likevel, for det var «bare for å jobbe». Jeg var trist inni meg, ingen motivasjon. Nå er jeg på tiltakspenger, og har det fint. Jeg skal ut i jobb igjen, på ordentlig. Men jeg godtar at jeg må ta de små skritt nå. Jeg lader batteriene. Jeg har blitt mer ryddig og ser et poeng i å ta vare på meg selv igjen. Jeg trener og har holdt treningen stabil i disse mnd. Jeg klarer å være sammen med folk igjen. 
Jeg er ikke lenger like sint på meg selv. Jeg klarte jo ikke tenke klart hvis vi ser bare tilbake til februar. Jeg ville at hele livet skulle komme i armene mine av seg selv. Alt! Jeg orket ikke tankene på små steg. Kan nesten si at jeg satt og ventet på å få vinne 20.mill i Lotto uten å jobbe for det, sånn for å illustrere. Hastverk er lastverk? 
 

Noen flere som har kommet ut av depresjon? Hvordan gjorde du det?  kom gjerne med flere gledes historier.

Anonymkode: 09744...216

[Purple_Pixiedust]

Endelig ser du ut til å ha kommet deg ut av den konstant onde sirkelen du har vært i så lenge. Det har liksom vært hakk i plata med den ene tråden etter den andre om samme tema og samme måte å uttrykke seg på. 

Nå ser du ut til å ha kommet deg et steg videre og du har begynt å ta tak. Om det er pga medisinen alene eller om du også med tiden nå har klart å akseptere deg selv og de nye diagnosene, så er det uansett veldig bra. 

Ønsker deg lykke til videre i prosessen din. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Purple_Pixiedust skrev:

Endelig ser du ut til å ha kommet deg ut av den konstant onde sirkelen du har vært i så lenge. Det har liksom vært hakk i plata med den ene tråden etter den andre om samme tema og samme måte å uttrykke seg på. 

Nå ser du ut til å ha kommet deg et steg videre og du har begynt å ta tak. Om det er pga medisinen alene eller om du også med tiden nå har klart å akseptere deg selv og de nye diagnosene, så er det uansett veldig bra. 

Ønsker deg lykke til videre i prosessen din. 

Takk. Den største forandringen kom etter medisinen, temmelig brått faktisk. 

Anonymkode: 09744...216

[AnonymBruker]

Så fint å lese om noen det går fremover for. Litt for sent på natt til å skrive et mer meningsbærende svar, men ville bare stikke innom og gi deg et klapp på skulderen. 

 

Anonymkode: f4eb9...48f

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å lese om noen det går fremover for. Litt for sent på natt til å skrive et mer meningsbærende svar, men ville bare stikke innom og gi deg et klapp på skulderen. 

 

Anonymkode: f4eb9...48f

Takk for hyggelig svar. Ja, jeg må ta små skritt og ikke bare kaste meg ut i fult 100 med en gang. 

Anonymkode: 09744...216