Hvordan så 20 årene dine ut?

[Fragaria]

Kaotisk, vonde og traumatiske opplevelser som fikk store konsekvenser for resten av mitt liv som ung voksen. Var deilig å bli 30! Tror man kommer langt med å ikke dvele så mye over de feilene man gjør i denne perioden, eller veien fram til den man er blitt. Nyt heller det du har fått til!

[Jegerikkeminskyld]

20-årene mine var veldig bra, sannsynligvis de beste så langt. På mange måter fant jeg meg selv, kom ut i jobb, var ekstremt sosial og aktiv. Jeg husker ikke mye negativt fra den tiden, alt var liksom bare herlighet og glede 😊

[AnonymBruker]

Veldig fine år. Jeg jobbet litt i forsvaret(etter førstegangstjenesten), møtte min fremtidige ektemann i en alder av 22. Tok en bachelor, reiste veldig mye, festet fra meg, fikk fast jobb. Er nå 29, gift, kjøpt bolig og venter første barn 😊 Så føler jeg har rukket å gjøre det meste jeg ønsket før jeg ble 30. Eneste som gjenstår er å få fullført påbegynt master. 

Anonymkode: 38161...61a

[AnonymBruker]

20 årene - ble mor i starten av 20 årene, tok meg utdanning og jobbet. Kom meg etterhvert i et veldig stabilt og godt forhold, bygde hus og fortsatte å utdanne meg. Hadde en enorm læringskurve. 

Jeg festet ekstremt mye før jeg ble mor, reiste mye og opplevde mye, så fikk rast fra meg. 

Anonymkode: f6682...6ae

[AnonymBruker]

Fikk kjæreste i starten av 20-årene. Så fulgte etterhvert samboerskap, forlovelse, fullført mastergrad, knallhard sparing til EK, 100% fast jobb, bryllup, huskjøp og et barn helt på tampen av 20-årene. Nå er jeg 31 og føler jeg brukte opp 20-årene mine på å være fornuftig, men jaja, det er vel uansett det beste på sikt. Jeg fikk ingenting hjemmefra, så jeg har måttet prioritere hardt for å komme dit jeg er nå.

Anonymkode: eca58...e5a

[Thjelp]

Jeg fikk fagbrevet som 20-åring og brukte mye tid på å jobbe. Reiste litt (skulle gjerne reist mye mer) men etter som jeg ble eldre ble jeg mer og mer psykisk syk, og møtte veggen når jeg var 28. 
Føler jeg har kastet bort 20 årene på å jobbe meg syk, jeg valgte jobb og isolerte meg mye hjemme i helgene så den dag i dag sitter jeg ganske venneløs og med lite erfaring på mange punkt:/ Har jeg også lite opplevelser å fortelle om og jeg har faktisk ikke bodd mer en 5 mil unna barndomshjemmet mitt, så jeg føler meg absolutt ikke som en normal 29 åring.
Jeg fikk heller ikke min første kjæreste før jeg fylte 27( men han var verdt å vente på da heldigvis💕) 

Nå skal jeg omskoleres da NAV og lege har kommet til enighet om det er til mitt beste, jeg har fått hjelp med psyken og føler meg bedre enn jeg har gjort på flere år, og jeg satser på å flytte sammen med kjæresten i løpet av sommeren, så jeg tror og håper 30 årene blir mye bedre:)

Endret 25. juni 2020 av Thjelp

[AnonymBruker]

Som alvorlig psykisk syk så må jeg si at 20åra mine var et helvete. Jeg hadde ikke en eneste venn i 20åra mine, har aldri hatt kjæreste, aldri hatt jobb. Alt dette pga de psykiske problemene mine. Har ikke hatt noe normalt liv kan du si.

Anonymkode: f3517...d38

[Aragorn ll Elessar]

5 timer siden, Expandable86 skrev:

Og det har bare fortsatt utover i 30-åra😔

30 årene har for min del vært ganske bra.

[Anonymburker]

Akkurat nå, Aragorn ll Elessar skrev:

30 årene har for min del vært ganske bra.

Da er du heldig👍