AnonymBruker Skrevet 23. juni 2020 #1 Skrevet 23. juni 2020 Jeg har en samboer som gjør alt feil når det gjelder oppdragelsen av sine barn.. ALT... Så innmari flaut når 15 åringen angriper besteforeldre og tanter/onkler med en gang de går over dørstokken med: jeg ønsker meg iphone11 til bursdagen, eller avbryter med det samme midt i en samtale. Eller stesønnen som går å tror jeg er dørmatte og hushjelp og behandler meg deretter... Han er opptatt av å være bestevenner med ungdommene sine, ei å oppdra dem til å bli hyggelige mennesker. de er frekke, late og lite empatiske ungdommer. Nå i det siste så har dette irritert meg såpass at jeg vurderer særbo til de har flyttet ut. Jeg elsker samboer, men er rett for at dette skal gjøre at vi går fra hverandre som uvenner. Men nå har det seg sånn at vi har to små barn sammen også. Noen som har praktisert dette? Anonymkode: 13359...15e
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2020 #2 Skrevet 23. juni 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en samboer som gjør alt feil når det gjelder oppdragelsen av sine barn.. ALT... Så innmari flaut når 15 åringen angriper besteforeldre og tanter/onkler med en gang de går over dørstokken med: jeg ønsker meg iphone11 til bursdagen, eller avbryter med det samme midt i en samtale. Eller stesønnen som går å tror jeg er dørmatte og hushjelp og behandler meg deretter... Han er opptatt av å være bestevenner med ungdommene sine, ei å oppdra dem til å bli hyggelige mennesker. de er frekke, late og lite empatiske ungdommer. Nå i det siste så har dette irritert meg såpass at jeg vurderer særbo til de har flyttet ut. Jeg elsker samboer, men er rett for at dette skal gjøre at vi går fra hverandre som uvenner. Men nå har det seg sånn at vi har to små barn sammen også. Noen som har praktisert dette? Anonymkode: 13359...15e Jeg praktiserer særbo nettopp pga ufordragelige unger. Elsker kjæresten min og ønsker å være sammen med han. Barna hans har ingen oppdragelse. Moren bruker den som våpen og dersom han sier imot henne eller dem blir det lite samvær. Jeg orker ikke grue meg til annen hver uke og har dermed valgt å bo alene med mine barn. Så har vi dagene torsdag til mandag annen hver uke. Det er lite, men det er også herlig å være alene med han uten noe tension og grubling. Vi har det fint sammen og tenker at vi blir boende slik til barna hans flytter ut. Det blir dessverre mange år til Anonymkode: fc475...b9b 1
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2020 #3 Skrevet 23. juni 2020 Hadde synes det var null problem med særbo hvis dere ikke hadde felles barn. Jeg synes det er en stor beslutning å oppløse barnas hjem slik at de må bo to steder når det likevel ikke er snakk om samlivsbrudd. Hva sier mannen din når du forteller han om disse tankene? Forstår han alvoret? Anonymkode: 89849...384
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2020 #4 Skrevet 23. juni 2020 48 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde synes det var null problem med særbo hvis dere ikke hadde felles barn. Jeg synes det er en stor beslutning å oppløse barnas hjem slik at de må bo to steder når det likevel ikke er snakk om samlivsbrudd. Hva sier mannen din når du forteller han om disse tankene? Forstår han alvoret? Anonymkode: 89849...384 han skjønner ikke alvoret... han ser ikke det jeg ser. han syns barna hans er de mest snille og mest sjarmerende vesenene på jord.. våre felles derimot.. Der er han nøye på oppdragelse. Veldig rart opplegg Anonymkode: 13359...15e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå