Mannen har et anstrengt forhold til helseproblemer

[AnonymBruker]

Mannen har vokst opp med en syk mamma som var mye på sykehus - hun er helt frisk nå. Vet ikke om dette har noe å si for hvordan han er men tenkte det var verdt å nevne.

Han har lenge ignorert egen helse og blir nå utredet for en del forskjellige ting (blodtrykk, stoffskifte, problemer med en fot og et kne). Dette tar opp svært mye tid med legetimer, røngten/mr, undersøkelser på sykehuset, timer med nav (aap) så jeg må ta en del tid jeg kunne ha jobbet for å ta meg av familien.

Dette er en selvfølge for meg, men problemet er at han ikke kommuniserer. I går nevnte han at han måtte på sykehuset selv om han har visst om dette lenge. Spør jeg hva de skal må jeg grave og spørre, han vet ikke hvor lang tid det tar fordi han ikke hadde åpnet informasjonsbrevet fra sykehuset. Han lover å ringe når han vet hva de skal og hvor lang tid det tar - men det gjør han ikke. Når jeg ringer han må alt hales ut av han, spurte hva som skjedde og fikk beskjed om at det bare var mye venting. 2 minutter senere får jeg vite at det er tatt røngten og blodprøver og at det kommer til å ta ca 2 timer. Blir så irritert for det ville vært naturlig å si da jeg spurte hva som skjedde. (Det er også nødvendig for meg å vite pga jobb)

Jeg er bekymret for han og blir sittende å bite negler her hjemme. Føles ikke som om han forstår dette i det hele tatt, og da blir det enda verre når han ikke gjør det han sier han skal. 

Om jeg er syk eller skadet er det ingen omsorg, om han er syk eller skadet må jeg ta meg av alt og han går rundt og uffer seg. Har sagt til han at det hadde vært koselig om han spurte hvordan det gikk, og da sier han som regel "ser jo at det går greit". Måtte ha hastekeisersnitt med siste, og da var det synd på han fordi han var sliten av lite søvn dag 2 på barsel. 

Han besvimer av alt som har med blod, sprøyter, sting og slikt å gjøre. Alle undersøkelsene tar dermed mye mer tid og ca halvparten må han komme tilbake for da de ikke får gjennomført. 

Vi har vært gift i 6 år, har flere barn og bortsett fra dette er alt bra. Han viste aldri tegn til dette før han tok tak i egen helse. Han lider ikke av noe alvorlig, er bare mange småplager.

Kjenner det har bygd seg opp en stor irritasjon over tid, og vet ikke hvordan jeg bør håndtere dette. Har prøvd å gi litt faen men siden jeg må planlegge og jobb må ha varsel er jeg nødt til å få litt informasjon. Da mange av undersøkelsene ikke lar seg gjennomføre og at det ofte tar 6 timer istedetfor 2 vil jeg også ha informasjon underveis men det går bare ikke inn. Er alltid støttende og positiv, klager aldri til han men nå begynner begeret å renne over.

Noen som har vært i lignende situasjon? Løste det seg? 

Anonymkode: 14ba5...2bc

[AnonymBruker]

Ingen som har tanker om dette? 

Anonymkode: 14ba5...2bc

[AnonymBruker]

Høres helt vanvittig irriterende og selvopptatt ut. Er han selvopptatt i andre sammenhenger også? Men hvorfor må det ta så veldig mye tid fra deg at han må på rtg etc? Er det pga små barn? Vil ikke de fleste undersøkelsene skje på dagtid? 

Anonymkode: 0dcc1...265

[Humle Brumle]

Høres ut som han er ganske traumatisert av barndom med syk mor. Her hadde jeg krevd at han ba om henvisning til psykolog av fastlegen. Det her kan jo ikke føles noe godt for verken deg, mannen din eller barna deres. Hadde også kanskje kontaktet familievernkontor for par/familieterapi. 

[AnonymBruker]

Mannfolk.... 

Anonymkode: f1d51...fb6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke slik som mannen din når andre er syke, da bryr jeg meg og viser omsorg, men jeg er slik når det gjelder egen helse.

Jeg har hatt kreft og ville ikke fortelle andre når jeg skulle på sykehuset, hva jeg skulle gjøre og hvor lang tid det tok. Dette var fordi jeg ville tenke minst mulig på det selv. Ga selvfølgelig beskjed til mannen hvis det var noe han måtte vite, men ellers ville jeg altså ikke snakke om det.

Anonymkode: 7368c...449