Hvor viktig er fritidsaktiviteter?

[Hundejente]

Sønnen vår på sju har gått på judo i cirka 3 år nå. Han har aldri vært så veldig gira, men vi har oppmuntret ham sterkt til å fortsette, og han har stort sett gått uten dikkedarer, og ser ut til å ha det ganske moro når han er der. men han blir mer og mer bestemt på at det er noe han ikke vil. han er verken veldig glad i organisert aktivitet eller å lære nye ting. særlig derfor har vi presset på for at han skulle fortsette. men han begynner å bli veldig bestemt på at han ikke vil fortsette, så jeg synes han snart bør få slippe. vi vurderer da å finne en annen fritidsaktivitet til ham, men som sagt så er han ikke veldig begeistret for organisert aktivitet eller sport, han liker bedre å være ute og leke med venner i nabolaget. 

 

så da lurer jeg på hvor viktig det er med organisert aktivitet, hvis man er flinke til å aktivisere barnet med sykling, turer i skogen, leking ute etc.

Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på barnet. Jeg tenker at i den alderen er det og like bra med tanke på det sosiale og samholdet med feks barn i samme klasse. Min begynte på fotball av den grunn. Om han vil slutte etter å ha prøvd, så er deg greit , men han trives pga vennene. 

Jeg tror alle har godt av å gå på noe, men ikke for en hver pris. 

Anonymkode: 474dc...d9e

[AnonymBruker]

I en alder av 7 er det ikke så viktig med organiserte fritidsaktiviteter, synes jeg. Men om man ser bare noen år fremover, synes jeg det er veldig viktig. Barn i dag leker lite ute når de er litt eldre enn det. Lik det eller ikke, men sånn er det. 11 år gamle gutter blir lett sittende foran en skjerm så mye sol mulig på fritida. 
 

Jeg har selv aktive idrettsbarn/ungdom på 11 og 14. Det er selvsagt greit å ikke like fotball for eksempel, men jeg tror det er viktig å finne en hobby som det er sannsynlig at barnet kan ha glede av i mange år. Det handler om fellesskap, mestring, samspill og utvikling. 
Men den organiserte aktiviteten trenger slett ikke være idrett; kor, korps, speider etc er supert. Og det er ikke så lett å finne ut hva msn liker og ikke liker. Det må våre greit å finne ut at en bestemt aktivitet ikke er moro og det man vil drive med. Det er lov å skifte mening veldig mange ganger, særlig når man bare er sju år.

Jeg ville ikke presset på med judo om det virker opplagt at han ikke vil. Ta en pause, gjerne en periode uten noe, og så se an etterhvert om det er noe annet som fenger. Man tar ikke valg for held livet når msn er sju. Lov å prøve seg  litt fram. 

Anonymkode: bec63...422

[AnonymBruker]

Jeg synes overhodet ikke du skal tvinge ham til å drive med organisert aktivietet! Det er ikke et must i det hele tatt. Det er noe man gjør om man VIL. Det er ikke noen ulemper med å ikke drive med noe sånt. 

Så her synes jeg du skal la ham være i fred, og få gjøre det han har lyst til på fritiden sin. 

Jeg er voksen og driver ikke med en eneste organisert aktivitet... Det gjør de færreste voksne. Så hvorfor skal ungene tvinges til det? 

Man kan lære seg fellesskap, mestring, samspill, osv, på skolen, eller i lag med venner. Det må ikke være organisert av voksne for at unger skal ha pedagogisk utbytte av det. Man lærer seg fint å vente på tur, følge uskrevne sosiale regler, også i uorganisert lek med andre. 

Samboeren min gikk aldri på noe organisert, og har null varige mén av det

Anonymkode: 168fe...e66

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Man kan lære seg fellesskap, mestring, samspill, osv, på skolen, eller i lag med venner. Det må ikke være organisert av voksne for at unger skal ha pedagogisk utbytte av det. Man lærer seg fint å vente på tur, følge uskrevne sosiale regler, også i uorganisert lek med andre. 

Samboeren min gikk aldri på noe organisert, og har null varige mén av det

Anonymkode: 168fe...e66

For 20-30 år siden lekte barn mer utendørs. Kan ikke sammenlignes. Barn i 5.-7. klasse her møtes lite på fritida uten at det er i organiserte aktiviteter eller for å spille dataspill sammen. Det er min erfaring. Derfor synes jeg det er viktig med aktiviteter og andre interesser. Men som sagt trenger man ikke å ha funnet riktig interesse når man er 7 år. De fleste må prøve litt forskjellig før de finner ut hva de liker. 

Anonymkode: bec63...422

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For 20-30 år siden lekte barn mer utendørs. Kan ikke sammenlignes. Barn i 5.-7. klasse her møtes lite på fritida uten at det er i organiserte aktiviteter eller for å spille dataspill sammen. Det er min erfaring. Derfor synes jeg det er viktig med aktiviteter og andre interesser. Men som sagt trenger man ikke å ha funnet riktig interesse når man er 7 år. De fleste må prøve litt forskjellig før de finner ut hva de liker. 

Anonymkode: bec63...422

Men det er jo som sagt din erfaring? Det trenger ikke være sånn for alle. Jeg ser nå plenty av unger som leker og henger sammen ute her, uten at det er organisert.. 

Anonymkode: 168fe...e66

[Angelheart2]

Tenker det viktigste er at han er blid og fornøyd, har venner og er sosial. 
Her i huset er vi i begge leire. Jeg er selv oppvokst med at jeg var med på "alt" i barn- og ungdommen. Det var kor, korps, fotball, håndball, 4H, alpint, turn, leikaring osv. Mannen, derimot, var ikke med på noen ting. 
Barna mine er på samme måte, der den ene er med på masse har ikke den andre vært interessert i noe organisert aktivitet. 
Begge er sosiale og har masse venner, både fra skolen og andre steder. Jeg har til tider hatt litt vondt av den ene når den andre har fått dra på turer og stevner med korps og annet, men h*n sier selv at h*n ikke ønsker å være med og ikke er noe misunnelig på den som reiser. 

[Arkana]

Jeg tenker at det viktigste er å være aktiv, ikke hvordan man er det. Så lenge fravær av organisert idrett ikke innebærer mer tid vegeterende foran en skjerm (noe jeg dessverre tror gjelder de fleste som ikke deltar på aktiviteter, intensjonen om å være aktiv alene er god, men blir sjelden gjennomført i praksis) er det null problemer. Han er også bare syv så kanskje han vil prøve en annen aktivitet senere. 

[Hundejente]

Takk for innspill! Jeg tror også jeg heller mot at han kan få slippe, i hvert fall en stund. Han går også på svømming nå (dvs før korona og fra høsten av igjen), men det blir jo bare en periode. Jeg har også satt ham på venteliste til den lokale speidergruppa, men det er lang ventetid. En annen faktor er at han er veldig opptatt av skjerm, men både jeg og faren (vi er ikke sammen, men samarbeider godt og bor rett ved hverandre) er veldig bevisste på at fravær av organisert aktivitet ikke skal bety mer skjerm. Han bor også i et nabolag rett ved skogen, med lite trafikk, med mange fra klassen, og de løper mye rundt ute og leker (men det blir også mye skjerm sammen inne såklart). jeg tenker å foreslå at torsdager, som før var judodag, kan bli fast turdag, der vi som foreldre må finne på noe fysisk med ham, utover det daglige. 

 

Så kan vi kanskje teste en ny fritidsaktivitet om et år eller to igjen.