AnonymBruker Skrevet 18. juni 2020 #1 Skrevet 18. juni 2020 Dere som har gått i behandling på dps, hvor mye gikk problemene dine utover hverdagen? Anonymkode: c85a3...5c3
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2020 #2 Skrevet 18. juni 2020 Ble sykere mens jeg gikk hos dps, men da jeg begynte gikk jeg fulltid på videregående skole og hadde også et sosialt liv. Det var dog bare så vidt jeg klarte å leve et normalt liv. Anonymkode: 99263...c14
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2020 #3 Skrevet 18. juni 2020 DPS gjorde meg psykere, uten tvil. Det ble enda mer fokus på hva som var vondt, uten at jeg fikk noe hjelp med det. Psykologen satt bare og jattet litt med, jeg kunne likeså godt snakket med en ufaglært. Jeg ble også tynnere, for å på en måte vise psykologen at jeg slet med spisevegring. Virket liksom ikke som at han trodde på meg da jeg først nevnte det. Så gikk ned tolv kilo på tre måneder, og jeg var tynn fra før av. Forsto jo selv at det var dumt å holde på slik, og sluttet bare tvert der. Takket for meg, og brukte tiden videre på selvhjelpsbøker og gode podcast (om psyken). Blir nok aldri helt frisk, men har det bedre nå enn da jeg gikk på DPS. Anonymkode: 782dd...b9c 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2020 #4 Skrevet 18. juni 2020 Opplevde at mitt faglige nivå var høyere enn psykiatrisk sykepleier på Dps. Jeg måtte drive samtalen frem og gi vedkommende ledende stikkord for å pense over i det sporet jeg anså var nyttig for å få fremgang. Tragisk! Anonymkode: f7e98...89e 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #5 Skrevet 19. juni 2020 Jeg ble mye dårligere av DPS. Lite kompetanse, lite fleksibilitet, lite evne til å se mennesket de skulle hjelpe. Jeg sluttet og fikk hjelp av fastlegen til å finne en privatpraktiserende med avtale isteden. Det fungerte mye bedre for meg. Anonymkode: 0fc21...12a 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #6 Skrevet 19. juni 2020 Ingenting. Men jeg er nok ikke lett å nå inn til heller. Anonymkode: c3da6...32d
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #7 Skrevet 19. juni 2020 Prøvde en liten stund men men det ble mye verre for hver gang. Problemet mitt var konkrekt og jeg visste hva opprinnelsen var, likevel skulle det graves i barne- og ungdomstid etter dritt. Prest, sosionom og fastlege hjalp meg mye raskere og med et vellykket resultat. Anonymkode: 0f4d1...202 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #8 Skrevet 19. juni 2020 Problemet mitt var ganske akutt og inngripende på min hverdag. Jeg ville nok blitt sykemeldt hvis jeg ikke hadde fått hjelp der (eller verre, for å si det sånn). Ble frisk etter et år med terapi hver 14. dag. Anonymkode: 63e77...2a5
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #9 Skrevet 19. juni 2020 Jeg fungerte ingen steder, var sykmeldt fra jobb. Etter ett år var jeg mye bedre, studerte og har nå et veldig fint liv med høy utdanning, høy lønn og familie. Det hjalp altså meg utrolig mye, vet ikke hvor jeg hadde vært uten psykologen min. Mannen min er under behandling nå, han fungerer i jobb, men kun der. Hjemme kunne han like greit ikke ha vært. Han er veldig dårlig, så håper de får hjulpet ham like godt som meg. Anonymkode: 4749d...b86
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2020 #10 Skrevet 19. juni 2020 Det var kjempetungt i starten,men nå etter 2 år så har jeg ett helt annet liv,mye bedre og sliter ikke som før. Anonymkode: 425c4...09c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå