Foreldres nedvurdering av andres barn

[AnonymBruker]

Kg kryr av innlegg der andres barn beskrives som «krevende», «uoppdragne» eller «konfliktskapende». Spørsmål som « er det greit om jeg sier nei til at X unge ikke kan komme»? Som mor blir man nesten redd for å la eget barn bli med andre hjem, hvis kg er representativt for den gjengse mor.

I går hadde vi besøk. Barnet sølte og griste med maten. Jeg kunne tenkt at barnet var et uoppdragent barn uten manerer, men jeg velger å tenke at foreldrene til barnet har lagt vekt på andre ting. Barnet er snilt og morsomt, det veier mye mer opp enn søling/ikke søling. Dessuten er det et barn. Hvem er jeg som mor hvis jeg bare skal det negative ved andres barn? Og hva lærer jeg egentlig mine egne barn?
 

Hvorfor er det så vanskelig å like og akseptere andres barn og deres forskjeller? Hva synes dere?

Anonymkode: 51c35...408

[AnonymBruker]

Rettelse: hvis jeg bare skal vektlegge det negative ved andres barn

Anonymkode: 51c35...408

[AnonymBruker]

Helt enig. Barn er barn. Jeg har til og med opplevd å bli slått på rumpa av en 7-år gammel kamerat av sønnen min. Ble mildt sagt satt ut, men det eneste jeg klarte å respondere med var «Nei, sånt gjør man ikke» litt strengt. Jeg kjenner ikke foreldrene så godt, så turte ikke å si noe til de. 

Anonymkode: 0154c...ac8

[Hasselnøtter]

Det er jo store forskjeller da. Jeg har hatt barn på to barneskoler og flere barnehager, og stort sett møtt barn som oppfører seg fint.

Jeg har også jobbet på skole, i en bydel som er viden kjent for å ha store utfordringer. Der snakker vi ufordragelige og uoppgragne barn. Hadde for eksempel en femåring som første uka i første klasse kastet seg over en i klassen med et viskelær, fordi "han er så brun i huden, jeg må viske det bort". Holdningene til skremmende mange av barna var så ekstreme at jeg gråt etter mange arbeidsdager. Dette var ting som helt tydelig er lært. Ikke bare rasisme, det var en grunnleggende mangel på respekt for andre mennesker. Dette er ting jeg reagerer på. At et barn søler litt ved bordet er ikke å være uoppdragen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hasselnøtter skrev:

Det er jo store forskjeller da. Jeg har hatt barn på to barneskoler og flere barnehager, og stort sett møtt barn som oppfører seg fint.

Jeg har også jobbet på skole, i en bydel som er viden kjent for å ha store utfordringer. Der snakker vi ufordragelige og uoppgragne barn. Hadde for eksempel en femåring som første uka i første klasse kastet seg over en i klassen med et viskelær, fordi "han er så brun i huden, jeg må viske det bort". Holdningene til skremmende mange av barna var så ekstreme at jeg gråt etter mange arbeidsdager. Dette var ting som helt tydelig er lært. Ikke bare rasisme, det var en grunnleggende mangel på respekt for andre mennesker. Dette er ting jeg reagerer på. At et barn søler litt ved bordet er ikke å være uoppdragen.

Det er jo dette jeg snakker om ; å sette merkelapper på barn som «ufordragelige», «uoppmerksomme» etc. Ihvertfall i skolen kan man forvente at de voksne ser barna og ser gjennom dårlig atferd og inn til mennesket. 
ts

Anonymkode: 51c35...408

[AnonymBruker]

Vi har ett barn i klassen vår som desverre er kjent for å være vill og uoppdragen. Mange vegrer seg for å la barnet sitt leke med han, og han er sjeldent hjemme hos noen.  Han er oppfinnsom, han er høylydt og han er mye, men jeg merker ingenting  av dette! Han er høflig, grei og leker fint med barnet mitt. Takker for maten og drikke, griser ikke. Ja, leken kan bli høylytt og voldsom, men de tar fint beskjed om å gå ut og ikke skrike inne. Har brukt mye tid på å bygge relasjon til gutten, alltid vært tilstede og sagt noe (til min og) om de gjør noe galt eller glemmer seg. 

Så man skal være forsiktig med å sette merkelapper på barn. Da får man heller tenke sitt, og være den som hjelper med å oppdra da. 

Anonymkode: 8b29c...a73

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i skolen tidligere, og må egentlig si at det å møte foreldrene ofte er en åpenbaring. Da skjønner man ofte hvorfor barna er som de er.

Når det så er sagt må jeg innrømme at jeg ikke oppmuntrer gutta mine til å ta med seg kompiser hjem som er «ville». De må overvåkes hvert eneste sekund hvis huset vårt skal overleve føles det som. Helt utrolig kreative unger som synes det er gøy å kaste ting på vinduene, rive ut alle klær fra garderoben, kaste med store steiner ute, grave og plukke i kjøkkenhagen osv. Ikke alltid jeg har tid til å følge så mye med, og da passer det ikke med besøk fra «slike barn». Og så har du de som klager klager klager og sutrer konstant. Orker faktisk ikke så mye av de heller alltid når vi selv er slitne etter en lang dag.

Heldigvis har barna mine også venner som er rolige og som vi ikke merker er her. Heldigvis er det bestekompisene som er slik.

Anonymkode: 56272...c07

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet i skolen tidligere, og må egentlig si at det å møte foreldrene ofte er en åpenbaring. Da skjønner man ofte hvorfor barna er som de er.

Når det så er sagt må jeg innrømme at jeg ikke oppmuntrer gutta mine til å ta med seg kompiser hjem som er «ville». De må overvåkes hvert eneste sekund hvis huset vårt skal overleve føles det som. Helt utrolig kreative unger som synes det er gøy å kaste ting på vinduene, rive ut alle klær fra garderoben, kaste med store steiner ute, grave og plukke i kjøkkenhagen osv. Ikke alltid jeg har tid til å følge så mye med, og da passer det ikke med besøk fra «slike barn». Og så har du de som klager klager klager og sutrer konstant. Orker faktisk ikke så mye av de heller alltid når vi selv er slitne etter en lang dag.

Heldigvis har barna mine også venner som er rolige og som vi ikke merker er her. Heldigvis er det bestekompisene som er slik.

Anonymkode: 56272...c07

Dette stemmer jo ikke i det hele tatt. Mange , inkl meg selv, har både rolige og urolige barn. Hvordan forklarer du det? 

Anonymkode: 51c35...408

[Hasselnøtter]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo dette jeg snakker om ; å sette merkelapper på barn som «ufordragelige», «uoppmerksomme» etc. Ihvertfall i skolen kan man forvente at de voksne ser barna og ser gjennom dårlig atferd og inn til mennesket. 
ts

Anonymkode: 51c35...408

Jeg hørte aldri skolen bruke sånne ord eller merkelapper. Man ser jo mennesket, selv om det utagerer.

Når barn ikke klarer å oppføre seg, og du ser at det kommer av manglende oppdragelse, så er de uoppdragne. De er ikke onde eller slemme. De er blitt veiledet/oppdratt feil, og agerer deretter. Det er ikke barnets feil at foreldrene har gjort en dårlig jobb. Ordet "uoppdragen" plasserer ansvaret hos foreldrene. 

Selvsagt er ikke dette noe man snakker om til barn, verken egne eller andres. 

[Gjest O.G.]

Folk som egentlig ikke liker unger, men tåler sine egne tenker sånn.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hasselnøtter skrev:

Jeg hørte aldri skolen bruke sånne ord eller merkelapper. Man ser jo mennesket, selv om det utagerer.

Når barn ikke klarer å oppføre seg, og du ser at det kommer av manglende oppdragelse, så er de uoppdragne. De er ikke onde eller slemme. De er blitt veiledet/oppdratt feil, og agerer deretter. Det er ikke barnets feil at foreldrene har gjort en dårlig jobb. Ordet "uoppdragen" plasserer ansvaret hos foreldrene. 

Selvsagt er ikke dette noe man snakker om til barn, verken egne eller andres. 

Vel, jeg synes de ordene ikke hører hjemme når man beskriver barn. Og særlig ikke når man er ansatt i en skole.

Anonymkode: 51c35...408

[Hasselnøtter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg synes de ordene ikke hører hjemme når man beskriver barn. Og særlig ikke når man er ansatt i en skole.

Anonymkode: 51c35...408

Det står du fritt til å mene. Jeg synes at noen ganger må man kalle en spade for en spade. Heldigvis er det ikke nødvendig at alle er enige i alt. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kg kryr av innlegg der andres barn beskrives som «krevende», «uoppdragne» eller «konfliktskapende». Spørsmål som « er det greit om jeg sier nei til at X unge ikke kan komme»? Som mor blir man nesten redd for å la eget barn bli med andre hjem, hvis kg er representativt for den gjengse mor.

I går hadde vi besøk. Barnet sølte og griste med maten. Jeg kunne tenkt at barnet var et uoppdragent barn uten manerer, men jeg velger å tenke at foreldrene til barnet har lagt vekt på andre ting. Barnet er snilt og morsomt, det veier mye mer opp enn søling/ikke søling. Dessuten er det et barn. Hvem er jeg som mor hvis jeg bare skal det negative ved andres barn? Og hva lærer jeg egentlig mine egne barn?
 

Hvorfor er det så vanskelig å like og akseptere andres barn og deres forskjeller? Hva synes dere?

Anonymkode: 51c35...408

Som mor er jeg ikke det minste redd for å la barnet mitt bli med andre hjem, for hun oppfører seg. Men du vet kanskje at dine ikke gjør det? 

Hvis man selv har et barn som griser og søler og man ikke klarer å få det til å slutte med det, så må man bare leve med det. Men jeg må faktisk ikke leve med at andre barn gjør det (dumt eksempel, for har aldri hørt om noen som vil unngå besøk av et barn kun fordi det søler med maten når de spiser). 

Enkelte barn fører til at jeg må følge med hele tiden, være barnevakt, og det har jeg hverken tid eller energi til. Men hvis ikke jeg følger med går de inn på soverommet og roter i smykkeskrinet mitt, klatrer opp på taket, henger i gardinene, ødelegger ting, river med og knuser ting etc. Det orker jeg kun en sjelden gang. Andre barn leker med mitt barn selvstendig og uten å gjøre noe galt, i timesvis. Det føles som å HA barnevakt.

Barnet mitt har to venner som er sånne man må passe veldig på. Hos den ene er foreldre klar over problemet (de har et annet barn også, som er helt annerledes), så 90 % av tiden er mitt barn hos dem, så får barna være sammen og jeg slipper rasert hus. Innimellom får barnet være her, også på overnatting. Da er jeg helt utslitt etterpå. 
Det andre barnet ser ikke mor noen problem med, så det er litt mer komplisert. Der finner vi på ting sammen, vanligvis andre steder enn hjemme, med både meg og mor til stede. Det barnet har aldri vært på besøk uten at mor er med.

Må presisere at det ikke er jeg som sier noe om barna til foreldrene, men foreldrene i det første tilfeller har flere ganger snakket om at barnet er særdeles aktivt og en «handful», og at de derfor ikke lar det være hos andre så ofte. Mor i det andre tilfellet forteller derimot bare om den teite barnehagen/skolen som hele tiden skal ha møter om barnet hennes, helt uten grunn i følge henne.

 

Anonymkode: bf2b8...4e8

[Hasselnøtter]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg synes de ordene ikke hører hjemme når man beskriver barn. Og særlig ikke når man er ansatt i en skole.

Anonymkode: 51c35...408

Jeg tenkte først å skrive at om du klarer å tenke at denne type oppførsel er grei, for barnet har jo andre bra kvaliteter, så all ære til deg. Men det mener jeg ikke. 

Når du har barn som putter andres luer og votter i toalettet, klipper av hetten på jakke, spytter på pulten til andre, stikker fingrene i nesen og så tar på maten til andre, kaster penalet ut vinduet, setter andres sko i hundebæsj osv, skal man da tenke at dette er ok, litt må man tåle, barnet har andre gode sider? Mener du at voksne og barn skal akseptere sånn oppførsel? Dersom man ikke skal kunne tenke (eller skrive anonymt på internett) at disse barna er ufordragelige, da er det blitt altfor politisk korrekt. 

Igjen, det er ikke snakk om barn som søler litt med maten, det er barn som mangler respekt for både mennesker og eiendeler. 

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som mor er jeg ikke det minste redd for å la barnet mitt bli med andre hjem, for hun oppfører seg. Men du vet kanskje at dine ikke gjør det? 

Hvis man selv har et barn som griser og søler og man ikke klarer å få det til å slutte med det, så må man bare leve med det. Men jeg må faktisk ikke leve med at andre barn gjør det (dumt eksempel, for har aldri hørt om noen som vil unngå besøk av et barn kun fordi det søler med maten når de spiser). 

Enkelte barn fører til at jeg må følge med hele tiden, være barnevakt, og det har jeg hverken tid eller energi til. Men hvis ikke jeg følger med går de inn på soverommet og roter i smykkeskrinet mitt, klatrer opp på taket, henger i gardinene, ødelegger ting, river med og knuser ting etc. Det orker jeg kun en sjelden gang. Andre barn leker med mitt barn selvstendig og uten å gjøre noe galt, i timesvis. Det føles som å HA barnevakt.

Barnet mitt har to venner som er sånne man må passe veldig på. Hos den ene er foreldre klar over problemet (de har et annet barn også, som er helt annerledes), så 90 % av tiden er mitt barn hos dem, så får barna være sammen og jeg slipper rasert hus. Innimellom får barnet være her, også på overnatting. Da er jeg helt utslitt etterpå. 
Det andre barnet ser ikke mor noen problem med, så det er litt mer komplisert. Der finner vi på ting sammen, vanligvis andre steder enn hjemme, med både meg og mor til stede. Det barnet har aldri vært på besøk uten at mor er med.

Må presisere at det ikke er jeg som sier noe om barna til foreldrene, men foreldrene i det første tilfeller har flere ganger snakket om at barnet er særdeles aktivt og en «handful», og at de derfor ikke lar det være hos andre så ofte. Mor i det andre tilfellet forteller derimot bare om den teite barnehagen/skolen som hele tiden skal ha møter om barnet hennes, helt uten grunn i følge henne.

 

Anonymkode: bf2b8...4e8

Synes det er så dumt når man må skrive spydige kommentarer, som « du vet kanskje at dine ikke gjør det»? Du understreker bare poenget mitt.

ts

Anonymkode: 51c35...408

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hasselnøtter skrev:

Jeg tenkte først å skrive at om du klarer å tenke at denne type oppførsel er grei, for barnet har jo andre bra kvaliteter, så all ære til deg. Men det mener jeg ikke. 

Når du har barn som putter andres luer og votter i toalettet, klipper av hetten på jakke, spytter på pulten til andre, stikker fingrene i nesen og så tar på maten til andre, kaster penalet ut vinduet, setter andres sko i hundebæsj osv, skal man da tenke at dette er ok, litt må man tåle, barnet har andre gode sider? Mener du at voksne og barn skal akseptere sånn oppførsel? Dersom man ikke skal kunne tenke (eller skrive anonymt på internett) at disse barna er ufordragelige, da er det blitt altfor politisk korrekt. 

Igjen, det er ikke snakk om barn som søler litt med maten, det er barn som mangler respekt for både mennesker og eiendeler. 

 

Jeg sier slett ikke at man skal akseptere slik atferd, men heller unngå å sette merkelapper på barn. Som du gjør her. 

Anonymkode: 51c35...408

[Hasselnøtter]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier slett ikke at man skal akseptere slik atferd, men heller unngå å sette merkelapper på barn. Som du gjør her. 

Anonymkode: 51c35...408

Ja, det er naturlig for mennesker å sortere folk/ting/opplevelser/ alt, så jeg tenker at enten lyver du eller så har du ikke møtt noen av disse barna. Du har bare møtt barn som er litt urolige og som søler når de spiser. 

For å sette inn tiltak for å hjelpe barn med å tilpasse seg, må man nødvendigvis sortere dem inn i de som trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp. De som ikke trenger hjelp, er velfungerende (har man lov til å sette den merkelappen?). De som trenger hjelp, skal være udefinerte? Jeg er sikker på at både du og alle andre bruker merkelapper. Du bare liker ikke mine. Selv om jeg ikke bruker dem andre steder enn i eget hode og en tråd på kg. 

Tror ikke vi blir enige, så diskusjonen er meningsløs. 

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg ikke lenger bor i Norge. Norge har blitt er veldig galt og barnefiendtlig land. Her jeg bor aksepteres barn for å være barn. Ingen her klager på andre barn, og generelt sett er alle veldig barnevennlige og ser det gode i hvert barn.

Anonymkode: 5997a...213

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hasselnøtter skrev:

Ja, det er naturlig for mennesker å sortere folk/ting/opplevelser/ alt, så jeg tenker at enten lyver du eller så har du ikke møtt noen av disse barna. Du har bare møtt barn som er litt urolige og som søler når de spiser. 

For å sette inn tiltak for å hjelpe barn med å tilpasse seg, må man nødvendigvis sortere dem inn i de som trenger hjelp og de som ikke trenger hjelp. De som ikke trenger hjelp, er velfungerende (har man lov til å sette den merkelappen?). De som trenger hjelp, skal være udefinerte? Jeg er sikker på at både du og alle andre bruker merkelapper. Du bare liker ikke mine. Selv om jeg ikke bruker dem andre steder enn i eget hode og en tråd på kg. 

Tror ikke vi blir enige, så diskusjonen er meningsløs. 

Har møtt rimelig mange av dem jo, det er derfor jeg brenner for å behandle dem bra. Innlegget handlet ikke om hjelpetrengende kontra hjelpetrengende, men heller et spm om hvorfor man må gå ut mot andres barn. Det er maaange eksempler på det her inne, hver dag. 
 

og ja, jeg bruker merkelapper. Men ikke på barn. 

Anonymkode: 51c35...408

[prill]

16 minutter siden, Hasselnøtter skrev:

Jeg tenkte først å skrive at om du klarer å tenke at denne type oppførsel er grei, for barnet har jo andre bra kvaliteter, så all ære til deg. Men det mener jeg ikke. 

Når du har barn som putter andres luer og votter i toalettet, klipper av hetten på jakke, spytter på pulten til andre, stikker fingrene i nesen og så tar på maten til andre, kaster penalet ut vinduet, setter andres sko i hundebæsj osv, skal man da tenke at dette er ok, litt må man tåle, barnet har andre gode sider? Mener du at voksne og barn skal akseptere sånn oppførsel? Dersom man ikke skal kunne tenke (eller skrive anonymt på internett) at disse barna er ufordragelige, da er det blitt altfor politisk korrekt. 

Igjen, det er ikke snakk om barn som søler litt med maten, det er barn som mangler respekt for både mennesker og eiendeler. 

 

De eksemplene du kommer med er jo helt ekstreme. Har aldri hatt besøk av barn som har gjort noe i nærheten av dette. Slike hendelser må man jo ta opp med foreldrene, og hvis det ikke hjelper så ville jeg nok unngått å ha det barnet på besøk, ja.
Poenget til TS var vel at mange (her inne) er snare til å dømme andres barn for småting. Og det er jeg enig i. I stedet for å dømme de nord og ned, kan man heller si fra hvis det er oppførsel man reagerer på. Opplever for eksempel en del barn som maser om å få is og brus o.l når de er på besøk, men da sier jeg nei eller at de må spørre pent, så kanskje de får.