Sommerdepresjon

[AnonymBruker]

Er det andre her som sliter med sommerdepresjon? Jeg er deprimert hele året, men særlig om sommer og jul.

Sommeren er varm, klam, ukomfortabel, veps overalt (eneste insektet jeg ikke takler). Jeg klarer ikke dra på stranden fordi jeg hater å vise den stygge kroppen min. Og i tillegg varmen fra solen da. Jeg sover helt elendig, jeg har migrene nesten daglig (på grunn av sterkt sollys). Alle rundt meg forventer jeg skal være ute og nyte solen. Særlig som deprimert, så skal sol hjelpe mot alt (i følge alle rundt meg). Jeg føler meg så alene om å mislike sol og sommer. Jeg er også så jævlig lei av å høre folk si at jammen, det er sol og varmt ute, vær ute, så føler du deg bedre.

Anonymkode: 26f1d...904

[AnonymBruker]

Det varierer litt, men jeg skjønner hva du mener. Det er varmt og fælt, masse bråk utenfra (skrikende barn på dagtid og fulle bråkmakere på kveldstid). Venner er opptatt med sitt, jeg sitter her alene og koronaledig. Prøver å være litt produktiv med jobbsøknader, egenpresentasjon, læring og litt frilansarbeid, men føler meg bare svett, sløv, sliten og mislykket.

Anonymkode: 15c73...1b1

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner eller kjæreste og merker dette enda tydeligere når jeg ser folk ute som koser seg sammen. Jeg er veldig glad for at jeg har søsken å være ute med, men det føles vondt når jeg feks er ute og opplever ting som burde gjøre meg glad og jeg bare føler meg lik som alltid. Tomt skall. 

Anonymkode: d8562...f89

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det varierer litt, men jeg skjønner hva du mener. Det er varmt og fælt, masse bråk utenfra (skrikende barn på dagtid og fulle bråkmakere på kveldstid). Venner er opptatt med sitt, jeg sitter her alene og koronaledig. Prøver å være litt produktiv med jobbsøknader, egenpresentasjon, læring og litt frilansarbeid, men føler meg bare svett, sløv, sliten og mislykket.

Anonymkode: 15c73...1b1

Man merker ensomheten. SoMe gjør det ikke bedre. De koser seg med drinker i sola med «de beste jentene». Blæ. Godt likevel å høre noen som føler det nogenlunde likt.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen venner eller kjæreste og merker dette enda tydeligere når jeg ser folk ute som koser seg sammen. Jeg er veldig glad for at jeg har søsken å være ute med, men det føles vondt når jeg feks er ute og opplever ting som burde gjøre meg glad og jeg bare føler meg lik som alltid. Tomt skall. 

Anonymkode: d8562...f89

Samme her. Jeg har søsken, men det er så stor aldersforskjell mellom oss at jeg er mer som en tante enn søster. Har ingen venner og ingen annen familie enn pappa, som jeg omtrent ikke har kontakt med. De andre to barna hans betyr mer for ham enn det jeg gjør. Når jeg får snaps om at de koser seg med grillmat, så føler man seg tilsidesatt når jeg ikke engang blir invitert.

Anonymkode: 26f1d...904

[adele34]

 

......

Endret 24. april 2021 av adele34

[Ellam]

Datteren min blir verre av sin depresjon hver vår/sommer. Tror også det kan ha med slitenhet å gjøre. Depresjonen gjør at hun har lite å gå på, og når hun blir sliten så er motstandskraften mot depressive tanker og følelser mindre.

På senhøst og vinter er det mer «lov» å bare være inne og slappe av. Se på TV-serier og ha fridager i senga. På vår og sommer presser hun seg mer (for mye) både fysisk og sosialt. 
 

Ofte sies det at fysisk aktivitet, sosiale aktiviteter etc er styrkende for den psykiske helsen, men erfaringsmessig med datteren min så forverrer dette depresjonen. 
 

Så er det også som du skriver at om sommeren så skal man liksom være glad, og man bombarderes på SOME av glade og lykkelige mennesker. Gapet mellom hvordan man føler seg og hvordan det ser ut som andre har det blir større.
 

Håper at du får noen gode dager i sommer og at du med tiden kan bli bedre av depresjonen. Det blir bedre, selv om det kan virke håpløst🧡

[AnonymBruker]

Jeg har vår og sommerdepresjon og det har jeg fått hvert år siden tenårene.Jeg sliter generelt med psykiske ting,men alt forværres om vår og sommer.Du er ikke alene om å føle det sånn❤️Jeg prøver bare å overleve disse månedene til høst og vinter igjen.Hver bidige dag er en kamp.Jeg har også samboer og barn,og det å skjule dette og ikke la det gå utover de er veldig tøft og vanskelig.Jeg har mest lyst å vare være inne og krype under dyna,men det kan jeg jo ikke.Det at jeg har dysmorfofobi og den forværres også gjør det ikke lettere.

Anonymkode: 8681d...314

[AnonymBruker]

Samme her. Sommeren har så mange forventninger om at man skal nyte dagene, endelig sol liksom. 

Men i år har jeg corona å "skylde" på, så i år er det helt annet tempo, og jeg merker at det er bedre. Dette er første sommeren jeg har kost meg så langt. Jeg har kuttet opp frukt, laget iste og lagt meg ut i solen for å slappe av. 

Anonymkode: 2245a...3c9