4 år som er «tillitsfull»

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd! Jeg har fått høre i at min sønn er veldig tillitsfull til de vokse han har begynt i barnehage hos.  Etter 3 dager hvor jeg var med i starten var det greit at jeg gikk etterpå. Han var i barnehage da han var 1,5-3 år så hadde han fri fra 3-4 og nå har han begynt i ny barnehage. Men jeg blir så usikker på om det er positivt eller negativt? Hat lest på nettet at det er negativt men jeg tenker også at alle barn er forskjellige? Han vil at jeg skal hente han tidlig og han venter på at jeg skal komme å hente han. Han er også av den typen som utforsker men liker at jeg er i nærheten. Men han kan også finne på å  sette seg på fanget til voksne han ikke kjenner i barnehagen? Er dette «unormalt? Eller er det noe jeg gjør feil? Kan dette endres eller er det slik at barn er forskjellige og jeg må heller lære han at ikke alle mennesker er like snille? 

Anonymkode: 71619...97b

[minister-mio]

Det er positivt, han er trygg nok på seg selv og verden til å inngå i nye relasjoner.

[Strenghusmor]

Okey, så jeg må heller lære han at ikke alle mennesker er til å stole på når han blir litt eldre 

[AnonymBruker]

Google er ikke din venn i sånne tilfeller... Han er tillitsfull, det er positivt. Og hvis det mot formodning skulle være at barnehagen synes det er bekymringsfullt, så hadde du fått høre det! 

Anonymkode: e3c1e...75a

[AnonymBruker]

Min sønn er også det, fem år nå. Han kan være litt sjenert med en gang, men så er han varm i trøya. Tar andre voksne i handa og er veldig tillitsfull. Da han var yngre kunne han plumpe ned i et fang 😅 vi lærer han kontinuerlig dette med intime grenser nå, siden han begynner å bli stor og det har jo både litt med sosiale koder å gjøre samt at ikke alle fremmede er greie mennesker. Han er en veldig trygg og sosial gutt, men også mammadalt enda

Anonymkode: 8b8b8...17e

[AnonymBruker]

Barn som er FOR tillitsfulle med nye voksne kan være ei varsellampe. Det er klassisk for mange barn som lever med omsorgssvikt. 
 

men, om du er en god mamma som gjør alt innenfor Norges lover og regler og har et særdeles tillitsfullt barn, så er ikke det noe problem.  Da er det nok bare være en normalvariasjonen, og absolutt ikke et symptom på omsorgssvikt eller noe annet   🙂 

 

Anonymkode: 7e7da...22e

[AnonymBruker]

Vi har tre sånne barn🤷🏼‍♀️ Det er ikke farlig. 

Anonymkode: 985e2...192

[AnonymBruker]

Han har jo vært i bhg før og opplevd at det var trygt. Han er altså i en setting hvor han har erfart at det er trygt og fint å være.  

Hvis han går og setter seg på fanget til en fremmed dame når dere er på kafé, da kan du bli bekymra.  

Anonymkode: 2a59d...5fc

[Heisenberg]

Har et barn på 6 år som fortsatt ikke tørr snakke med andre voksne i barnehagen enn de som jobber på avdelingen og en på 3 som klemmer studenter når de kommer. Begge deler er like normalt. 

[Strenghusmor]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har jo vært i bhg før og opplevd at det var trygt. Han er altså i en setting hvor han har erfart at det er trygt og fint å være.  

Hvis han går og setter seg på fanget til en fremmed dame når dere er på kafé, da kan du bli bekymra.  

Anonymkode: 2a59d...5fc

Du sier noe der! Han har ikke sutte seg på fanget til noen når vi har vært ute før Noe sted heldigvis! Da hadde nok røde flagg dukket opp hos meg.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barn som er FOR tillitsfulle med nye voksne kan være ei varsellampe. Det er klassisk for mange barn som lever med omsorgssvikt. 
 

men, om du er en god mamma som gjør alt innenfor Norges lover og regler og har et særdeles tillitsfullt barn, så er ikke det noe problem.  Da er det nok bare være en normalvariasjonen, og absolutt ikke et symptom på omsorgssvikt eller noe annet   🙂 

 

Anonymkode: 7e7da...22e

Vel... Jeg har to barn, forskjellige som natt og dag. Begge har vokst opp i ett kjærlig, trygt hjem, med trygge voksne rundt seg. Vi er også gift. Min eldste er skeptisk til fremmede på en sånn måte at han leker "sjefete politi" rundt dem for å føle seg trygg. Min yngste derimot eeeeeelsker alle. Spesielt voksne menn og prøver det han kan, om han får mulighet, for å bli løftet så han kan få kos. Bittelitt pinlig til tider... 

Men at det er barnets personlighet som bestemmer om man er tillitsfull eller ikke i de fleste tilfeller er forbi enhver tvil. 

Anonymkode: 0a6aa...508

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel... Jeg har to barn, forskjellige som natt og dag. Begge har vokst opp i ett kjærlig, trygt hjem, med trygge voksne rundt seg. Vi er også gift. Min eldste er skeptisk til fremmede på en sånn måte at han leker "sjefete politi" rundt dem for å føle seg trygg. Min yngste derimot eeeeeelsker alle. Spesielt voksne menn og prøver det han kan, om han får mulighet, for å bli løftet så han kan få kos. Bittelitt pinlig til tider... 

Men at det er barnets personlighet som bestemmer om man er tillitsfull eller ikke i de fleste tilfeller er forbi enhver tvil. 

Anonymkode: 0a6aa...508

Jeg har også en av hver. 

Anonymkode: 9fcfa...45b

[AnonymBruker]

Hvis det hadde vært andre faktorer som spilte inn, så kunne man jo undre seg om han var litt for ukritisk ift andre voksne. Er derimot det meste på stell (ingen foreldre er perfekte), så kan man tenke seg at han lever i en verden hvor mennesker er snille og han ikke har erfaringer med at noen kanskje ikke er til å stole på. Hvis det er realiteten, så tenker jeg du skal la ham leve i den troen. Personlighet spiller også inn, ikke bare oppvekstvilkår. 

 

Anonymkode: d0f19...617

[Strenghusmor]

.

Endret 6. mai 2021 av Strenghusmor