Synes dere andre foreldre er imøtekommende?

[AnonymBruker]

Mistet av ulike årsaker mange venner og nettverk da vi fikk barn. Tenkte at det gikk seg til med nye venner blant ungenes foreldre og naboer med barn. Folk i samme situasjon. Men det er utrolig vanskelig. Folk har nok med seg og sitt virker det som. Utover litt småprat i ny og ne, er det ingen som noen gang har tatt initiativ til å finne på noe. Folk har blitt med når vi har invitert men det har vært enveis. Er dette veldig vanlig, eller er vi uheldige? Vil ikke være masete heller, så litt usikker på hvor mye initiativ vi egentlig skal ta.

Anonymkode: 5ca69...d79

[AnonymBruker]

Veldig vanlig.

Hverdagen er et evig jag for folk flest, og da er det pes å pleie vennskap.

Anonymkode: ae9c8...d5d

[AnonymBruker]

Vanlig 

Anonymkode: 3e546...86b

[AnonymBruker]

Har hatt flere foreldre og barn over på blant annet middag, men har ALDRI blitt invitert tilbake. 
Bor i en liten by med mange tilflyttere. Noen er aleneforeldre, andre er par. Antall barn varierer fra 1 til 3. Har tipsa om steder, men de drar heller alene. 
 

Jeg har gitt opp. Kan ta litt småprat når man treffes, men tar heller ikke initiativ lenger. Tenker manglende initiativ er et godt hint om at kontakt ikke er ønskelig. 

Anonymkode: 6dab3...e3f

[Eplejuice123]

Vennskap er som alle andre forhold, man må gi og ta. Desverre er det vanlig slik du beskriver, folk har nok med seg og sitt. Mange har nok venner Og trenger ikke flere virker det som. Andre prøver bare å henge m i hverdagen og har kanskje ikke tid eller overskudd. Jeg er litt sistnevnte. Skulle gjerne hatt flere venner, men føler dagene raser avsted🙈

[AnonymBruker]

Eg tør ikkje invitere i frykt for å få nei, så eg kan berre skylde på meg sjølv. Men har inntrykk av at det er vanskelig å bli kjent med andre, ja. Har ein treåring i barnehage og ser at fleire av barna på avdelinga leikar saman på fritida. Enkelte blir henta saman, og foreldre og barn går tur i vegen som går rett forbi oss. Vil ikkje trenge meg på, så har ikkje spurt om å få vere med. Men veit det er opp til meg å ta initiativ før barnet begynner på skulen. Ho er forsiktig av seg og dei få gangene ho har prøvd å gå bort til andre barn på fellesleikeplassen og barna ikkje har vore interessert, har ho gitt opp med ein gang. Eg tenkte det kom til å gå greitt å bli kjent med andre, sidan me bur i byggefelt. Men nokre gater, der mange av barna frå barnehagen bur, har eigen leikeplass, så det er ikkje så enkelt. 

Anonymkode: cdf0b...5dd

[AnonymBruker]

Folk flest har nok nok med seg selv. Sånn er det å prøve å få venner i voksen alder; folk har allerede tidsproblemer som det er, og tid til nye venner er en luksus de fleste ikke har. 

Jeg er også viggo venneløs, og jeg får ikke nye venner jeg heller. Men, jeg har jo heller ikke så mye tid til venner... 

I vår bhg er det mange foreldre som ikke hilser engang, selv de som har unger på samme avdeling. Det synes jeg er stusselig... Man kan da i det minste si hei, det har alle tid til. 

Anonymkode: fb844...1ad

[AnonymBruker]

Jeg flyttet sammen med mannen til hans hjemby som han heller ikke hadde bodd i mange år. Tom han har problemer med å skaffe seg venner, er ikke så lett å reaktivere etter flere år. Jeg er utlending og det er håpløs. Har 1 venninne jeg ser regelmessig. Hadde også trodd at barna vil hjelpe med å få flere kontakter men det blir det ingenting av. Jeg tror ikke at det har noe med meg som person å gjøre men heller at alle har så full kalender allerede at ukedager er full og i helger rekker man så vidt vaske, handle, besøke familie og gamle venner at ingen har ork for nye venner. Med mindre man har noe  ekstremt positiv å tilby men er man helt vanlig som meg skjer det bare ikke.

Jeg håper at det blir bedre når ungene blir større og jeg har mer tid til å pleie egne interesser.

Anonymkode: 6d6ea...1e0

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mistet av ulike årsaker mange venner og nettverk da vi fikk barn. Tenkte at det gikk seg til med nye venner blant ungenes foreldre og naboer med barn. Folk i samme situasjon. Men det er utrolig vanskelig. Folk har nok med seg og sitt virker det som. Utover litt småprat i ny og ne, er det ingen som noen gang har tatt initiativ til å finne på noe. Folk har blitt med når vi har invitert men det har vært enveis. Er dette veldig vanlig, eller er vi uheldige? Vil ikke være masete heller, så litt usikker på hvor mye initiativ vi egentlig skal ta.

Anonymkode: 5ca69...d79

Hvor gamle er barna?

Vi har to på 2 og 3år, og har blitt invitert hjem til andre i bhg et par ganger. Men vi har ikke muligheten til å pleie flere venneforhold i denne tidsklemmen. Det går i hundre fra morgen til kveld, og frihelgene er satt av til familie og husarbeid. Håper det blir litt lettere når barna blir større og man kan treffes på aktiviteter og treninger. 

Det jeg egentlig ville frem til; vi likte de andre foreldrene veldig godt, men tiden strekker ikke til. 

Anonymkode: bfb6a...c36

[AnonymBruker]

Det er nok helt vanlig at de fleste voksenrelasjonene blir sammen med hverandres barn i den fasen. I stor grad handler det ikke om manglende imøtekommenhet, men om at slik er livet i småbarnsfasen. 

Anonymkode: 5b059...853

[AnonymBruker]

Prøver å hilse og snakke og være hyggelig med alle.Men en del hilser ikke.De fleste snakker ikke.Og man må faktisk dra ord ut av munnen på de fleste.Utrolig frustrerende! Du må holde samtalen i gang. Barna har med noen hver dag nesten men sjeldent det er andre veien..

Oppgitt ja,men er vel sånn verden er!

Anonymkode: f8cf3...c95