Plutselig tiltrukket av jenter?

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du jeg er det? Men hvordan kan jeg ikke ha identifisert meg som det tidligere, og kjenne på noe helt annet nå? Er ikke det veldig rart? 🤔 TS

Anonymkode: f4e78...89e

Det er ingen big deal og ikke så rart heller. Jeg begynte å eksperimentere med jenter da jeg var 25. Jeg er ikke lesbisk, men jeg hadde en periode da jeg utforska dette mye. Nå dater jeg mest menn, men kunne ha data kvinner også. Er uansett glad for jeg hadde denne perioden fordi det åpna meg mye mer for min egen identitet og hvordan jeg ser på livet og på forhold og på menn og kvinner. Veldig mange er låst inn i kjønnsroller som ikke ganger dem selv. Jeg er feminin fortsatt men prøver å ikke å passe inn i en rolle og det åpner opp for mye muligheter som jeg kanskje eller ikke ville ha sett. 

Anonymkode: 8cfe3...653

[AnonymBruker]

Men du tenner på menn på samme måte som damer? Eller? Og har du vært forelsket/betatt av ei dame, eller kun menn? Tusen takk for at du gidder å svare meg🤗
 

Hei TS😊Etter å hatt sex med ei dame så har jeg begynt å tenke mer på dem. Sex med dame er sensuelt og vakkert. Bare det å kysse røde lepper og kline, beføle henne. Kvinner er fine nedentil bare å se vagina kose med den og slikke er fantastisk. Det blir sex på en mer sensuell måte som er spennende å utforske.  En kan i tillegg bruke dildo og strapon på hverandre så blir det allikevel «pikk». 
 

Vil ha sex med ei dame igjen, kjenner trangen. Jeg skal da ta med dildo og se henne vri seg i nytelse. Bare håper at jeg ikke tar steget mot å bli lesbisk, begynner å bli usikker på meg selv, men håper bare utforsker kvinnekroppen for spenningen sin skyld😍

Anonymkode: 04d0c...71f

[Stoltskeiv]

Legning forandrer seg gjennom livet   Kan være du er bifil?

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Trolltunge skrev:

Jeg tror det er helt vanlig å anta at man er helt heterofil til man brått og fullstendig uventet blir tiltrukket av en med samme kjønn. Det er å være heterofil som er forventet, både av samfunnet og seg selv. 

Jeg gikk 100% ut fra at jeg var heterofil til jeg fullstendig overraskende for meg selv forelsket meg i en kvinne. I etterpåklokskap kan jeg jo huske at jeg var veldig begeistret for noen kvinnelige skuespillere og slikt, men det hadde jeg ikke tenkt over før jeg altså forelsket meg i en kvinne. 

Jeg ble så sjokkert og forvirret at jeg uten å egentlig tenke over reaksjoner buste ut med det til venninner. Oppvokst i et kristent miljø, og med noen venninner som hadde en ekstra religiøs periode i livet var det spesielt en venninne av meg som tok det tungt. Hun gråt og ble redd for konsekvensene dette fikk for meg. Det var jo synd... 

(Vi var fremdeles tenåringer, og hun hadde blitt veldig konservativ religiøs, i ungdommelig søken etter ståsted.) 

Jeg fryktet ikke slikt, men synes det var vondt at hun ble så opprørt. 

Noen år senere var dette med at jeg også kunne bli tiltrukket av og forelske meg i jenter bare slik det var. Til og med hun som hadde reagert så sterkt hadde landet tryggere i seg selv, i religiøse spørsmål og i det at jeg var som jeg var, og at det var helt ok. 

Noen år senere var det akkurat hun som reagerte så sterkt som også falt for en kvinne. Brått og uventet. Flere år i et miljø hvor slikt ikke var noe merkelig eller uaktuelt å forholde seg til, hvor jeg hadde hatt både kvinner og menn som kjærester, og hvor det bare var slik det var, og hun tok imot det å oppleve slikt som noe spennende og litt morsomt. Med forundring, men ikke skam. Hadde aldri trodd... men så skjedde det. 

Jeg tror de fleste av oss har kime til å kunne falle for begge kjønn i oss, men det kommer likevel overraskende om det skjer, fordi vi forventer å ha en heterofil og stabil legning. Vet ikke at slikt kan være fleksibelt, til man plutselig overraskes av å oppleve akkurat det. 

Så er det nok litt enklere å takle det dersom man allerede er i et miljø hvor slikt allerede eksisterer, og er gjort ufarlig. Er noe akseptert. 

Du har smittet meg, spøkte hun litt, men det tror jeg absolutt ikke. Det er mer sannsynlig at det er en kime til dette i mange, kanskje de fleste, men det var mindre skummelt å erfare at det slo til, og se det som det var, fordi det var så akseptert i kretsen allerede.

Jeg smittet henne ikke, det var bare enklere for henne å akseptere noe i seg selv som hun visste at også ville bli akseptert av omgivelsene. Det gjorde at hun ikke trengte å gå mange runder med seg selv for å innrømme hva hun følte, fornekte det, eller prøve å omskrive det hun følte til "liker henne bare veldig godt, men jeg har selvfølgelig ikke SLIKE følelser, for jeg er jo heterofil". 

Så joda, slikt kan man plutselig oppdage. Det er oftest ganske plutselig for de fleste av oss, uansett om man er 18 år som jeg var, eller midt i 30 årene, som hun var. For man forventer jo ikke å være bifil. Det er noe som åpenbarer seg når det gjør det... og er så lett eller vanskelig å takle som hvordan man selv og omgivelsene forholder seg til slikt. 

Åååh, for et fint svar 🥰 Det høres jo ut som om du har stått veldig støtt i deg selv. Jeg bare tenker litt på om det kan være lettere å oppleve dette som tenåring, enn i slutten av 20 årene? Eller? Føler bare at jeg har hatt mange perioder de siste årene som er vanlig å ha i tenårene. Jeg var så ordentlig og flink, jeg gjorde aldri noe utenfor boksen eller eksperimenterte i den tiden. Jeg tror aldri jeg egentlig fant helt ut av hvem jeg var, jeg var bare "flink pike.". Kan det være en fantasi jeg ikke har fått levd ut? Nei, det er helt sprøtt hvordan man tenker at ting er, for så å få snudd alt på hodet.

Men i dag faller du for både menn og kvinner på samme måte? Og er det, det samme for deg om du gifter deg med en mann eller kvinne? Tusen takk for utfyllende svar 🤗 TS

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

På 15.6.2020 den 23.36, AnonymBruker skrev:

Jeg er i slutten av 20-årene, og har alltid blitt forelsket i gutter. Har flere forhold bak meg, og har helt til nå bare blitt tiltrukket av dem. Den siste tiden har jeg slitt litt med noen dårlige dating-opplevelser med menn på tinder, og hadde egentlig gitt litt opp. Men så merker jeg at jeg blir tiltrukket av jenter. Hva er det som skjer? Jeg tror aldri jeg kunne hatt et forhold med en jente, jeg ser for meg at jeg gifter meg med en mann en dag. Men merker at jeg blir fysisk tiltrukket av jenter, og omtrent alle jeg ser! Har Corona gjort meg tullerusk? Jeg skjønner ingenting, får nesten litt panikk. Går det an å bli nesten 30 år, for så å skifte legning?🙈

Anonymkode: f4e78...89e

Jeg er hetero, men kunne godt hatt sex med ei annen kvinne som jeg liker. Ville aldri blitt forelsket, men prøvd ut noe seksuelt kunne jeg. Brukte tid på å forstå dette, for tenkte jeg bar bi eller noe. Men er hetero.

Anonymkode: 44611...958

[Trolltunge]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åååh, for et fint svar 🥰 Det høres jo ut som om du har stått veldig støtt i deg selv. Jeg bare tenker litt på om det kan være lettere å oppleve dette som tenåring, enn i slutten av 20 årene? Eller? Føler bare at jeg har hatt mange perioder de siste årene som er vanlig å ha i tenårene. Jeg var så ordentlig og flink, jeg gjorde aldri noe utenfor boksen eller eksperimenterte i den tiden. Jeg tror aldri jeg egentlig fant helt ut av hvem jeg var, jeg var bare "flink pike.". Kan det være en fantasi jeg ikke har fått levd ut? Nei, det er helt sprøtt hvordan man tenker at ting er, for så å få snudd alt på hodet.

Men i dag faller du for både menn og kvinner på samme måte? Og er det, det samme for deg om du gifter deg med en mann eller kvinne? Tusen takk for utfyllende svar 🤗 TS

Anonymkode: f4e78...89e

Jeg tror det er like overraskende om det oppdages i tenårene. Både jeg og mine venninner er også "flinke og snille piker", med et par unntak. Det er også et par "opprørere" i kretsen, men det er ikke dem som har opplevd dette. 

Jeg tror det har vært befriende for oss, alle, å oppleve at boksen ikke er så firkantet. 

Om du forventer stor oppstandelse rundt å avsløre at du liker både menn og kvinner vil du antagelig bli skuffet. Folk flest hever ikke et øyebryn. Venner spør kanskje litt, men av vennlig og nysgjerrig interesse. 

Eneste jeg har holdt tilbake dette ovenfor, en stund, er menn jeg har datet. Jeg har ikke vært interessert i at de skulle få trekantstjerner i øynene. Jeg er IKKE bifil for å oppfylle menns fantasier om to damer i senga! Jeg bare er det fordi jeg er det. 

Menn har forøvrig taklet det ulikt når det er avslørt. Fra "Ok, men er dette noe jeg må forholde meg til? Jeg forventer monogami, uansett." til å synes det er litt spennende, og kanskje litt skummelt samtidig. 

Jeg forstår både det ene og det andre, og har som alle måtte ha dialog rundt grenser og forventninger med dem jeg har vært sammen med, men ved å vente litt med å avsløre dette for menn har jeg styrt godt klar av menn som har vært interessert i meg FORDI jeg er bifil. 

Kvinner har derimot fått vite det straks, så de kan ta stilling til om de klarer å forholde seg til det. Det er en del fordommer mot bifile i homofile miljøer, så kvinner fikk vite, så de ikke følte seg lurt, men tidlig kunne ta stilling til om de taklet det. 

Kolleger og andre har ikke reagert overhodet når de har fått vite. "Åh ja, det visste jeg ikke", og det er det hele. Det har overhodet ingen ting å si for folk flest. 

Jeg er gift, med en mann. Det bare ble slik. Tilfeldig kan man si, men helt tilfeldig er det nok ikke. Som nevnt er det en forventning i samfunnet om at man er heterofile, med mindre man fort sier eller viser annet, så for hver kvinne som har vist meg interesse har det sikkert vært 20 menn som gjorde det. For hver kvinne jeg har våget å vise interesse har det vært betydelig "tryggere" å vise menn interesse, for det er mer sannsynlig at den kan bli gjengjeldt. 

Nå kunne jeg jo ha valgt å være mer i homofile miljøer for å utjevne det, men på grunn av at bifile møter litt skepsis der har jeg ikke følt meg helt hjemme der. Absolutt velkommen, men likevel... jeg følte mer at jeg måtte forsvare min legning der enn generelt, så det ble bare når jeg orket det. 

Enklere ofte å bare bli antatt heterofil... men konsekvensen er jo at det er menn som mest har våget å sjekke meg opp. Eller jeg har våger å vise interesse. 

Så ikke helt tilfeldig, i det at jeg har hatt flere tilbud angående menn. 

Det sagt, da jeg var yngre og singel var jeg også modigere i å vise kvinner interesse, selv om jeg ikke visste deres legning, og jeg har også vært "aha" opplevelsen til tre kvinner, som antok seg heterofile, til de merket min interesse og uventet, også for seg selv, gjengjeldte den. Ble betatt tilbake. 

Så jeg ble gift med mann. Litt tilfeldig, og ikke helt tilfeldig, og lever monogamt med ham. 

Det er heller ikke oftere for meg enn for andre at jeg treffer på noen som jeg tenker "Oi, så flott!" om enn det er for folk flest. Det er bare det at det kan være kvinne eller mann. Ikke dobbelt så ofte fordi det kan være begge kjønn. Jeg er minst like selektiv i slikt som de fleste er, og langt mer enn mange, som litt fort og lett blir betatt. Jeg har vært forelsket ferre ganger enn de fleste venninner. Hvor lett man blir det har ikke noe med legning eller ett eller to kjønn som mulige å bli interessert i å gjøre. 

Greiest når det er kvinne da, for det kan jeg innrømme ovenfor min mann. Det takler han greit. Tenker jeg det om en mann er det best å bare riste av seg tanken, og huske på at jeg har den mannen jeg vil ha allerede.

Jeg giftet meg med den jeg ønsket å gifte meg med, og må forholde meg til reglene vi sammen har skapt og trygghet i at følges. Som alle. 

Det kunne ha blitt en kvinne, men det ble ikke det. Jeg traff ikke DEN kvinnen, men DEN mannen. 

Bifil er jeg likevel. Det forsvinner ikke, men er likevel ikke noe vanskeligere å forholde seg til enn det er for andre å velge bort mulige fristelser. Jeg har lettere for det enn mange, tydeligvis, for fristelser og utroskap er noe alle legninger må forholde seg til. 

Jeg har ikke vært utro. Det har ingenting med min legning å gjøre, men med standpunkt og verdier i meg, kanskje også litt selvdisiplin, som er helt uavhengig av min legning. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at jeg får panikk er fordi dette er noe nytt for meg. Jeg husker tilbake til skoleårene og tenårene, da ble jeg utelukkende tiltrukket, forelsket og betatt av gutter. Det er ikke sånn at jeg alltid har tenkt sånne tanker og følt sånne følelser som jeg gjør nå. Jeg har jo snakket med folk som har kommet ut av skapet, og de sier at de alltid har visst det. Sånn er det ikke for meg. Jeg har aldri hatt et "hemmelig" ønske om å være med en dame, samtidig som jeg har tvunget meg selv til å like menn. Det at jeg har falt for menn har bare kommet naturlig, og jeg ser ikke for meg at jeg kunne vært i et forhold med en dame. Det virker bare helt fjernt for meg. Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler på det jeg føler på nå. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Tror dette er en liten identitetskrise. Begynner jo å lure på om jeg har levd på en løgn hele livet, og bare undertrykket det? Men får liksom ikke det til å stemme heller. Jeg er sykt forvirret, jeg skjønner ingenting akkurat nå 😩 TS 

Anonymkode: f4e78...89e

Det høres ut som du begynner å få kontakt med intuisjonen din. Du har mest sannsynlig ikke inkarnert som jente i hvert eneste liv og intuisjonen din glemmer ingenting. Intuisjonen din er en bevissthet også, det er deg, i fremtiden, som har snudd seg og hjelper sitt lavere seg. Deg.

Og det er helt naturlig å utvide horisonten  seksuelt ettersom jo eldre enn blir. Selv om man trodde en ting når en var yngre, så trenger det ikke nødvendigvis å være sånn resten av livet. Det trenger ikke å ha vært løgn, dette er bare en gradvis utvikling. Kanskje du bør avlære noe du har lært tidligere som ikke stemte og kanskje du vil lære noe nytt.

Og så hopper du rett til tanken om å være i et forhold med en kvinne, noe du ikke ser for deg, men du må jo ikke være i et forhold med alle du liker.

Anonymkode: 7acad...382

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men du tenner på menn på samme måte som damer? Eller? Og har du vært forelsket/betatt av ei dame, eller kun menn? Tusen takk for at du gidder å svare meg🤗
 

Hei TS😊Etter å hatt sex med ei dame så har jeg begynt å tenke mer på dem. Sex med dame er sensuelt og vakkert. Bare det å kysse røde lepper og kline, beføle henne. Kvinner er fine nedentil bare å se vagina kose med den og slikke er fantastisk. Det blir sex på en mer sensuell måte som er spennende å utforske.  En kan i tillegg bruke dildo og strapon på hverandre så blir det allikevel «pikk». 
 

Vil ha sex med ei dame igjen, kjenner trangen. Jeg skal da ta med dildo og se henne vri seg i nytelse. Bare håper at jeg ikke tar steget mot å bli lesbisk, begynner å bli usikker på meg selv, men håper bare utforsker kvinnekroppen for spenningen sin skyld😍

Anonymkode: 04d0c...71f

Herregud, gi deg nå da. Det er så åpenbart at du er en mann som sitter å rynker til denne tråden. 

Anonymkode: 53a77...7c9

[3lis3]

På 17.6.2020 den 13.23, AnonymBruker skrev:

Det der er bullshit som menn innbiller seg etter å ha sett for mye på porno. Du er pornoskadet.

Anonymkode: bf21d...546

Det er du som ikke henger med inutviklinga. Jenter ser nesten like mye porno som gutta. Det er spennende å prøve ny ting. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, 3lis3 skrev:

Det er du som ikke henger med inutviklinga. Jenter ser nesten like mye porno som gutta. Det er spennende å prøve ny ting. 

Ikke forskjell damer er også opptatt av porno. Jeg synes en skal gjøre hva det indre forteller deg. Har du lust med sex med ei jente så gå for det

Anonymkode: 04d0c...71f

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Det er ingen big deal og ikke så rart heller. Jeg begynte å eksperimentere med jenter da jeg var 25. Jeg er ikke lesbisk, men jeg hadde en periode da jeg utforska dette mye. Nå dater jeg mest menn, men kunne ha data kvinner også. Er uansett glad for jeg hadde denne perioden fordi det åpna meg mye mer for min egen identitet og hvordan jeg ser på livet og på forhold og på menn og kvinner. Veldig mange er låst inn i kjønnsroller som ikke ganger dem selv. Jeg er feminin fortsatt men prøver å ikke å passe inn i en rolle og det åpner opp for mye muligheter som jeg kanskje eller ikke ville ha sett. 

Anonymkode: 8cfe3...653

Det høres jo veldig fint ut. Kanskje det er dette jeg også skal lære da? Jeg klarer liksom ikke å se for meg å være i et langvarig forhold med en kvinne, men jeg kjenner jeg er veldig nysgjerrig på dette med sex med en jente. Datet du jenter i den perioden, eller var det kun utforskning rundt sex? Hva følte du at du lærte om livet og forhold sånn mer spesifikt? Tusen takk for at du svarer 🙂

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 16.53, gladjenta96 skrev:

Legning forandrer seg gjennom livet   Kan være du er bifil?

Kan den forandre seg? Det er liksom helt nytt for meg at det i det hele tatt er mulig🤯 Har jo hørt om dem som først sier dem er bifile, for så å si at de er homofile. Men har bare tenkt at det høres veldig rart ut. Det kan hende jeg er bifil, ja. Noe jeg ALDRI hadde trodd 🙈

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 17.30, AnonymBruker skrev:

Jeg er hetero, men kunne godt hatt sex med ei annen kvinne som jeg liker. Ville aldri blitt forelsket, men prøvd ut noe seksuelt kunne jeg. Brukte tid på å forstå dette, for tenkte jeg bar bi eller noe. Men er hetero.

Anonymkode: 44611...958

Ja, okei. For det er litt der jeg tror at jeg også er, men jeg er ganske forvirret enda, så er ikke helt sikker. Men hva gjorde du for å finne ut av det? TS

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan den forandre seg? Det er liksom helt nytt for meg at det i det hele tatt er mulig🤯 Har jo hørt om dem som først sier dem er bifile, for så å si at de er homofile. Men har bare tenkt at det høres veldig rart ut. Det kan hende jeg er bifil, ja. Noe jeg ALDRI hadde trodd 🙈

Anonymkode: f4e78...89e

Ja og nei. Er vel like sannsynlig at man har vært det hele livet, men ikke skjønt det selv.

Anonymkode: d2dab...72c

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 18.18, Trolltunge skrev:

Jeg tror det er like overraskende om det oppdages i tenårene. Både jeg og mine venninner er også "flinke og snille piker", med et par unntak. Det er også et par "opprørere" i kretsen, men det er ikke dem som har opplevd dette. 

Jeg tror det har vært befriende for oss, alle, å oppleve at boksen ikke er så firkantet. 

Om du forventer stor oppstandelse rundt å avsløre at du liker både menn og kvinner vil du antagelig bli skuffet. Folk flest hever ikke et øyebryn. Venner spør kanskje litt, men av vennlig og nysgjerrig interesse. 

Eneste jeg har holdt tilbake dette ovenfor, en stund, er menn jeg har datet. Jeg har ikke vært interessert i at de skulle få trekantstjerner i øynene. Jeg er IKKE bifil for å oppfylle menns fantasier om to damer i senga! Jeg bare er det fordi jeg er det. 

Menn har forøvrig taklet det ulikt når det er avslørt. Fra "Ok, men er dette noe jeg må forholde meg til? Jeg forventer monogami, uansett." til å synes det er litt spennende, og kanskje litt skummelt samtidig. 

Jeg forstår både det ene og det andre, og har som alle måtte ha dialog rundt grenser og forventninger med dem jeg har vært sammen med, men ved å vente litt med å avsløre dette for menn har jeg styrt godt klar av menn som har vært interessert i meg FORDI jeg er bifil. 

Kvinner har derimot fått vite det straks, så de kan ta stilling til om de klarer å forholde seg til det. Det er en del fordommer mot bifile i homofile miljøer, så kvinner fikk vite, så de ikke følte seg lurt, men tidlig kunne ta stilling til om de taklet det. 

Kolleger og andre har ikke reagert overhodet når de har fått vite. "Åh ja, det visste jeg ikke", og det er det hele. Det har overhodet ingen ting å si for folk flest. 

Jeg er gift, med en mann. Det bare ble slik. Tilfeldig kan man si, men helt tilfeldig er det nok ikke. Som nevnt er det en forventning i samfunnet om at man er heterofile, med mindre man fort sier eller viser annet, så for hver kvinne som har vist meg interesse har det sikkert vært 20 menn som gjorde det. For hver kvinne jeg har våget å vise interesse har det vært betydelig "tryggere" å vise menn interesse, for det er mer sannsynlig at den kan bli gjengjeldt. 

Nå kunne jeg jo ha valgt å være mer i homofile miljøer for å utjevne det, men på grunn av at bifile møter litt skepsis der har jeg ikke følt meg helt hjemme der. Absolutt velkommen, men likevel... jeg følte mer at jeg måtte forsvare min legning der enn generelt, så det ble bare når jeg orket det. 

Enklere ofte å bare bli antatt heterofil... men konsekvensen er jo at det er menn som mest har våget å sjekke meg opp. Eller jeg har våger å vise interesse. 

Så ikke helt tilfeldig, i det at jeg har hatt flere tilbud angående menn. 

Det sagt, da jeg var yngre og singel var jeg også modigere i å vise kvinner interesse, selv om jeg ikke visste deres legning, og jeg har også vært "aha" opplevelsen til tre kvinner, som antok seg heterofile, til de merket min interesse og uventet, også for seg selv, gjengjeldte den. Ble betatt tilbake. 

Så jeg ble gift med mann. Litt tilfeldig, og ikke helt tilfeldig, og lever monogamt med ham. 

Det er heller ikke oftere for meg enn for andre at jeg treffer på noen som jeg tenker "Oi, så flott!" om enn det er for folk flest. Det er bare det at det kan være kvinne eller mann. Ikke dobbelt så ofte fordi det kan være begge kjønn. Jeg er minst like selektiv i slikt som de fleste er, og langt mer enn mange, som litt fort og lett blir betatt. Jeg har vært forelsket ferre ganger enn de fleste venninner. Hvor lett man blir det har ikke noe med legning eller ett eller to kjønn som mulige å bli interessert i å gjøre. 

Greiest når det er kvinne da, for det kan jeg innrømme ovenfor min mann. Det takler han greit. Tenker jeg det om en mann er det best å bare riste av seg tanken, og huske på at jeg har den mannen jeg vil ha allerede.

Jeg giftet meg med den jeg ønsket å gifte meg med, og må forholde meg til reglene vi sammen har skapt og trygghet i at følges. Som alle. 

Det kunne ha blitt en kvinne, men det ble ikke det. Jeg traff ikke DEN kvinnen, men DEN mannen. 

Bifil er jeg likevel. Det forsvinner ikke, men er likevel ikke noe vanskeligere å forholde seg til enn det er for andre å velge bort mulige fristelser. Jeg har lettere for det enn mange, tydeligvis, for fristelser og utroskap er noe alle legninger må forholde seg til. 

Jeg har ikke vært utro. Det har ingenting med min legning å gjøre, men med standpunkt og verdier i meg, kanskje også litt selvdisiplin, som er helt uavhengig av min legning. 

Så utrolig flott! 🙂 Har du hele tiden vært trygg på legningen din? Følte du noen skam rundt den? Jeg klarer liksom ikke helt å prøve å utforske mer hva dette er. Jeg er usikker på om jeg kunne vært i forhold med en dame, men jeg er liksom litt redd for å finne ut om jeg kunne det. For det er ikke helt sånn jeg vil at det skal være. Jeg vet ikke om det er fordi samfunnet sier at det er man skal gifte seg med en mann, eller om det er fordi jeg ikke liker damer på helt samme måte som menn. Det er så vanskelig å si. Jeg har jo nettopp oppdaget dette, og føler ikke at jeg har landet på noen som helst måte i meg selv. Jeg synes det høres ut som om du er veldig trygg på deg selv, hvordan ble du det? Eller har du alltid bare vært der? Selv om du vokste opp i et kristent miljø, så tok folk rundt deg det på en veldig avslappet måte? TS

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

På 21.6.2020 den 18.28, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du begynner å få kontakt med intuisjonen din. Du har mest sannsynlig ikke inkarnert som jente i hvert eneste liv og intuisjonen din glemmer ingenting. Intuisjonen din er en bevissthet også, det er deg, i fremtiden, som har snudd seg og hjelper sitt lavere seg. Deg.

Og det er helt naturlig å utvide horisonten  seksuelt ettersom jo eldre enn blir. Selv om man trodde en ting når en var yngre, så trenger det ikke nødvendigvis å være sånn resten av livet. Det trenger ikke å ha vært løgn, dette er bare en gradvis utvikling. Kanskje du bør avlære noe du har lært tidligere som ikke stemte og kanskje du vil lære noe nytt.

Og så hopper du rett til tanken om å være i et forhold med en kvinne, noe du ikke ser for deg, men du må jo ikke være i et forhold med alle du liker.

Anonymkode: 7acad...382

Tusen takk for svar 🙂 Jeg tror litt på sånne ting, tror du at det er noe jeg skal lære av dette? Eller? Nei, det er jo helt sant, jeg trenger jo ikke å være i et forhold med en dame hvis jeg føler at det er "feil" for meg. TS

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja og nei. Er vel like sannsynlig at man har vært det hele livet, men ikke skjønt det selv.

Anonymkode: d2dab...72c

Ja, det er jo også en mulighet. Men synes bare det er så rart, for jeg ble aldri betatt eller forelsket i jenter på barne- og ungdomsskolen, heller ikke VGS. Det var kun gutter jeg vare tiltrukket av 🤷‍♂️🤷‍♂️ TS

Anonymkode: f4e78...89e

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!

Jeg fant selv ut at jeg var bifil da hadde rundet 30 og det var virkelig noe som kom utav det blå (selv om jeg i ettertid kan se tendensene fra jeg var ganske liten). Jeg higet etter å finne svar, kunne stemple meg selv som ''ett eller annet'', uten at jeg helt kunne finne svar på hvorfor. Tror nok det er noe iboende i oss mennesker som liker å sette merkelapp på ting, ihvertfall dersom man er en strukturert og planleggende person som ikke liker løse tråder. Da gjør det litt vondt i OCD-foten å ha noe så stort som ens egen legning henge løst.

Jeg har landet på at jeg muligens er gråseksuell, og at det utarter seg forskjellig i forhold til kjønn. Tenner veldig sjeldent seksuelt på menn sånn ut av det blå, men har romantiske følelser for dem og da kan tenningen også komme. Tenner seksuelt på kvinner uavhengig av om jeg kjenner dem eller ei, samtidig som jeg også har romantiske følelser for dem. 

Synes egentlig betegnelsen skeiv, eller queer, er fin. Et ''samlestempel'' som inneholder alt.

Anonymkode: 4c030...697

[Stoltskeiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan den forandre seg? Det er liksom helt nytt for meg at det i det hele tatt er mulig🤯 Har jo hørt om dem som først sier dem er bifile, for så å si at de er homofile. Men har bare tenkt at det høres veldig rart ut. Det kan hende jeg er bifil, ja. Noe jeg ALDRI hadde trodd 🙈

Anonymkode: f4e78...89e

Jepp! Legning kan forandre seg gjennom hele livet😊 dette vet jeg gjennom aktivt medlem av skeiv ungdom 😁 men andre er jo heterofile gjennom hele livet altså, ikke misforstå. Men ikke uvanlig at legning forandrer seg gjennom livet. Ganske så normalt 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar 🙂 Jeg tror litt på sånne ting, tror du at det er noe jeg skal lære av dette? Eller? Nei, det er jo helt sant, jeg trenger jo ikke å være i et forhold med en dame hvis jeg føler at det er "feil" for meg. TS

Anonymkode: f4e78...89e

Det er alltids noe man kan lære. Kanskje det ikke er kjønn men personlighet og energier du blir tiltrukket av kanskje?

Kanskje feminine energier tiltrekker også nå?

Vi har alle feminine og maskuline energier forresten, uavhengig av kjønn, men balansen er ulik fra person til person. Og det beste er å føle seg komfortabel med å være seg selv, ikke la samfunnet prøve å diktere hva en bør være, og like kanskje, men å føle deg frem til hvordan du er og hva som tiltrekker deg. Bør ikke reagere bare fordi det går i mot normalen forresten, den normalen vi har er ikke sunn og bør ikke skrytes av.

Anonymkode: 7acad...382