Ungen slår og dytter

[AnonymBruker]

Ungen vår slår og dytter andre når frustrert. Vi korrigerer, og har gjort det i halvannet år (han er 3 år). Det skjer ikke så ofte, men nok til at det er frustrerende å være blant andre. Han er enebarn med mange lekekamerater. Skjønner ikke hva vi gjør feil. Vi er ellers pedagogisk korrekte foreldre (tror vi, ihvertfall). Hva kan vi gjøre? Han har godt språk.

Anonymkode: b93ab...bab

[AnonymBruker]

Hva gjør dere når han slår? Slår han i bhg også?

Anonymkode: 58aa1...b00

[AnonymBruker]

De har jobba endel med det i barnehagen. Han fungerer bra i barnehagen. Dette er med lekekamerater på hjemmebane.  Vi har hittil ikke en klar strategi. Prøver ikke gi det fokus.  Har prøvd å si fra i forkant at vi går hjem dersom han ikke oppfører seg. Prøvd å si fra strengt at det ikke er lov. Hva er beste strategi, egentlig?

Anonymkode: b93ab...bab

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De har jobba endel med det i barnehagen. Han fungerer bra i barnehagen. Dette er med lekekamerater på hjemmebane.  Vi har hittil ikke en klar strategi. Prøver ikke gi det fokus.  Har prøvd å si fra i forkant at vi går hjem dersom han ikke oppfører seg. Prøvd å si fra strengt at det ikke er lov. Hva er beste strategi, egentlig?

Anonymkode: b93ab...bab

Jeg ville tatt han under armen og dratt rett hjem hvis han slår. Har gjort det samme selv av andre grunner og det fungerte. Barnet gikk bort og sa unnskyld etterpå. Jeg er dog ikke pedagog!! Kanskje finnes det bøker om emnet? Ville fått vekk den slåinga, for jeg ser barn som slår i bhg ikke er populære lekekamerater.

Anonymkode: 58aa1...b00

[AnonymBruker]

Vår gutt på snart 3 år gjør det samme, ikke hele tiden - men innimellom. Her tror jeg egentlig det er verst i barnehagen. Det er veldig kjedelig.

Han har en storesøster på 5 år og en lillesøster på 1 år, så det at ditt barn er enebarn trenger ikke å ha noe med det gjøre.

Skjønner heller ikke hva vi gjør «feil», for de andre to gjør det ikke. Vi Og barnehagen jobber med det og korrigerer. Tar han vekk fra situasjonen. Det skjer stort sett når noen kommer og tar leker fra han eller hvis han vil ha en leke andre har (selvom han nå er begynt å skjønne at han må vente på tur). Vår gutt er veldig veldig sta, så det er vanskelig å snakke til han når han «låser» seg helt. 3 årsalderen er krevende og dette gjør det jo enda litt tøffere - Men jeg håper det blir bedre Snart!

Anonymkode: 1da0a...f4b

[Gjest WhisperingWind]

At barnet dytter og slår er et tegn på at det er frustrert og ikke klarer å selvregulere følelsene sine og uttrykke seg gjennom ord. 
 

De fleste barn går igjennom den fasen. Når min dyttet sa jeg bestemt at man ikke dytter andre selv om man synes noe er dumt. Så må man se på situasjonen det skjedde i. Hvorfor dyttet barnet. Fordi barnet ikke fikk låne en ball f.eks? Da prøver jeg å hjelpe og veilede.
 

Som å forklare at ballen ikke er vår og da kan vi ikke bare ta den og dytte noen om de ikke vil låne bort ballen. Vi kan spørre om å få låne dem eller leke sammen, men vi kan ikke ta noe som ikke tilhører oss. Jeg er ikke sinnastreng eller kjeftete, men er bestemt og holder meg kald og rolig. Ungen speiler meg og hvordan jeg håndterer det. Ofte ender det opp med at det andre barnet gjerne deler og de leker fint sammen. 
 

Samme med å vente på tur på sklien. Ja, det suger å stå i kø. Det er kjipt å vente. Men det er faktisk noe alle må sånn at alle får skli. Vi venter på tur og vi sniker ikke. Så kjører jeg på positiv forsterkning om hvor flink han er å vente på tur. Og det er jo ganske stas å få skryt for å vente i kø. Så da ble det nesten like fint som å skli og barnet fikk enorm mestringsfølelse ved å kunne si «Se, mamma. Jeg står fint og venter på tur»
 

På den måten får barnet veiledning i hvordan å håndtere vanskelige situasjoner og ser hvordan vi kan løse konflikter ved å bruke ord og rett handling. 

 

Endret 15. juni 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

39 minutter siden, WhisperingWind said:

At barnet dytter og slår er et tegn på at det er frustrert og ikke klarer å selvregulere følelsene sine og uttrykke seg gjennom ord. 
 

De fleste barn går igjennom den fasen. Når min dyttet sa jeg bestemt at man ikke dytter andre selv om man synes noe er dumt. Så må man se på situasjonen det skjedde i. Hvorfor dyttet barnet. Fordi barnet ikke fikk låne en ball f.eks? Da prøver jeg å hjelpe og veilede.
 

Som å forklare at ballen ikke er vår og da kan vi ikke bare ta den og dytte noen om de ikke vil låne bort ballen. Vi kan spørre om å få låne dem eller leke sammen, men vi kan ikke ta noe som ikke tilhører oss. Jeg er ikke sinnastreng eller kjeftete, men er bestemt og holder meg kald og rolig. Ungen speiler meg og hvordan jeg håndterer det. Ofte ender det opp med at det andre barnet gjerne deler og de leker fint sammen. 
 

Samme med å vente på tur på sklien. Ja, det suger å stå i kø. Det er kjipt å vente. Men det er faktisk noe alle må sånn at alle får skli. Vi venter på tur og vi sniker ikke. Så kjører jeg på positiv forsterkning om hvor flink han er å vente på tur. Og det er jo ganske stas å få skryt for å vente i kø. Så da ble det nesten like fint som å skli og barnet fikk enorm mestringsfølelse ved å kunne si «Se, mamma. Jeg står fint og venter på tur»
 

På den måten får barnet veiledning i hvordan å håndtere vanskelige situasjoner og ser hvordan vi kan løse konflikter ved å bruke ord og rett handling. 

 

Takk for detaljert svar! TS.

Anonymkode: b93ab...bab