AnonymBruker Skrevet 13. juni 2020 #1 Skrevet 13. juni 2020 Hvordan var du før du begynte på antipdepressiv kontra etter? På hvilken måte forandret din funksjonsevne seg? Anonymkode: 54fea...f85
Kalevala Skrevet 15. juni 2020 #2 Skrevet 15. juni 2020 Jeg klarte nesten ikke stå oppreist, og hadde bare mørke tanker. Etterpå fungerer jeg som vanlig. Jobber 100%.
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2020 #3 Skrevet 15. juni 2020 Jeg hadde det helt forjævlig. Etterpå /nå har jeg det greit med flere OK dager enn kjipe. Altså ikke helt bra, men jeg har PTSD så jeg kommer til å slite hele livet. Anonymkode: f2513...d4d
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2020 #4 Skrevet 15. juni 2020 Fra og ville dø til å ville leve. Ikke på 1.2.3, men i løpet av 1 års tid. Srlv på medisiner er det en tøff jobb som må gjøres. Men det er mulig å gjøre den når jeg går på medisiner. Uten er jeg desverre et menneske som ikke lever. Anonymkode: b75df...3bd
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2020 #5 Skrevet 15. juni 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg hadde det helt forjævlig. Etterpå /nå har jeg det greit med flere OK dager enn kjipe. Altså ikke helt bra, men jeg har PTSD så jeg kommer til å slite hele livet. Anonymkode: f2513...d4d Trenger ikke slite hele livet med ptsd. Med god behandling og kognitiv terapi og emdr blir du kvitt traumene. Du er her og nå, ikke i fortiden Anonymkode: ec6d0...4aa 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2020 #6 Skrevet 16. juni 2020 Depremert og slet mye. Hadde sterk angst i begynnelsen av 20-årene. Pillene forsterket depresjonen, gjorde meg helt flat i følelsene, jeg ble utslitt og slet med konsentrasjonen. Sluttet jobben fordi jeg var for utslitt til å jobbe. Å bare lage mat ble ekstremt vanskelig. Havnet på NAV for første gang og lang historie kort så sitter jeg som blakk 30-åring uten penger, jobb, sosialt liv eller annet. Lever for tiden på foreldrene mine og bor hjemme. Anonymkode: 6cd45...83b
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2020 #7 Skrevet 16. juni 2020 Har gått på flere antidepressiva som bare har gjort meg verre, men da jeg fikk en som fungerte klarte jeg å komme meg såpass ovenpå at jeg kunne klare å jobbe mer konstruktivt med problemene mine og øke funksjonsevnen min vesentlig. Anonymkode: 54b04...ec2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2020 #8 Skrevet 16. juni 2020 Først gikk det verre, så ble dosen økt, og jeg har etter noen måneder på medisin endelig begynt å leve igjen, ikke bare eksistere. Så glad for at jeg begynte på det pluss at jeg får god oppfølging av psykolog som gjør at dette kjennes ut som om det kan gå rette veien. hilsen førstegangsdeprimert Anonymkode: b86a1...514
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2020 #9 Skrevet 16. juni 2020 På 15.6.2020 den 22.14, Kalevala skrev: Jeg klarte nesten ikke stå oppreist, og hadde bare mørke tanker. Etterpå fungerer jeg som vanlig. Jobber 100%. Depresjonen som gjorde at du ikke klarte å stå oppreist? Anonymkode: 54fea...f85
Kalevala Skrevet 21. juni 2020 #10 Skrevet 21. juni 2020 På 16.6.2020 den 22.28, AnonymBruker skrev: Depresjonen som gjorde at du ikke klarte å stå oppreist? Anonymkode: 54fea...f85 Ja. En av tingene som skjer i hjernen under depresjon, er mangel på dopamin. Dopamin er viktig for at kroppen skal klare å bevege seg. Under en alvorlig depresjon, som jeg hadde - er det vanlig å ha problemer med å bevege kroppen.
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2020 #11 Skrevet 21. juni 2020 På 16.6.2020 den 9.42, AnonymBruker skrev: Depremert og slet mye. Hadde sterk angst i begynnelsen av 20-årene. Pillene forsterket depresjonen, gjorde meg helt flat i følelsene, jeg ble utslitt og slet med konsentrasjonen. Sluttet jobben fordi jeg var for utslitt til å jobbe. Å bare lage mat ble ekstremt vanskelig. Havnet på NAV for første gang og lang historie kort så sitter jeg som blakk 30-åring uten penger, jobb, sosialt liv eller annet. Lever for tiden på foreldrene mine og bor hjemme. Anonymkode: 6cd45...83b Så trist å høre ❤️. Kan du har andre underliggende problemer sine antidepressiva ikke virka på deg. Har du sjekket deg for stoffskifte , hormoner osv ? Jeg går selv på cipralex og blitt kvitt den verste angsten. Men er fortsatt ofte veldig nedfor, trist og lat. Jeg vet også at jeg har hormonelle problemer og tror det har en påvirkning og. Jeg kan kjenne f.eks når jeg har eggløsning og er mer eller mindre premenstruelle frem til mens (har murring fra eggløsning frem til mens). Når jeg får mensen er jeg fin noen dager før det er påan igjen. Jeg forsøker å spise meg frisk. Tar kosttilskudd osv Anonymkode: 8fff5...b7e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå