Hvordan skjule graviditet?

[AnonymBruker]

Man kan ta ut permisjon tidligere enn tre uker før fødsel. Siden du ikke skal være med barnet uansett - kan du jo ta ut permisjon fra 12 uker før fødsel.

Anonymkode: a4b4a...5af

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dette ikke er et svar du ønsker deg, men jeg kom til å tenke på bloggeren Kristin Gjeldsvik. Hun har i alle år skrevet og sagt at hun ikke ønsker seg barn, det har ikke vært i hennes tanker i det hele tatt.

Plutselig så blir hun gravid til tross for prevensjon, og blir så glad for barnet at hun ønsker seg flere. 

Kanskje det skjer med deg også? 🙂

Anonymkode: 9ca1c...57e

Jeg har tenkt tanken, altså. Det er mye tanker. Det kan hende jeg føler det annerledes når barnet eventuelt er født. Jeg skal ikke bombastisk si at jeg ikke kommer til å endre mening. 

Jeg har også ei nær venninne med en sønn på 4. Hun skulle heller aldri ha barn, men så skjedde det, og hun forguder sønnen sin. Der var det ikke kjærlighet fra første blikk, men det grodde seg til veldig fort. 

Jeg har lest mye om adopsjon, og man har to mnd på å bestemme seg. I løpet av de to mnd kan man hente barnet hjem når som helst. (Det er da i beredskapshjem). Det er mye samtaler osv i den perioden. Far har også lov til å beholde barnet selv (såklart). 

Jeg og sambo er enige om at vi bare må ta det som det kommer rett og slett. Og vi har lov å føle alt mellom himmel og jord. Vi har heldigvis veldig god kommunikasjon.

Jeg er ganske sikker på at han ville klart papparollen helt supert, og gått inn i det med hele seg. Det er meg jeg er usikker på. 

 

 

Anonymkode: 13a02...c37

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt tanken, altså. Det er mye tanker. Det kan hende jeg føler det annerledes når barnet eventuelt er født. Jeg skal ikke bombastisk si at jeg ikke kommer til å endre mening. 

Jeg har også ei nær venninne med en sønn på 4. Hun skulle heller aldri ha barn, men så skjedde det, og hun forguder sønnen sin. Der var det ikke kjærlighet fra første blikk, men det grodde seg til veldig fort. 

Jeg har lest mye om adopsjon, og man har to mnd på å bestemme seg. I løpet av de to mnd kan man hente barnet hjem når som helst. (Det er da i beredskapshjem). Det er mye samtaler osv i den perioden. Far har også lov til å beholde barnet selv (såklart). 

Jeg og sambo er enige om at vi bare må ta det som det kommer rett og slett. Og vi har lov å føle alt mellom himmel og jord. Vi har heldigvis veldig god kommunikasjon.

Jeg er ganske sikker på at han ville klart papparollen helt supert, og gått inn i det med hele seg. Det er meg jeg er usikker på. 

 

 

Anonymkode: 13a02...c37

Det synes jeg høres riktig og fornuftig ut. Ønsker deg&samboer alt godt💚

Anonymkode: 9ca1c...57e

[Hulderen]

Det ser ut som dere har bestemt dere for adopsjon i stedet for abort? 

Det er jeg glad for   Lykke til videre. Nå har dere noen måneder på å finne ut om dere vil adoptere bort barnet eller beholde det. Dere vil sikkert gjøre det valget som er best for dere. Lykke til!

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dette ikke er et svar du ønsker deg, men jeg kom til å tenke på bloggeren Kristin Gjeldsvik. Hun har i alle år skrevet og sagt at hun ikke ønsker seg barn, det har ikke vært i hennes tanker i det hele tatt.

Plutselig så blir hun gravid til tross for prevensjon, og blir så glad for barnet at hun ønsker seg flere. 

Kanskje det skjer med deg også? 🙂

Anonymkode: 9ca1c...57e

Den historien der var nok ren oppspinn fra Gjeldsvik, som så mye annet fra den kanten. 

Anonymkode: 5bf45...fbe

[AnonymBruker]

Til senere info: P-piller er ikke det smarteste alternativet mtp prevensjon, når man ikke vil ha barn. Snakk med legen din om hvilke typer prevensjon som er den sikreste. Man kan selvsagt aldri garantere at man ikke blir gravid, men noen former for prevensjon er sikrere enn andre, for eksempel hormonspiral. Det er for sent for deg for denne gang, men jeg anbefaler deg å vurdere det.

Anonymkode: 88382...950

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den historien der var nok ren oppspinn fra Gjeldsvik, som så mye annet fra den kanten. 

Anonymkode: 5bf45...fbe

Hvorfor tror du det? 

Anonymkode: 9ca1c...57e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til senere info: P-piller er ikke det smarteste alternativet mtp prevensjon, når man ikke vil ha barn. Snakk med legen din om hvilke typer prevensjon som er den sikreste. Man kan selvsagt aldri garantere at man ikke blir gravid, men noen former for prevensjon er sikrere enn andre, for eksempel hormonspiral. Det er for sent for deg for denne gang, men jeg anbefaler deg å vurdere det.

Anonymkode: 88382...950

Som nevnt tidlegere har jeg prøvd alle typer uten at det har fungert. 

Anonymkode: 13a02...c37

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær så snill, adpoter bort barnet i stedet for å ta senabort.

Anonymkode: 56a46...cc2

Slutt med det der! Du har ikke en stemme i dette! 

Anonymkode: cac77...33c

[AnonymBruker]

6 timer siden, Hulderen skrev:

Det ser ut som dere har bestemt dere for adopsjon i stedet for abort? 

Det er jeg glad for   Lykke til videre. Nå har dere noen måneder på å finne ut om dere vil adoptere bort barnet eller beholde det. Dere vil sikkert gjøre det valget som er best for dere. Lykke til!

Vi har ikke bestemt noe, men greit å ha reflektert over valgene vi har. Takk

Anonymkode: 13a02...c37

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slutt med det der! Du har ikke en stemme i dette! 

Anonymkode: cac77...33c

Vel, noen må være babyens stemme.

Anonymkode: a6f4a...e15

[AnonymBruker]

Leit å høre at du har blitt satt i en vanskelig situasjon som dette! Å bli uønsket gravid og oppdage det så sent i tillegg er maks uflaks! 

Jeg har ingen erfaring med senabort annet enn å se det fra sidelinja. Min søster ble gravid på ppiller og oppdaget det heller ikke før hu var godt på vei. Hun ønsket ikke å beholde fordi hun var usikker på hvem barnefar var, og ene alternativet ønsket hun ikke å få barn sammen med. 

Jeg så en sprudlende, glad og energisk jente sakte men sikkert krype inn i sitt eget skall, lure på om hva om hun hadde beholdt alikavel. Hun gikk inn i en dyp depresjon og rett og slett hatet seg selv for å ha valgt bort det som kunne blitt barnet hennes, spesielt med tanke på at det var en senabort. 

Dersom du har ett aldri så lite snev av tro på at du kan elske barnet når du får se det så tenk deg veldig godt om før du avslutter svangerskapet. Det er som nevnt tidligere alltids en mulighet for adopsjon hvis den følelsen aldri kommer. Du kan få sykemelding når magen kommer og eventuelt permisjon 12 uker før termin. Bare du ikke gjør noe du kan angre på. Senaborter er desverre tøffere for psyken enn abort før 12 uker. 

Lykke til, jeg håper det ordner seg på alle måter for deg og samboeren din ❤️

Anonymkode: 4e08c...36f

[Siri_H]

Hvis du ønsker å slippe spørsmål, og er 100% sikker på at det blir adopsjon kan du jo gjerne si at du er surrogat for noen? 
Da er det jo ingen som forventer at du skal beholde barnet 

Lykke til uansett hva du lander på! 

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg opplevde det samme for ni år siden. Jeg var over 18 uker på vei, og hadde derfor ikke senabort som mulighet. Hadde det vært en mulighet, ville jeg tatt den. Jeg ønsket meg heller aldri barn og det å måtte få et barn mot min vilje var et mareritt. Kroppen tilhørte ikke lenger meg, og jeg ble veldig deprimert. Jeg og far planla også å adoptere bort barnet. Det endret seg i løpet av det første døgnet etter fødsel og jeg ikke lenger orket tanken på i gi slipp på h*n. Jeg elsker barnet mitt og jeg elsker livet mitt slik det er i dag, jeg ville ikke vært noe av det foruten. Men jeg veit hvor vanskelig det er og at den prosessen du gjennomgår nå ikke er lett. Jeg trur ikke du kommer til å angre på senabort eller at du beholder barnet, men å adoptere det bort - og hele tiden ha det i bakhodet at et sted der ute er det ett barn som er mitt - tror jeg er vanskelig. Lykke til.

Anonymkode: 977f4...9ff

[Maleficenta]

På 14.6.2020 den 11.17, AnonymBruker skrev:

Senabort betyr å føde. Ikke et barn som er født til termin men det er ikke en peanøtt-størrelse heller.

Og å gi fra seg barnet blir jo ikke vanskelig iom hun vil ikke ha det. Det er faktisk ikke slik at alle som føder et barn blir forelsket ved første blikk.

Anonymkode: a2a98...635

Og spesielt mtp ts diagnose som gjør at hun ikke knytter seg til et annet menneske slik som andre gjør. 

[Hulderen]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg opplevde det samme for ni år siden. Jeg var over 18 uker på vei, og hadde derfor ikke senabort som mulighet. Hadde det vært en mulighet, ville jeg tatt den. Jeg ønsket meg heller aldri barn og det å måtte få et barn mot min vilje var et mareritt. Kroppen tilhørte ikke lenger meg, og jeg ble veldig deprimert. Jeg og far planla også å adoptere bort barnet. Det endret seg i løpet av det første døgnet etter fødsel og jeg ikke lenger orket tanken på i gi slipp på h*n. Jeg elsker barnet mitt og jeg elsker livet mitt slik det er i dag, jeg ville ikke vært noe av det foruten. Men jeg veit hvor vanskelig det er og at den prosessen du gjennomgår nå ikke er lett. Jeg trur ikke du kommer til å angre på senabort eller at du beholder barnet, men å adoptere det bort - og hele tiden ha det i bakhodet at et sted der ute er det ett barn som er mitt - tror jeg er vanskelig. Lykke til.

Anonymkode: 977f4...9ff

Siden TS ikke lett knytter seg til folk, så tror jeg ikke det vil være et problem for henne. Og det må da være mye bedre å vite at man har gitt barnet et liv og at det kommer til noen som virkelig ønsker seg det, en å ta det bort. Hadde jeg vært litt yngre, så skulle jeg gjerne ha adoptert barnet til TS selv.

[Diamant20]

Du virker reflektert. Ville ikke låst meg på noe bestemt, kanskje du eller samboeren din ønsker barnet likevel. Siden du ønsker å skjule graviditeten når du er så usikker, ville jeg reist et sted for å samle krefter etter lang tid med sykdom, kommet hjem (pass på når du kan fly) også født i Norge. 

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den historien der var nok ren oppspinn fra Gjeldsvik, som så mye annet fra den kanten. 

Anonymkode: 5bf45...fbe

Bloggeren?? Slutt å tulle da.

 

Ts. Si barnet døde. 

Anonymkode: d8416...aa8

[AnonymBruker]

På 14.6.2020 den 14.19, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt tanken, altså. Det er mye tanker. Det kan hende jeg føler det annerledes når barnet eventuelt er født. Jeg skal ikke bombastisk si at jeg ikke kommer til å endre mening. 

Jeg har også ei nær venninne med en sønn på 4. Hun skulle heller aldri ha barn, men så skjedde det, og hun forguder sønnen sin. Der var det ikke kjærlighet fra første blikk, men det grodde seg til veldig fort. 

Jeg har lest mye om adopsjon, og man har to mnd på å bestemme seg. I løpet av de to mnd kan man hente barnet hjem når som helst. (Det er da i beredskapshjem). Det er mye samtaler osv i den perioden. Far har også lov til å beholde barnet selv (såklart). 

Jeg og sambo er enige om at vi bare må ta det som det kommer rett og slett. Og vi har lov å føle alt mellom himmel og jord. Vi har heldigvis veldig god kommunikasjon.

Jeg er ganske sikker på at han ville klart papparollen helt supert, og gått inn i det med hele seg. Det er meg jeg er usikker på. 

Anonymkode: 13a02...c37

Jeg synes du høres veldig reflektert og oppegående ut. Med utgangspunkt i det du skriver i denne tråden så tror jeg nok at du kommer til å treffe på riktig valg, samme hva det innebærer for dere.  

Jeg har vært i en lignende situasjon, men jeg hadde kanskje ikke utelukket barn helt. Valgte å beholde og angrer ikke et sekund, men har ingen problemer med å forstå at det kan være feil valg for andre. Eneste tips jeg kan gi er å prøve å stresse ned så mye som mulig. Kan være fint å snakke med folk, men også sette grenser for når dere vil ha "input" fra andre og når dere ikke vil ha det. 

Anonymkode: 05b40...6c8

[AnonymBruker]

Surrogatidéen var faktisk ikke så dum. Ønsker deg lykke til TS, jeg firstår godt at det er en vanskelig situasjon å havne i ❤️

Anonymkode: d029f...685