Hva skjer med sønnen min?

[AnonymBruker]

Jeg har en nydelig sønn på 12 år. Han er sosial, blid og fornøyd. Skoleflink. Bodd hos meg hele livet, storebroren hans på 19 år har flyttet ut.

Noe har skjedd med meg. Kjenner meg ikke igjen. Jeg har falt helt sammen psykisk. Inni meg. Livet føles helt meningsløst, det eneste jeg vil er å ligge i sengen. Jeg tar meg sammen. Går på jobb hver dag. Likevel er det en psykisk smerte i meg som verker konstant døgnet rundt. Gikk til psykolog for mange år siden, regnet med at dette var et avsluttet kapittel. 
 

Har fortrengt mørke lenger, det skremmer meg. Orker ikke å ta tak. Hver dag føles som en kamp, og jeg kjemper med en sterk lyst til å avslutte livet. Føler det er bestemt av skjebnen at min tid på jorden er over.

Om jeg forteller mer om mine innerste tanker, vil jeg ganske sikkert tro at jeg blir tvangsinnlagt. For jeg føler jeg er en fare for meg selv for tiden. 
 

Så til spørsmålet. Dersom jeg blir tvangsinnlagt: Hva vil da skje med sønnen min? Jeg kjenner ingen som kan ta ansvaret for han, vi har ingen rundt oss. Dessuten frykter jeg at barnevernet vil komme inn i bildet, og da ser jeg vel ikke mer til han...

 

Er så sliten nå, og dette ubesvarte spørsmålet rundt min yngste sønn gjør at jeg utsetter og utsetter å forsøke hjelp. Samtidig føler jeg meg nærmere og nærmere dagen for ikke å orke mer.

Kan noen her gi meg et råd? 

Anonymkode: cabdb...be4

[AnonymBruker]

Hva som skjer med han vet jeg ikke, men du må jo ta tak i det og ikke la det bli verre. Skal vel en del til for å bli tvangsinnlagt. Men søk hjelp!

Anonymkode: 34ae7...36d

[AnonymBruker]

Hvis du ikke har slektninger eller venner som kan ta seg av ham, blir han plassert i beredskapshjem av barnevernet. 

Anonymkode: 394ee...85b

[AnonymBruker]

Ingen i familien som kan stille opp for dere? Foreldre, tanter, onkler? Du må komme deg til legen asap, uansett. Hvis du må legges inn, og ingen kan ta seg av sønnen din, så er det nok barnevernet som får ansvaret for sønnen din. Men det er ikke for alltid. Jeg fikk langtidsbehandling for psykisk sykdom da mine var 6 og 8 år, gjorde avtale med barnevernet om tidsaspekt, og fikk de tilbake når behandlingen var gjennomført. Det er MIN erfaring.

Det kan hende du kan behandles poliklinisk, og det finnes psykiatrisk hjemmesykepleiere. Det finnes mange løsninger som kan unngå at du blir innlagt. Men spørsmålet er om det er nok for deg, og hvordan det er for sønnen din at mamma er så redusert. Kommunen/barnevernstjenesten kan være behjelpelig med å gi han fritidsopplevelser for å avlaste deg en periode, f.eks. med fritidskontakt eller avlastningshjem.

Det finnes hjelp, håper du får hjelpen du trenger.

Anonymkode: 66a63...d43

[GammelKaktus]

Hvis du ikke har venner eller familie som kan stille opp så havner han i beredskapshjem. Men han har vel venner på skolen, hva med å ta en prat med bestevennens foreldre å spør om de kan stille opp? Folk flest stiller faktisk opp, man må bare spør. Og det beste for deg og sønnen din er at du for hjelp før noe går galt, ingenting er verre enn det. Du må uansett søke hjelp.

[AnonymBruker]

Tror ikke du skal se bort ifra at barnevernet kommer inn og plasserer sønnen din i et akutt beredskapshjem. Men når du kommer deg og blir oppegående igjen, så er det ikke sånn at de straffer deg for at du en gang var psykisk syk. Hadde du vært paranoid schizofren med rusutløste psykoser så hadde du ikke fått tilbake omsorgsretten til sønnen din. Men dersom du kommer deg og viser evne til samarbeid og at du vil det beste for han, og han vil være hos deg, så får du igjen omsorgsretten, og da kanskje med hjelp/avlastning av barnevernet ved behov. 

Men du, det er mange som har slitt, og som har kommet seg igjen, etter akkurat det du sitter med nå. Inkludert meg. Bare ikke gi opp helt. Få hjelp, og det kommer til å bli bedre. Du kommer til å finne en vei som gir mening for deg. 

Anonymkode: 4b3f5...755