Bebreider meg selv, påkjørt katt

[AnonymBruker]

For ikke lenge siden begynte jeg å slippe ut kattene mine. Ønsket egentlig å ha de inne, men så jo at de ønsket å være ute, så å holde de inne ville vært egoistisk. 
 

ønsket likevel å ha de inne om natten, da vi har bilvei (60 sone) like ved døra omtrent så var veldig redd for påkjørsel. Lokka de derfor inne hver kveld. 

en kveld hadde den ene pusen gått it ganske sent, og jeg tenkte det ikke var koen vits å prøve å få han inn. Jeg visste heller ikke hvor han var, og følte ikke jeg kunne gå rundt i nabolaget å rope på han så sent om kvelden. Sprang derfor ned for hver lyd keg hørte utenfra, og sjekka om han var der, Samt sto en stund hver gang og kissa på han. 
 

Morgenen etter får vi vite at han er påkjørt. Jeg er knust, og har en vanvittig skyldfølelse. «Hvorfor lette jeg ikke mere» går om og om i hodet mitt.. jeg klandrer meg selv så inderlig. Får også vite at da jeg ba samboer se etter han (katten) da han gikk ned en tur på natta, så satt han på trappa. Han ville ifølge samboer ikke komme inn, og løp heller av gårde med en av våre andre katter. Jeg klarer likevel ikke slutte å være bitter på han fordi han ikke fortalte det til meg, da jeg vet jeg ville tatt han inn selv, og da hadde han levd nå.. 

jeg fatter ikke at jeg ikke brukte mer tid på å lete, og føler jeg ikke «brydde» meg siden jeg la meg og tenkte det sikkert gikk bra (hadde vært ute en natt tidligere, da var han på trappen om morgenen). 
 

er det noen som har noen trøstende ord? Vær så snill.. føler jeg svikta han helt😭

Anonymkode: e7506...a43

[Humle Brumle]

Uff, føler med deg. Kondolerer for katten din❤️ Jeg tenker at selv om du føler at dette kunne ha vært unngått, så skjer desverre uhell selv om man passer på. Jeg fårstår at du er bitter på samboeren din også. Det gjør vondt å miste et dyr som du var glad i, og det er helt forståelig at du er knust! Du er i sorg og tenker at du må la deg selv få lov til å være trist, sur, sint osv. En fin begravelse for katten tror jeg kan være en fin måte å få litt «closure» på.
 

Nå eier jeg ikke katt, så vet ikke om det er en greie, men hvis du har planer om å få ny eller har flere, så kanskje du finner halsbånd med refleks? Så du kanskje kan slappe litt mere av. Og kanskje dere har gjort det alt, men har hørt at du kan chippe katter, med GPS eller noe sånt.

[AnonymBruker]

Huff, TS, så leit! ❤️Men ikke bebreide deg selv, det er ikke din feil!  Selv om du hadde lett etter katten hele natten eller løpt etter den når samboer så den, så kunne den stukket bort og nektet la seg fange inn. Og om den hadde vært inne om natta så kunne det ha skjedd etter at du slapp ham ut igjen om morgenen. 

 

17 minutter siden, Ny medlem said:

Uff, føler med deg. Kondolerer for katten din❤️ Jeg tenker at selv om du føler at dette kunne ha vært unngått, så skjer desverre uhell selv om man passer på. Jeg fårstår at du er bitter på samboeren din også. Det gjør vondt å miste et dyr som du var glad i, og det er helt forståelig at du er knust! Du er i sorg og tenker at du må la deg selv få lov til å være trist, sur, sint osv. En fin begravelse for katten tror jeg kan være en fin måte å få litt «closure» på.
 

Nå eier jeg ikke katt, så vet ikke om det er en greie, men hvis du har planer om å få ny eller har flere, så kanskje du finner halsbånd med refleks? Så du kanskje kan slappe litt mere av. Og kanskje dere har gjort det alt, men har hørt at du kan chippe katter, med GPS eller noe sånt.

De fleste chipper katter med id-brikke under huden som veterinær og dyrebeskyttelse kan lese av. Men de har ikke gps, det kan man kjøpe som halsbånd. Det vil jo ikke kunne forhindre at katten blir påkjørt, bare at man vet hvor de er. 

Anonymkode: f9517...c96

[MzMe]

24 minutter siden, Ny medlem skrev:

Uff, føler med deg. Kondolerer for katten din❤️ Jeg tenker at selv om du føler at dette kunne ha vært unngått, så skjer desverre uhell selv om man passer på. Jeg fårstår at du er bitter på samboeren din også. Det gjør vondt å miste et dyr som du var glad i, og det er helt forståelig at du er knust! Du er i sorg og tenker at du må la deg selv få lov til å være trist, sur, sint osv. En fin begravelse for katten tror jeg kan være en fin måte å få litt «closure» på.
 

Nå eier jeg ikke katt, så vet ikke om det er en greie, men hvis du har planer om å få ny eller har flere, så kanskje du finner halsbånd med refleks? Så du kanskje kan slappe litt mere av. Og kanskje dere har gjort det alt, men har hørt at du kan chippe katter, med GPS eller noe sånt.

Man kan chippe katter, men det er ikke med GPS. Man kan derimot ha halsband på de med GPS på, sånn som Jesperpus har 😺

[Mia00]

30 minutter siden, Ny medlem skrev:

Uff, føler med deg. Kondolerer for katten din❤️ Jeg tenker at selv om du føler at dette kunne ha vært unngått, så skjer desverre uhell selv om man passer på. Jeg fårstår at du er bitter på samboeren din også. Det gjør vondt å miste et dyr som du var glad i, og det er helt forståelig at du er knust! Du er i sorg og tenker at du må la deg selv få lov til å være trist, sur, sint osv. En fin begravelse for katten tror jeg kan være en fin måte å få litt «closure» på.
 

Nå eier jeg ikke katt, så vet ikke om det er en greie, men hvis du har planer om å få ny eller har flere, så kanskje du finner halsbånd med refleks? Så du kanskje kan slappe litt mere av. Og kanskje dere har gjort det alt, men har hørt at du kan chippe katter, med GPS eller noe sånt.

Chippe katter burde man, men du får ikke vite før lenge etter at de er død hvis de har chip. GPS er så tungt for katten rundt nakken, at det ikke anbefales. Ellers gode forslag altså. 

[Mia00]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For ikke lenge siden begynte jeg å slippe ut kattene mine. Ønsket egentlig å ha de inne, men så jo at de ønsket å være ute, så å holde de inne ville vært egoistisk. 
 

ønsket likevel å ha de inne om natten, da vi har bilvei (60 sone) like ved døra omtrent så var veldig redd for påkjørsel. Lokka de derfor inne hver kveld. 

en kveld hadde den ene pusen gått it ganske sent, og jeg tenkte det ikke var koen vits å prøve å få han inn. Jeg visste heller ikke hvor han var, og følte ikke jeg kunne gå rundt i nabolaget å rope på han så sent om kvelden. Sprang derfor ned for hver lyd keg hørte utenfra, og sjekka om han var der, Samt sto en stund hver gang og kissa på han. 
 

Morgenen etter får vi vite at han er påkjørt. Jeg er knust, og har en vanvittig skyldfølelse. «Hvorfor lette jeg ikke mere» går om og om i hodet mitt.. jeg klandrer meg selv så inderlig. Får også vite at da jeg ba samboer se etter han (katten) da han gikk ned en tur på natta, så satt han på trappa. Han ville ifølge samboer ikke komme inn, og løp heller av gårde med en av våre andre katter. Jeg klarer likevel ikke slutte å være bitter på han fordi han ikke fortalte det til meg, da jeg vet jeg ville tatt han inn selv, og da hadde han levd nå.. 

jeg fatter ikke at jeg ikke brukte mer tid på å lete, og føler jeg ikke «brydde» meg siden jeg la meg og tenkte det sikkert gikk bra (hadde vært ute en natt tidligere, da var han på trappen om morgenen). 
 

er det noen som har noen trøstende ord? Vær så snill.. føler jeg svikta han helt😭

Anonymkode: e7506...a43

Herregud jeg føler med deg!❤️ Jeg har selv en innekatt som hyler hver dag fordi den vil ut. Jeg har ikke noe annet ønske enn å slippe katten ut i det fri og gjøre den lykkelig, men har også en vei rett ved inngangen og har hørt at 6 av 10 katter har dødd på den veien. Så jeg velger å være egoistisk, holde katten inne, "pine" den litt ila sommeren og heller ha en levende katt.

Igjen til deg TS, så har jeg sluppet ut katten noen ganger før og vet nøyaktig hvordan du har det. Hun stakk ut og ble borte i hele 7 dager. Jeg leide bil, kjørte rundt, ropte hele natten og sov ikke på 7 dager. Hadde ytterdøren åpen i 7 dager og tenkte at "blir jeg ranet så jaja" så lenge katten kom seg inn. Min kjære katt fikk jeg heldigvis hentet 8 dager etter og fikk henne hjem (den lykkeligste dagen i mitt liv), men med kattunger, haha. Såklart. Men hadde jeg vært uheldig som deg, så hadde jeg ALDRI klandret meg selv. Det er IKKE din feil, katter dør ofte i veier osv. Det kunne skjedd min og. Så ikke bebreide deg selv, tenk heller på det fine livet katten din hadde med deg da den levde. Den hadde det beste livet og føler ikke smerte eller noe. Den er borte. Ja- den er borte, jeg griner litt selv av tanken, jeg VET om min katt hadde dødd så hadde jeg skreket lenge. Gi katten en fin begravelse, snakk med katten noen dager i uka og legg leker på graven. Det hjelper. Det er det eneste som kan hjelpe. Jeg heier på deg! Og også: Jeg vet det er ufattelig nå, men det hjelper å skaffe ny katt. Håper du har det bedre❤️

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er en sånn situasjon hvor man ikke kan unngå å tenke "hva hvis" eller "jeg skulle gjort sånn og sånn", men det er jo ikke produktivt, ei heller bra for din mentale helse. 

Å slippe løs et dyr er en risiko og det visste du jo da du tok det valget. Det er veldig trist at det endte slik det gjorde, men jeg synes ikke du skal klandre deg selv. Ta heller gode valg fremover for å unngå at det skjer igjen. GPS er en god løsning for å finne katten fort når den trenger å komme inn, og det er ikke tungt å bære som noen sier. Tractive er vel det beste merket. Det løser jo likevel ikke trafikkproblemet, men hvis du ønsker å fortsette å slippe ut kattene så er det kanskje det beste alternativet. 

Ellers så er det mange med innekatter som velger å bygge kattegård, med stor suksess. 

Anonymkode: 4ee36...6ba

[AnonymBruker]

Du må slutte å bebreide deg selv, den ene katten min ble påkjørt på ettermiddagen og den andre måtte avlives etter å ha falt ned fra et vindu fordi den ikke ville være inne 😰.
Du kan ikke styre hva som kanskje kan skje med en katt.

 

Anonymkode: 49c0d...7f0

[Mia00]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må slutte å bebreide deg selv, den ene katten min ble påkjørt på ettermiddagen og den andre måtte avlives etter å ha falt ned fra et vindu fordi den ikke ville være inne 😰.
Du kan ikke styre hva som kanskje kan skje med en katt.

 

Anonymkode: 49c0d...7f0

Det er så sant! Ulykker skjer hele tiden, dette kunne være et barn for den saks skyld. Kan skje alle, ikke tenk på at døden er din feil, for det er den IKKE! Vet selv det tar tid. Tro meg, jeg måtte kvitte meg med en død nyfødt katt etter 3 døgn. Grein i 2 uker og visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det, litt som deg. Etter 2 uker så begynte ting litt som normalen igjen og følelsene for den perioden slipper taket. Jeg ville nesten dø selv da katten døde. Tok lang tid, men nå er jeg 3 måneder etter og jeg har det veldig fint igjen! Så det kommer til å skje. Tiden er din eneste venn. Ta en dag om gangen.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar her inne, dere er gode ❤️ Jeg ville egentlig holde dem inne til de var iallefall ett år, men etter press fra samboer og andre med katt i familien begynte jeg som smått tilvenning tidligere, da de var 9 mnd gamle. Nå leser jeg rundt om kring at de helst bør være 1 år, og tenker HVA HVIS det hadde gått bra om jeg hadde ventet.. jeg hadde iallefall fått ha han i 3 mnd til.. samtidig var det vanskelig å tvinge dem til å være inne, da vi holder på med oppussing av hus og dører og vinduer står derfor oppe til lufting til enhver tid.. å holde de innestengt på et lite rom tenkte jeg ville være egoistisk, så de fikk være ute med oppsyn om dagen når det var finvær.. så ser man jo at det går bra, de går ut og kommer raskt tilbake igjen, like hele og fine, bare 10 gang lykkeligere og mer fri.. så går det ikke bra da, plutselig, og man føler seg ubetenksom og slem fordi man tok sjansen.. hvorfor venta jeg ikke litt til, hvorfor lette jeg ikke mere, hvorfor brukte jeg ikke mer tid på å venne han til utelivet, er jeg en dårlig kattemor? Osv😭 så hører man om andre som slipper ut kattungene sine på 4 måneder, uten noe som helst problem.. 

Anonymkode: e7506...a43