Hun som drar hele turen

[AnonymBruker]

Hei! Dette gjelder ikke min hund men en venninne sin hund. Han er en voksen Border Collie på 8 år. Hunden er veldig lydig på alle områder bortsett fra når de skal gå på tur med ham. Da får de ikke kontakt og han drar hele turen. Han får to skikkelige turer til dagen en kort (1 time) og en lang (2 timer). Problemet er at han drar under hele turen, også på den lange turen. Det er ikke mulighet til å få kontakt med han i det hele tatt. De har prøvd å leke med han i forkant for å slite han ut før turen, men det ser ikke ut til å fungere. 

Han er egentlig ikke vandt til å gå i bånd siden de før bodde en plass hvor de bare kunne slippe han ut og han løp rundt som han ville. De har flyttet og dette er ikke en mulighet lenger.

Er det noen som har gode tips til å få han til å ikke dra? De har tidligere prøvd å skifte retning når han drar, men da løper han rask over og drar den veien istedet. 

Anonymkode: 97eaf...9ec

[Tabris]

At en hund drar i båndet er ofte en kombinasjon av flere ting:

1. En hund (i hvert fall av BC størrelse) har som regel en raskere gangfart enn hva vi har. Spesielt, som du sier, når han ikke er vant med å gå i bånd og er vant med å gå i eget tempo. 

2. Det er unaturlig for en hund å bare lunte ved ene grøftekanten i rett linje fremover. En hund vil forflytte seg i raskt trav (se punkt 1) og så vimse frem og tilbake og stoppe der luktene tar den, uavhengig av hva vi ser på som "gå tur rett frem på fortauskant"

3. Forhøyet stressnivå. En hund vil av erfaring lære at det er gøy å være ute. Noen ganger kombinert med at det kan være skummelt også, for de hunder som er redd for biler/andre hunder/folk osv. Både forventning og evt frykt øker stressnivået. Når stressnivået er høyt, så drar hunden. Hvis hunden er understimulert/har mye innebygget energi, så vil selvsagt det også påvirke draingen.

En BC er en hund med masse energi, og som trenger mye aktivisering både fysisk og mentalt. Det er første bud for å få hunden til å være roligere ute. Da helst aktivisering som ikke stresser opp (som ballkasting, leking, herjing osv), men heller aktivisering som roer ned (spor, søk, nyinnlæring, problemløsning). En BC trenger å få bruke hodet like mye som kroppen.

Deretter ville jeg fokusert på å få ned stressnivået ute. Start f.eks med kontakttrening på begge siden av ytterdøren. Vent til hunden frivillig tar kontakt (gi gjerne en gratis godbit de første gangene for å komme i gang), si kort "bra!" når hunden ser deg i øynene, tell 1-2, og SÅ beveg hånda og gi en godbit. Tren dette ofte, gjerne flere ganger om dagen. Øk gradvis tiden hunden må holde øye kontakten før du sier "bra!", teller 1-2 og så gir godbit.

Et langsiktig mål å gå etter å trene dette til hunden frivillig, og uten noen form for kommando eller lokking, setter seg av seg selv og blir sittende og klarer å holde blikkontakten flere sekunder, også ute. Dette senker stressnivået. Kombiner gjerne dette med godbitsøk - kast en neve godbiter utover gress/grøft og la hunden snuse dem opp. Både prosessen med å bruke nesen aktivt og å tygge og spise mat, er også med på å senke stressnivået. Godbitsøk er effektivt når hunden er for gira til å klare å trene kontakt, eller i begynnelsen når den ikke kan kontakttrening ordentlig ute enda.

Gjør både kontakttrening og godbitsøk ute på tur. I begynnelsen ofte. Etterhvert vil hunden antagelig ta mer kontakt med eier av seg selv ute (fordi den begynner å få forventning til godbit hos eier når den tar kontakt). I begynnelsen, belønn dette hver gang. Ikke at hunden går og ser på eier, da får du masing. Men at den snur hodet og tar kontakt. Så kan dere gradvis fade ut belønningen og bare belønne innimellom.

Altså - reduser stressnivå og forventning gjennom godbitsøk og kontakttrening. Gi hunden forventning om å snu seg og se på eier og belønn dette.

 

[Pinkpashion]

Jeg har Border Collie, to flotte frøkner.
 

Hun eldste går pent i bånd, men vi måtte ha en del trening for å få bort draingen der. Det som fremprovoserte draing hos henne var at hun ble ivrig. Veldig ivrig. Vi merket at draingen eskalerte når vi nærmet oss områder hvor hun pleide å få være løs. Vi fikk litt tips og triks hos instruktør, og hun tipset oss om å snu og gå tilbake (ligger mange beskrivelser av fremgangsmåten på nett). En tur eller to på dette viset, så var problemet borte. 
 

Hun minste er bare året, og med henne kommer draingen av stress. Hun stresser mye mer når familien går samlet på tur, og drar mye mer da. Da er det umulig å trene. Samme når vi går ute på en finværs-søndag og vi møter mange andre turgåere. Går jeg og hun alene, helst litt utpå kvelden, kan jeg si «rolig» som en påminnelse innimellom, så slakker hun ned tempoet. Gir mye godbiter når hun går pent. Hun er en skikkelig «pyse-hund», så hun er ikke avslappet på tur når det skjer mye rundt henne. Vi skåner henne ikke helt fra alt som skjer, men velger bevisst å ikke sette henne i situasjoner som stresser mer enn nødvendig. Her kunne vi ikke jobbet som vi gjør med den andre hunden, ettersom årsaken til draingen er en annen ☺️