Når blir autisme lagt merke til?

[AnonymBruker]

Hei

Når er det autisme blir "gjort noe med" hos barn? Å bli gjort noe med regner jeg med tiltak i form av informasjon til foreldre og tilrettelegging i barnehage osv.. Liksom når man vet hva som er grunnen til at et barn gjør som det gjør, endrer jo det voksnes fremgangsmåte å nå inn til barnet på best mulige måte. 

Et barn i nær familie har tydelige autistiske trekk, men går ikke i barnehagen enda. Foreldrene sier at han bare er unormal og klager og kjefter, men jeg tror det ligger noe bak..

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

Hvilke «autistiske trekk» er det du mener at dette barnet har? Og hvilken kompetanse har du til å tenke at det er noe annerledes med barnet?

Anonymkode: 9fc47...1fb

[blasfeminist]

Blir nok fort utredet om det eventuelt blir et problem med sosialisering i grupper. Ikke "din sak" heller, tenker jeg da, selv om jeg forstår at du bryr deg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke «autistiske trekk» er det du mener at dette barnet har? Og hvilken kompetanse har du til å tenke at det er noe annerledes med barnet?

Anonymkode: 9fc47...1fb

Jeg trenger ikke forklare de tingene nærmere her. 

1 minutt siden, blasfeminist skrev:

Blir nok fort utredet om det eventuelt blir et problem med sosialisering i grupper. Ikke "din sak" heller, tenker jeg da, selv om jeg forstår at du bryr deg.

Selvsagt er det ikke min sak, men det er veldig nær familie så synes jo at han fortjener de beste forutsetninger for å ha det best mulig uansett.. 

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger ikke forklare de tingene nærmere her. 

Selvsagt er det ikke min sak, men det er veldig nær familie så synes jo at han fortjener de beste forutsetninger for å ha det best mulig uansett.. 

Anonymkode: 2f1d4...c90

Javel? Hadde det vært noe så hadde helsestasjonen gjort noe med det for lenge siden. Autisme kommer ikke over natta.

Anonymkode: 9fc47...1fb

[AnonymBruker]

Er folk seriøse? Jeg spør bare om når slikt blir sett.. Selvom jeg ikke har mastergrad i diagnoser eller jobber i en offentlig instans, må det være lov å snakke om et annet barns utfordringer.. Jeg er veldig glad i ham og skulle ønske at han hadde det bedre. Istedet for å få kjeft fordi han ikke klarer å snakke, så er det bedre med forståelse.. Også spør jeg her og folk tror jeg har dårlige hensikter. 

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Javel? Hadde det vært noe så hadde helsestasjonen gjort noe med det for lenge siden. Autisme kommer ikke over natta.

Anonymkode: 9fc47...1fb

De var ikke der etter ett års kontrollen. 

Anonymkode: 2f1d4...c90

[Noldus]

Det er veldig varierende. Kommer blant annet på hvor sterkt preget barnet er. Vi har et barn med autisme. Diagnosen kom ved juletider i 3. Klasse. Var da på foreldrekurs sammen med andre som nettopp hadde fått diagnose. Spennet på barna var 5-nærmere ungd. Skole. Var flest med barn som bar eldre enn vårt.

[blasfeminist]

1 minutt siden, Noldus said:

Vi har et barn med autisme. Diagnosen kom ved juletider i 3. Klasse. Var da på foreldrekurs sammen med andre som nettopp hadde fått diagnose. Spennet på barna var 5-nærmere ungd. Skole. Var flest med barn som bar eldre enn vårt.

Da må jeg beklage min forrige post i denne tråden. Jeg trodde dette var noe som ble tydelig allerede under sosialisering i barnehagen. Kan likevel godt forstå trådstarters kvaler med å spørre foreldrene "øy, ærreno gæærnt med pjokken, eller"? 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Når er det autisme blir "gjort noe med" hos barn? Å bli gjort noe med regner jeg med tiltak i form av informasjon til foreldre og tilrettelegging i barnehage osv.. Liksom når man vet hva som er grunnen til at et barn gjør som det gjør, endrer jo det voksnes fremgangsmåte å nå inn til barnet på best mulige måte. 

Et barn i nær familie har tydelige autistiske trekk, men går ikke i barnehagen enda. Foreldrene sier at han bare er unormal og klager og kjefter, men jeg tror det ligger noe bak..

Anonymkode: 2f1d4...c90

Det er ikke så enkelt at barn som «henger etter» sosialt har autisme. Når la du feks merke til at Antony Hopkins hadde autisme? 
 

Jeg tenker, Ts, at å møte et barn som det er ikke avhenger av diagnosen. Det avhenger av de voksnes folkeskikk. At barnets mor/far kjefter endrer seg ikke med diagnose - for det er ikke barnets diagnose sin feil at mor/far mangler folkeskikk. Og diagnosen vil ikke endre deres mangel på folkeskikk. Tvert imot er sannsynligheten stor for at de kan bli ordentlig sinna på ungen.

Anonymkode: 1c110...a03

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Noldus skrev:

Det er veldig varierende. Kommer blant annet på hvor sterkt preget barnet er. Vi har et barn med autisme. Diagnosen kom ved juletider i 3. Klasse. Var da på foreldrekurs sammen med andre som nettopp hadde fått diagnose. Spennet på barna var 5-nærmere ungd. Skole. Var flest med barn som bar eldre enn vårt.

Følte dere det var sent eller kom det mer som en overraskelse? Hvordan syntes du kurset var? 

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så enkelt at barn som «henger etter» sosialt har autisme. Når la du feks merke til at Antony Hopkins hadde autisme? 
 

Jeg tenker, Ts, at å møte et barn som det er ikke avhenger av diagnosen. Det avhenger av de voksnes folkeskikk. At barnets mor/far kjefter endrer seg ikke med diagnose - for det er ikke barnets diagnose sin feil at mor/far mangler folkeskikk. Og diagnosen vil ikke endre deres mangel på folkeskikk. Tvert imot er sannsynligheten stor for at de kan bli ordentlig sinna på ungen.

Anonymkode: 1c110...a03

Her er jeg helt enig.. ❤️Men feks jeg da, barnet mitt har ikke noe diagnose,men det kan være ting som hun gjør som jeg kan bli sint over, og hun ikke kan noe for det.. Det hjelper ofte å vite grunnen til barnet gjør som det gjør og hvilken måte som er best å tilnærme seg på.. Og det gjelder jo alle barn, diagnose eller ikke.. Barnet denne tråden handler om, har utfordringer som virkelig ikke er lett å håndtere, og noen ganger skjønner jeg virkelig ikke hvorfor han skal lide for det, når det er noe han ikke kan noe for.. 

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

Det skjer ganske så seint, skolealder.
Men når du kjenner det er noe "rart"? Lenge før skolealder, men de vil nok være sikre på at det faktisk er noe og det synes jeg er bra!
Venninne av meg fikk tvang om å uttrede barnet sitt på 2 år via noe bgh greier, og han er ikke autistisk... Slikt stresser mer enn det gjør godt! Jeg selv fikk også en bekymret helsesøster fordi mitt barn (var 1-3 år) kunne ting et barn på den alderen ikke skulle kunne. Begge er tenåringer nå og det er faktisk ikke noe galt med noen av dem!

Anonymkode: 6ed28...561

[AnonymBruker]

Autismespekteret er veldig bredt, fra infantil autisme til svært høytfungerende asparges. Diagnose for førstnevnte stilles gjerne i bhg-alder, sistnevnte i skolealder eller aldri. Mange barn med infantil utvikler seg normalt de første årene, før de får en regresjon i 1-5 årsalderen.

Anonymkode: dd5b7...83a

[Noldus]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følte dere det var sent eller kom det mer som en overraskelse? Hvordan syntes du kurset var? 

Anonymkode: 2f1d4...c90

Når vi begynte utredningen så Leste jeg meg opp og var ganske sikker på at det ble diagnosen lenge før den ble gitt.

Det har alltid vært noe med barnet, men vanskelig å sette fingeren på hva. Har noen gode venner og er egentlig ganske sosial av seg. I tillegg er det eldste barnet så vanskelig å vite hva som er vanlig og ikke. Vi så enda tydeligere tegn på annerledes het da søsken begynte på skole å vi så forskjellen på dem.

Kurset var kjempe bra, likte spesielt godt gruppedeling med diskusjon mellom foreldrene. Syns de som fikk diagnosen før skolestart var heldige. Mitt barn hadde fått mye bedre utbytte av skolen de første årene om vi hadde visst.

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som trolig har et barn med autisme. Han er 4. Trekker seg fra grupper da han blir fort overstimulert, skal ha ting på sin måte, vil gjerne sitte alene å klippe i et ark i lang tid. Han leker ikke med barn, men ved siden av. Jeg har tenkt at det er noe med han siden han var 1 år. Rare håndbevegelser osv, men foreldrene har ikke mistenkt noe. Ofte tror jeg foreldre ikke helt vil innse at det er noe galt selv, men det er jo fullt forståelig

Anonymkode: be8d2...37f

[AnonymBruker]

4 timer siden, Noldus skrev:

Når vi begynte utredningen så Leste jeg meg opp og var ganske sikker på at det ble diagnosen lenge før den ble gitt.

Det har alltid vært noe med barnet, men vanskelig å sette fingeren på hva. Har noen gode venner og er egentlig ganske sosial av seg. I tillegg er det eldste barnet så vanskelig å vite hva som er vanlig og ikke. Vi så enda tydeligere tegn på annerledes het da søsken begynte på skole å vi så forskjellen på dem.

Kurset var kjempe bra, likte spesielt godt gruppedeling med diskusjon mellom foreldrene. Syns de som fikk diagnosen før skolestart var heldige. Mitt barn hadde fått mye bedre utbytte av skolen de første årene om vi hadde visst.

Tusen takk for svar ❤️ det er nettop det jeg sikter etter også, at om det ikke blir lagt merke til tidlig, så er det mye verdifull tid barnet går glipp av.. Nettop pga verdifulle punkter slike kurs gir. En ting er jo at vi foreldre legger jo merke til ting og ønsker å gjøre det best mulig for sine barn:) 

Og det er det siste du skriver her som jeg synes er veldig viktig. Når et barn feks ikke går i barnehagen eller blir holdt hjemme (de er kun hjemme og drar ikke ut for sosiale ting) og foreldrene ikke anerkjenner det at barnet har andre behov eller utfordringer, så blir jo barnet sett mye senere enn nødvendig.. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei venninne som trolig har et barn med autisme. Han er 4. Trekker seg fra grupper da han blir fort overstimulert, skal ha ting på sin måte, vil gjerne sitte alene å klippe i et ark i lang tid. Han leker ikke med barn, men ved siden av. Jeg har tenkt at det er noe med han siden han var 1 år. Rare håndbevegelser osv, men foreldrene har ikke mistenkt noe. Ofte tror jeg foreldre ikke helt vil innse at det er noe galt selv, men det er jo fullt forståelig

Anonymkode: be8d2...37f

Det er nettop det.. ❤️En ting er at man kanskje ikke helt vil innse det, men tar hensyn, en annen ting er hvis man rett og slett ikke tenker tanken fordi man ikke har kunnskapen og behandler barnet feil, men alle andre ser det rundt.. 😕

Anonymkode: 2f1d4...c90

[AnonymBruker]

Diagnosen barneautisme kan fint stilles i ett-toårsalderen. Trekkene er ofte ganske merkbare da. Det finnes treningsprogram/pedagogiske opplegg for barn med autisme som bør komme i gang så tidlig som mulig, da er det viktig at diagnosen stilles tidlig - så fort som mulig. Men jeg kjenner til barn som har fått diagnosen barneautisme først i skolealder. Som regel er autismediagnosene som stilles så sent asperger eller atypisk autisme, ev autisme knyttet til ulike syndromer. 

Anonymkode: 211c5...1cf

[AnonymBruker]

Autisme er så mye, og varierende i grad. Jeg har en med Asperger å kan ikke si han virket noe mindre "normal" enn andre barn. Nå har jeg ikke noe annet "normalt" barn å sammenligne gan med da broren har adhd, så hva og hvordan det skiller i småbarnsalderen tenkte jeg lite på da han var liten. 

At han lekte for seg selv, men sammen med de andre(deltok ikke i deres lek, men satt der) var vel det barnehagen var mest oppmerksom på. Han var kresen, snakket kun men 2-3 av de som jobbet der for andre var visst ikke interessante. 

Var ikke før rundt i 4.klassen han ble utredet først. Endte da på adhd. For rundt 1-1,5 år siden fikk han asperger diagnosen. Han er nå 14 år. 

Det aller beste for en med autisme er i korte trekk forutsigbarhet, rutiner, god kommunikasjon og tålmodighet i tonnevis..

Håper det går bra med barnet både nå, og senere i livet ts. Er dette veldig nær familie håper jeg du og andre rundt barnet kanskje kan stiller opp hvis det er behov. 

Anonymkode: 4d78b...351

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Autisme er så mye, og varierende i grad. Jeg har en med Asperger å kan ikke si han virket noe mindre "normal" enn andre barn. 

Anonymkode: 4d78b...351

Meg som skrev dette. Så plutselig at jeg hadde klart å sakse bort noe. Det vi ser skiller gutten vår fra andre er særinteresser, trenger mye oppfølging i det meste, var for lyder, lite sosial(skjønner ikke helt hvordan det fungerer/bryr seg lite om andre utenfor familien), skolemessig er han skarp men sliter noe men enkelte ting i noen dag (noen fag er bare tull og ha f.eks matte, for han vil da aldri senere måtte regne med bokstaver).

Når man lever midt oppi det blir det hverdagen. Så for meg er dette den normale hverdagen, for andre høres det ut som ett slitsomt evig styr. Bruker fritiden min, når han er på skolen, til ting jeg ikke kan gjøre når han er hjemme. Og tar gjerne imot hjelp hvis noen tilbyr (spør skjeldent selv da jeg ikke liker å bry andre). 

 

Anonymkode: 4d78b...351