Finne ut hvem jeg er. Adopsjon.

[AnonymBruker]

Mine foreldre adopterte min storebror da han var to. Fra USA. Han vet hvem hans foreldre er. 

Jeg ble adoptert før jeg var født. USA. Mor veldig ung, for tidlig fødsel. Jeg vet ikke hvem de er.

Er det bedre å ikke vite, eller er det bedre å vite, men vite at foreldrene ville adoptere bort?

Jeg har det bra. Mine foreldre er mine foreldre. 

Anonymkode: 5acd9...fab

[AnonymBruker]

Barn har rett til å vite sitt opphav.

Det er en av grunnene til at den nye lovgivningen i Norge tillates ift befruktning er et etisk dillemma.

Det gjør at dette liksom er blitt omgjort til "alle" har rett til å vite sitt opphav.

Særlig viktig er det når man er blitt adoptert. Man bør vite om eventuelle arvelige sykdommer i nær biologisk slekt. Hvis man selv plutselig en dag må til lege på grunn av slikt, så er det gjerne noe leger spør om.

Jeg tror det er viktigst i tenårene. Da dukker det, etter min erfaring, opp enda flere spørsmål om ens identitet, og hvis man ikke da er sikker på, så er jeg litt engstelig for at det kan gi grobunn for mer usikkerhet. 

Jeg er spent da jeg er i familie med barn som er blitt til ved hjelp av donor.

Så jeg er spent på hva fremtiden bringer for den personen. Enn så lenge later det til at personen har mer enn nok med å vite hvem som egentlig er i ens nærmeste familie per nå.

Vi som står rundt må bare trygge den det gjelder på at vedkommende alltid kan prate med oss, og vi har et ekstra sted vedkommende kan sove på hvis det skulle bli for mye hjemme. 

Uansett bør adopterte barn alltid få vite helt fra begynnelsen av at de faktisk er adoptert!

Anonymkode: 89578...172

[Gjest Geirfuglen]

Det finnes ikke en fasit, tenker jeg. 😊 Det trenger jo heller ikke være slik at foreldrene ikke ville ha en, de kan heller ha innsett sine egne begrensninger. Selv vokste jeg opp i fosterhjem. Har hatt en søken etter å finne ut hvorfor foreldrene mine valgte rus framfor meg og følt meg uviktig pga det. Men livet er utrolig komplisert. Foreldrene mine er utrolig snille foreldre, men de er også utrolig dårlige foreldre og hadde aldri kunne tatt vare på meg. Noen ganger er det bedre å vokse opp hos foreldre som ikke er de biologiske, men som har foreldreevne. Lykke til i din søken. ❤️

[AnonymBruker]

Det varierer veldig hvorvidt det er bra eller ikke. Jeg kjenner en som fant sine biologiske foreldre, de ble uvenner og har i dag ingen kontakt. Andre igjen får jo et nytt liv etter å ha blitt kjent med sine biologiske slektninger. 

Jeg har sett noen Tore på sporet-episoder der det ressussterke, adoptivbarnet fra Norge møter sine biologiske foreldre som lever i ytterste fattigdom. Noen adopterte blir såret, fordi de biologiske slektningene begynner å mase om penger, eller de er ikke særlig snille etc.

Det er mange scenarier å tenke på. Din biologiske mor kan være alkoholisert og leve i en trailerpark. Eller hun kan ha kommet seg på fote, fått mann og nye barn, noe som kan gjøre det ekstra sårt at hun måtte gi fra seg deg. 

Jeg ville ihvertfall vært realistisk og tenkt nøye gjennom alt som kan skje for å forberede meg emosjonelt og mentalt. Lykke til hva enn det blir ❤️

Anonymkode: dcf2c...0ef

[AnonymBruker]

Det finnes ingen fasit på slik, noen lever hele livet uten å nevneverdig bry seg om at de har biologiske foreldre et sted, mens andre opplever en stor identitetskrise når de skal finne ut av hvem de er. Du må kjenne på det selv om du ønsker å finne ut av dette, med alle positive og negative sider det kan føre med seg, eller om du klarer deg helt fint slik som ting er nå  

Anonymkode: cc94e...d6c

[AnonymBruker]

Jeg vet at mor var veldig ung da jeg ble født. Jeg var også premature. Født syv uker fortidlig. Mor er hvit, skandinavisk. Antagelig også far. Vet ikke hvem han er. Jeg ser norsk ut.

Anonymkode: 5acd9...fab

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barn har rett til å vite sitt opphav.

Det er en av grunnene til at den nye lovgivningen i Norge tillates ift befruktning er et etisk dillemma.

Det gjør at dette liksom er blitt omgjort til "alle" har rett til å vite sitt opphav.

Særlig viktig er det når man er blitt adoptert. Man bør vite om eventuelle arvelige sykdommer i nær biologisk slekt. Hvis man selv plutselig en dag må til lege på grunn av slikt, så er det gjerne noe leger spør om.

Jeg tror det er viktigst i tenårene. Da dukker det, etter min erfaring, opp enda flere spørsmål om ens identitet, og hvis man ikke da er sikker på, så er jeg litt engstelig for at det kan gi grobunn for mer usikkerhet. 

Jeg er spent da jeg er i familie med barn som er blitt til ved hjelp av donor.

Så jeg er spent på hva fremtiden bringer for den personen. Enn så lenge later det til at personen har mer enn nok med å vite hvem som egentlig er i ens nærmeste familie per nå.

Vi som står rundt må bare trygge den det gjelder på at vedkommende alltid kan prate med oss, og vi har et ekstra sted vedkommende kan sove på hvis det skulle bli for mye hjemme. 

Uansett bør adopterte barn alltid få vite helt fra begynnelsen av at de faktisk er adoptert!

Anonymkode: 89578...172

Helt enig i barnas rett til å vite, men hvor mye kan man egentlig vite i mange tilfeller? Tenker på barn som er adoptert fra feks Kina eller land i Afrika, hvor de er bare plassert på fosterhjem eller lagt på en trapp et sted. Da vet man jo ingenting om foreldre og feks arvelige sykdommer osv? 

Anonymkode: 745a1...49d

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig i barnas rett til å vite, men hvor mye kan man egentlig vite i mange tilfeller? Tenker på barn som er adoptert fra feks Kina eller land i Afrika, hvor de er bare plassert på fosterhjem eller lagt på en trapp et sted. Da vet man jo ingenting om foreldre og feks arvelige sykdommer osv? 

Anonymkode: 745a1...49d

Hi her.

Det er ikke alltid lett å vite. Min adopsjon var " closed". Alt jeg vet om mi mor er at hun var "hvit" og ung. 

Anonymkode: 5acd9...fab

[AnonymBruker]

Jeg møtte mor i tenåra. Stor skuffelse og svært traumatisk. Anbefaler det ikke. Føler ikke noe spesielt for henne annet enn negative følelser. 

Anonymkode: 85597...f9c

[Sugerøret]

Det kommer helt ann på hva DU ønsker.

 

Jeg er adoptert og ble ikke opptatt av hvor jeg kom fra, før jeg ble voksen.

 

Alle barn har teoretisk krav på å vite hvem som er sine biologiske foreldre. Men en dessverre finnes det masse hull og måter å skjule sånt på

 

Ta kontakt med adopsjonsforeninger  . De vet hvordan du kan gå frem.

[AnonymBruker]

På 30.5.2020 den 13.23, AnonymBruker skrev:

Helt enig i barnas rett til å vite, men hvor mye kan man egentlig vite i mange tilfeller? Tenker på barn som er adoptert fra feks Kina eller land i Afrika, hvor de er bare plassert på fosterhjem eller lagt på en trapp et sted. Da vet man jo ingenting om foreldre og feks arvelige sykdommer osv? 

Anonymkode: 745a1...49d

Er jo bare å ta en dna test?

Anonymkode: 86731...78b

[AnonymBruker]

Foreldrene dine hadde sikkert en grunn til å adoptere deg bort. Moren din var veldig ung.. du kan på en måte ikke ta det personlig, hun ønska nok et bedre liv for deg enn det hun kunne gi deg. Uansett har du jo adoptivforeldrene dine, så det skader kanskje ikke å finne det ut? 

Anonymkode: bde3b...e86

[AnonymBruker]

Du kan evt ta en dna test og se hva som popper opp? Bråt vil det komme opp familiemedlemmer, så hvis du gjør det så ikke vær alene om det, tenk GODT over det..! Det er lov å lure på hvem man er, men vit at du er 90% dine foreldre.. Bio er bare der dna kommer fra.

- vi flere slike DNA tester og det var en tante som faktisk kun var halv tante. Mora hennes hadde vært utro, men hadde nektet for det til graven.😅

Anonymkode: 14b42...c07

[AnonymBruker]

Prøv DNA test fra My Heritage 

Anonymkode: 8ba33...e5d