AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #21 Skrevet 31. mai 2020 Man kan jo nesten få inntrykk av at det ikke er noe som helst gode ting av praktisk betydning i legeyrket.. Hvis det er så "fælt" som dere skriver, hvorfor er det så mange som søker medisin år etter år da? Ved siden av å være studiet med høyest snitt, er det vel også blant de studiene med høyest søkertall Anonymkode: 8662a...758
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #22 Skrevet 31. mai 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man kan jo nesten få inntrykk av at det ikke er noe som helst gode ting av praktisk betydning i legeyrket.. Hvis det er så "fælt" som dere skriver, hvorfor er det så mange som søker medisin år etter år da? Ved siden av å være studiet med høyest snitt, er det vel også blant de studiene med høyest søkertall Anonymkode: 8662a...758 Medisinstudiet er kjempegøy, spennende og givende. Det er naturligvis lett å tro at jobben som lege vil fortsette å være like kul. Men det er et langt sprang fra actionfylte nattevakter som medisinstudent på Rikshospitalet, til det å jobbe som fastlege i indre gokk hvor du sitter og sjekker vonde rygger og lytter til folk med samlivsproblemer og fotsopp. Anonymkode: 63324...a03 11
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #23 Skrevet 31. mai 2020 On 5/29/2020 at 5:58 PM, AnonymBruker said: Du sier noe der. Mulig jeg blir litt låst av både mine egne og andres holdninger om at jeg bør bruke det gode snittet mitt Anonymkode: 8662a...758 Du bør sette deg ned og skrive en liste over alle de tingene du trives med å holde på med. Liker du å jobbe med mennesker? Liker du systemer og organisering, eller er du mer kreativ? Er du praktisk anlagt og flink med hendene dine? Er du en selgertype? Så setter du også opp en liste med kvaliteter du ønsker deg av jobben. Her er ting som arbeidstider og mengde, arbeidsmiljø, lønn, sosial status, fleksibilitet, muligheter for å utvikle seg videre senere, om du vil ha prosjektbasert arbeid eller mer her og nå arbeid. Sånne ting. Når du har klart for deg hva du ser etter kan du begynne å vurdere hvilke utdannigner/jobber som kan fylle flest av dine behov. Poenget med å få gode karakterer er jo ikke å komme inn på de studiene som har høyest poengkrav. Poenget med å få gode karakterer er å ha mulighet til å komme inn på akkurat det DU ønsker å drive med når du finner ut av det, og da ikke bli stoppet av et høyt inntakskrav. Om du finner ut at du har mest lyst til å gjøre noe du bare trenger 3 i snitt for å komme inn på, så er det jo fantastisk at du har funnet akkurat det du vil drive med! Og det er ikke bortkastet å ha gode karakterer i en sånn situasjon. De er jo et vitne på at du kan mye, og viktigst av alt, du har tydeligvis lært deg å lære! Det er utrolig viktig i alt du kan finne på å drive med. Ikke hør på dem som sier du "må bruke de gode karakterene", det er virkelig ikke veien til en lykkelig hverdag. Når dette er sagt, har du vurdert å bli tannlege? Det er et veldig spennende yrke, du jobber innenfor et medisinsk fagfelt og de to første årene tilsvarer i stor grad medisinutdanningen. Du får drive med kirurgi, du jobber med mennesker, du må være kreativ, praktisk, du skaper ting, og du gir andre mennesker bedre livskvalitet og behandler sykdom. Og det er mindre papirarbeid enn for leger og du har mye mer pasientkontakt/blir kjent med pasientene dine. Gjennomsnittlig har du bedre lønn vurdert etter arbeidsmengden i forhold til gjennomsnittslegen. Og det er ganske høy status på det. Det er et veldig krevende studie, men det er jo medisinstudiet også. Uansett hva du gjør, velg det du brenner for. Og om du ikke brenner for noe, velg det som ser ut som du vil få en best hverdag med og som dekker dine behov. Det meste er interessant når man setter seg inn i det. Det er virkelig altfor mange som blir lege uten å brenne for det, og det er et yrke man virkelig burde brenne for hvis man skal trives i det. Anonymkode: fc624...185 8
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #24 Skrevet 31. mai 2020 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Man kan jo nesten få inntrykk av at det ikke er noe som helst gode ting av praktisk betydning i legeyrket.. Hvis det er så "fælt" som dere skriver, hvorfor er det så mange som søker medisin år etter år da? Ved siden av å være studiet med høyest snitt, er det vel også blant de studiene med høyest søkertall Anonymkode: 8662a...758 Fordi folk ikke vet hva det er de begir seg ut på. Har selv en venn som angrer på å ha blitt lege men som bare gjør det beste ut av det mtp at hen har brukt så mange år på studiene sine. Anonymkode: 65f3e...c23 8
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #25 Skrevet 31. mai 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Man kan jo nesten få inntrykk av at det ikke er noe som helst gode ting av praktisk betydning i legeyrket.. Hvis det er så "fælt" som dere skriver, hvorfor er det så mange som søker medisin år etter år da? Ved siden av å være studiet med høyest snitt, er det vel også blant de studiene med høyest søkertall Anonymkode: 8662a...758 Fordi mange er som ts og mener de må bruke karakterene sine, de tror de er sikret jobb og god lønn. Når realiteten går opp for dem er de enten komet for langt til å snu eller er ferdig og må gjøre det beste ut av det. Og så er det mange som mener det er status, og hvorfor det er viktig må gudene vite. Anonymkode: eb1c7...0b9 6
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #26 Skrevet 31. mai 2020 24 minutter siden, AnonymBruker said: Og så er det mange som mener det er status, og hvorfor det er viktig må gudene vite. Anonymkode: eb1c7...0b9 Er vel bare å se på hvor lite annerkjent det å jobbe i matvarebutikk er. De gjør en kjempejobb hver dag, driver foretning, jobber med mennesker, fysisk hardt arbeid, essensielt for at samfunnet skal gå rundt. Men de opplever å måtte forsvare valget sitt og jobben sin hele tiden. Det må være veldig tungt i lengden. Enkelte ønsker vel at andre mennesker skal møte dem med den respekten vi alle fortjener at jobben vi gjør blir møtt med. Og ved å velge et statusyrke når de har muligheten til det, så sikrer de akkurat det punktet. At det er sånn er naturligvis helt på tryne. Jeg selv synes det er utrolig spennende å snakke med folk om jobben deres, uansett hva den er. Det er gøy å få innblikk i det jeg ikke kan noe om selv og det gir masse nye perspektiv. Jeg prøver å møte alle med å se det positive bidraget de gir til samfunnet Anonymkode: fc624...185 2
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #27 Skrevet 31. mai 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er vel bare å se på hvor lite annerkjent det å jobbe i matvarebutikk er. De gjør en kjempejobb hver dag, driver foretning, jobber med mennesker, fysisk hardt arbeid, essensielt for at samfunnet skal gå rundt. Men de opplever å måtte forsvare valget sitt og jobben sin hele tiden. Det må være veldig tungt i lengden. Enkelte ønsker vel at andre mennesker skal møte dem med den respekten vi alle fortjener at jobben vi gjør blir møtt med. Og ved å velge et statusyrke når de har muligheten til det, så sikrer de akkurat det punktet. At det er sånn er naturligvis helt på tryne. Jeg selv synes det er utrolig spennende å snakke med folk om jobben deres, uansett hva den er. Det er gøy å få innblikk i det jeg ikke kan noe om selv og det gir masse nye perspektiv. Jeg prøver å møte alle med å se det positive bidraget de gir til samfunnet Anonymkode: fc624...185 Jeg har ikke mer respekt for en lege enn folk i andre stillinger. Den «respekt»-greia di er litt vel utdatert. Anonymkode: 65f3e...c23 3
AnonymBruker Skrevet 31. mai 2020 #28 Skrevet 31. mai 2020 54 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har ikke mer respekt for en lege enn folk i andre stillinger. Den «respekt»-greia di er litt vel utdatert. Anonymkode: 65f3e...c23 Det er bra, hadde alle bare vært som deg så hadde det jo ikke vært noe problem. Er dessverre fortsatt mange som ser ned på/tenker mindre om andre for jobben de har. Klart det har vært en utvikling fra hvordan ting var for 100 år siden, men det er fortsatt sånn at mange som bruker jobb/yrke som en av tingene de vurderer folk ut i fra. Anonymkode: fc624...185 2
AnonymBruker Skrevet 1. juni 2020 #29 Skrevet 1. juni 2020 Dette er som å høre meg selv da jeg skulle søke studier i 2014. Kunne kommet inn på alt. Havna litt i en identitetskrise fordi målet hele tiden var "medisin", men så begynte jeg å spørre meg selv hvorfor. Jeg VAR over snittet interessert i mennesker og helse. Men da jeg var heelt ærlig med meg selv, fant jeg ut at det også var pga. av anerkjennelse, at jeg ville "bruke" karakterene mine og vise omverdenen hvor dyktig jeg var. Jeg følte at mye av min stolthet lå i hvor dyktig jeg var, men da jeg anerkjente dette for meg selv, la jeg den tankegangen helt bort. Det var deilig! Fant verdi i meg selv på en annen måte, og fikk en helt ny trygghet som jeg ikke hadde før. Uansett. Medisinstudiet er nok kjempespennende det! Hvis du virkelig kunne tenke deg det, så gå for det! Men som allerede nevnt i denne tråden, er nok ikke yrket rosenrødt. Mine svigerforeldre er leger, og har frarådet alle barna sine å bli det. Det er mye jobb, meget mye ansvar, ikke alltid gunstige arbeidstider og lønna er ikke spesielt god med tanke på alt dette. Samtidig er du på en måte "eid" av samfunnet. Og det kan være vanskelig å finne turnusplass etter endte studier. Det er likevel viktig å ikke svartmale medisin helt, alt høres jo negativt ut slik det blir lagt fram mange steder nå. Kan legge til at mine svigerforeldre i dag har fine jobber med gunstige arbeidstider. Det har bare tatt veldig lang tid å komme tid. Og så er det jo helt sikkert fantastisk å føle at du kan hjelpe mennesker på den måten! Du er betydningsfull som lege. Selv endte jeg opp med sivilingeniør. Også et "prestisjeyrke", riktignok. Men jeg føler at dette yrket gir mer fleksibilitet i forhold til det meste, egentlig. Samtidig har man ikke ansvar for liv og død. Jeg vurderte også lektor i realfag, men gikk bort fra det fordi jeg ser at læreryrket også har mange negative sider. Endte opp med en middelvei, så nå har jeg søkt årsstudium i ppu til høsten slik at jeg blir lektor i tillegg til ingeniør Du får tenke nøye gjennom dine motivasjoner! Det er også viktig å tenke på hva slags arbeidshverdag du kunne tenke deg, ikke bare hvilke fag du synes er spennende. Ønsker deg lykke til med valget! Husk at om du finner ut at du har valgt feil, så er det ingen sak å bytte. Mange gjør det etter 1-2 år i alle studier. mvh. kvinnelig student Anonymkode: 87b24...83f 8
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #30 Skrevet 2. juni 2020 På 30.5.2020 den 13.03, AnonymBruker skrev: Hvorfor ikke vurdere å bli tannlege? Mange av de samme grunnfagene på studiene, i tillegg til at man har en mye mer variert arbeidshverdag enn folk tror. I tillegg ser man som oftest pasientene sine mer jevnlig enn fastlegen f.eks., så i tillegg til å selvsagt jobbe med tenner så har man også mulighet til å fange opp systemiske sykdommer som diabetes, ulcerøs cholitt, fordøyelsesproblemer, kreft osv. Arbeidstidene er også svært kompatible med familie og fritid, i tillegg til at lønna er bedre enn legenes 😊 Anonymkode: 218ef...4a5 Ser ikke for meg at det å jobbe i andres munn dagen lang er like spennende og givende som legeyrket, selv om lønnen i enkelte tilfeller kan være bedre Anonymkode: 8662a...758
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #31 Skrevet 2. juni 2020 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette er som å høre meg selv da jeg skulle søke studier i 2014. Kunne kommet inn på alt. Havna litt i en identitetskrise fordi målet hele tiden var "medisin", men så begynte jeg å spørre meg selv hvorfor. Jeg VAR over snittet interessert i mennesker og helse. Men da jeg var heelt ærlig med meg selv, fant jeg ut at det også var pga. av anerkjennelse, at jeg ville "bruke" karakterene mine og vise omverdenen hvor dyktig jeg var. Jeg følte at mye av min stolthet lå i hvor dyktig jeg var, men da jeg anerkjente dette for meg selv, la jeg den tankegangen helt bort. Det var deilig! Fant verdi i meg selv på en annen måte, og fikk en helt ny trygghet som jeg ikke hadde før. Uansett. Medisinstudiet er nok kjempespennende det! Hvis du virkelig kunne tenke deg det, så gå for det! Men som allerede nevnt i denne tråden, er nok ikke yrket rosenrødt. Mine svigerforeldre er leger, og har frarådet alle barna sine å bli det. Det er mye jobb, meget mye ansvar, ikke alltid gunstige arbeidstider og lønna er ikke spesielt god med tanke på alt dette. Samtidig er du på en måte "eid" av samfunnet. Og det kan være vanskelig å finne turnusplass etter endte studier. Det er likevel viktig å ikke svartmale medisin helt, alt høres jo negativt ut slik det blir lagt fram mange steder nå. Kan legge til at mine svigerforeldre i dag har fine jobber med gunstige arbeidstider. Det har bare tatt veldig lang tid å komme tid. Og så er det jo helt sikkert fantastisk å føle at du kan hjelpe mennesker på den måten! Du er betydningsfull som lege. Selv endte jeg opp med sivilingeniør. Også et "prestisjeyrke", riktignok. Men jeg føler at dette yrket gir mer fleksibilitet i forhold til det meste, egentlig. Samtidig har man ikke ansvar for liv og død. Jeg vurderte også lektor i realfag, men gikk bort fra det fordi jeg ser at læreryrket også har mange negative sider. Endte opp med en middelvei, så nå har jeg søkt årsstudium i ppu til høsten slik at jeg blir lektor i tillegg til ingeniør Du får tenke nøye gjennom dine motivasjoner! Det er også viktig å tenke på hva slags arbeidshverdag du kunne tenke deg, ikke bare hvilke fag du synes er spennende. Ønsker deg lykke til med valget! Husk at om du finner ut at du har valgt feil, så er det ingen sak å bytte. Mange gjør det etter 1-2 år i alle studier. mvh. kvinnelig student Anonymkode: 87b24...83f Du har kanskje et poeng her. Men ikke alltid like lett å vite den egentlige grunnen til "hvorfor". Er veldig interessert i kroppen, men om jeg er "nok" interessert er vanskelig å vite. Hva er hovedargumentene til svigeforeldrene dine mot å ikke bli lege? Enig i at det svartmales litt vel mye. Såå ille kan det da umulig være! (man blir jo sliten og lei noen ganger i de aller fleste yrker, så ikke noe unikt med det å være lege) Anonymkode: 8662a...758
Kajo Skrevet 2. juni 2020 #32 Skrevet 2. juni 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Ser ikke for meg at det å jobbe i andres munn dagen lang er like spennende og givende som legeyrket, selv om lønnen i enkelte tilfeller kan være bedre Anonymkode: 8662a...758 1 hour ago, AnonymBruker said: Du har kanskje et poeng her. Men ikke alltid like lett å vite den egentlige grunnen til "hvorfor". Er veldig interessert i kroppen, men om jeg er "nok" interessert er vanskelig å vite. Anonymkode: 8662a...758 Altså, om du ikke er nok interessert i å kroppen til å sette deg litt mer inn i hva en tannlege gjør enn å bare tenke at man "jobber i munnen på folk", så er ikke legeyrket noe for deg. En tannlege behandler sykdom i kroppen, munnen er ikke isolert fra resten av kroppen. Og er det veldig annerledes å jobbe i underlivet, eller med hudsykdommer eller operere andre steder på kroppen? Kommer jo selvfølgelig an på hva slags lege du ønsker å spesialisere deg til å bli, men en lege gjør mye kjedelig og "ekkelt" de. Og det fine med tannleger er at de får fikse problemene, lette smerter med enkle inngrep, får tett kontakt med pasientene sine og har mer pasienttid. Tannleger er det helsepersonellet folk er mest fornøyd med i undersøkelser, og den tette oppfølgingen og relativt lange timene er mye av grunnen til dette. En tannlege må forholde seg til hele sykdomsbildet til pasienten, spesielt med eldre pasienter med flere diagnoser og mange medisiner. En lege derimot møter veldig mye de ikke får gjort noe med, eller må vente laaaang tid før de får løst ting. Og de klager alle sammen på at de har for lite pasientkontakt. Har møtt flere leger som har sagt at de angret på at de ikke ble tannleger etter å ha studert med tannlegestudenter og fått mer innblikk i deres studie og hvor mye generell anatomi, fysiologi og patologi de må ha og så sett hvordan hverdagene dere er mye mer pasientnær etterpå. Sier ikke at tannlegeyrket nødvendigvis er riktig for akkurat deg, men om du ikke evner å se at tannlegestudiet egentlig er en snarvei til å bli kirurg og mer spesialist på sykdommer i et område av kroppen enn legene er på dette området, og du ikke interesserer deg mer for kroppen enn at du kan tenke deg å vurdere det engang, da tenker jeg at du ikke akkurat brenner for å lære om kroppen og å være behandler. 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #33 Skrevet 2. juni 2020 34 minutter siden, Kajo skrev: Altså, om du ikke er nok interessert i å kroppen til å sette deg litt mer inn i hva en tannlege gjør enn å bare tenke at man "jobber i munnen på folk", så er ikke legeyrket noe for deg. En tannlege behandler sykdom i kroppen, munnen er ikke isolert fra resten av kroppen. Og er det veldig annerledes å jobbe i underlivet, eller med hudsykdommer eller operere andre steder på kroppen? Kommer jo selvfølgelig an på hva slags lege du ønsker å spesialisere deg til å bli, men en lege gjør mye kjedelig og "ekkelt" de. Og det fine med tannleger er at de får fikse problemene, lette smerter med enkle inngrep, får tett kontakt med pasientene sine og har mer pasienttid. Tannleger er det helsepersonellet folk er mest fornøyd med i undersøkelser, og den tette oppfølgingen og relativt lange timene er mye av grunnen til dette. En tannlege må forholde seg til hele sykdomsbildet til pasienten, spesielt med eldre pasienter med flere diagnoser og mange medisiner. En lege derimot møter veldig mye de ikke får gjort noe med, eller må vente laaaang tid før de får løst ting. Og de klager alle sammen på at de har for lite pasientkontakt. Har møtt flere leger som har sagt at de angret på at de ikke ble tannleger etter å ha studert med tannlegestudenter og fått mer innblikk i deres studie og hvor mye generell anatomi, fysiologi og patologi de må ha og så sett hvordan hverdagene dere er mye mer pasientnær etterpå. Sier ikke at tannlegeyrket nødvendigvis er riktig for akkurat deg, men om du ikke evner å se at tannlegestudiet egentlig er en snarvei til å bli kirurg og mer spesialist på sykdommer i et område av kroppen enn legene er på dette området, og du ikke interesserer deg mer for kroppen enn at du kan tenke deg å vurdere det engang, da tenker jeg at du ikke akkurat brenner for å lære om kroppen og å være behandler. Skrev ikke at det var "ekkelt" å jobbe som tannlege. Burde ha formulert meg litt bedre, men mente at dagene muligens kan bli mer ensidige og monotone enn hos vanlige leger. Selvfølgelig kan jeg ta feil. Anonymkode: 8662a...758
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #34 Skrevet 2. juni 2020 Medisinstudiet er topp. Legeyrket «så der». Ved tradisjonell legejobb i sykehus eller allmennpraksis må du være forberedt på mye jobbing og dels på ukurant arbeidstid (litt avhengig av spesialitet). Lønna er lav i fht hvor mye du jobber og hvilket ansvar du har. Jeg hadde tenkt meg om. Jeg hadde nok ikke valgt legeyrket på nytt..,. Anonymkode: c3992...e2b
Kajo Skrevet 2. juni 2020 #35 Skrevet 2. juni 2020 3 minutter siden, AnonymBruker said: Skrev ikke at det var "ekkelt" å jobbe som tannlege. Burde ha formulert meg litt bedre, men mente at dagene muligens kan bli mer ensidige og monotone enn hos vanlige leger. Selvfølgelig kan jeg ta feil. Anonymkode: Var ikke meningen å være så spiss fra min side heller, ting ser noen ganger litt mer skarpt ut i tekst enn det høres ut i hodet. 😉 Men tja, tror nok leger har vel så ensidige dager de også. Eller, at egentlig at begge deler er ganske variert. Men man jobber jo ikke med alt som lege heller, man spesialiserer seg på noe. Du burde kanskje prate med noen som jobber som lege. Høre hvordan hverdagen arter seg.
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #36 Skrevet 2. juni 2020 Hei .. er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer .. har jobbet som det en god del år .. det er krevende .. lange aktive vakter .. og det merkes godt når man blir eldre .. er vanskelig å sette seg inn i hvordan hverdagen blir som lege når man søker medisinstudiet ... det har blitt vanskelig å få fast jobb og i det hele tatt jobb innen det fagfeltet man ønsker seg .. jeg var heldig .. jeg var ferdig utdannet før det ble slik det er nå ... lønnen samsvarer ikke med arbeidsmengde og ansvar . Hadde ikke søkt medisinstudiet i dag. Anonymkode: 5a653...587
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #37 Skrevet 2. juni 2020 På 29.5.2020 den 12.58, AnonymBruker skrev: Det som står i innlegget du quotet stemmer. Noen overleger har selvsagt forhandlet seg til bedre lønn enn tariff, men det er ikke alltid mulig. På mindre sykehus kan man få fast jobb tidligere, men spesielt på universitetssykehusene er det veldig vanlig å gå i vikariater i mange(!) år. Mannen min er overlege på sykehus og tjener ca 1,2 mill i året. Men han har en ettertraktet grenspesialisering som det er veldig vanskelig å rekruttere, og lønna er inkludert tillegg for ugunstig arbeidstid (vakter) og masse(!) overtid (han jobber 60 timer i uka). Begynner du å regne på det, er kanskje ikke den lønna så imponerende likevel... Fastleger jobber som regel som selvstendig næringsdrivende, og du kan ikke sammenligne lønnsinntekt med næringsinntekt. De jobber også enda flere timer i uka enn leger på sykehus. Anonymkode: 878b0...ef3 Mannen min er også overlege på sykehus. Og tjener ca 1,9 i året. Ikke en snever sjelden spesialitet heller. Han jobber 6 uker og har deretter 2 uker avspasering. Jobber 41 t uke, så helt overkommelig. Har 26 timers vakter da, med fri dagen etter vakt. Han syns ikke han har en slitsom hverdag. Og digger jobben sin. Anonymkode: 85a9f...100
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #38 Skrevet 2. juni 2020 Altfor krevende, vil du kaste bort tiden din på et yrke så er dette jobben for deg. Anonymkode: 4d837...861
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #39 Skrevet 2. juni 2020 Mannen min er lege og elsker jobben sin hvertfall:) Men du må jo være interessert i faget, i mennesker og ha stor arbeidskapasitet. Vi har barn og det går helt fint. Han jobber på universitetssykehus. Du kan jo begynne på medisinstudiet og se om du liker det? Så kan du jo ta litt vakter på sykehus som ufaglært bare for å se litt hva som skjer. For meg personlig hadde ikke legeyrket passet, fordi jeg er litt lat og liker å ha mye fri. Jeg syns det blir for mye ansvar for min lette angstpregede personlighet. Jeg passer heller ikke til å jobbe om natten, i helger osv. Jeg trenger stabilitet og rutiner. Anonymkode: afc6d...523
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2020 #40 Skrevet 2. juni 2020 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Medisinstudiet er topp. Legeyrket «så der». Ved tradisjonell legejobb i sykehus eller allmennpraksis må du være forberedt på mye jobbing og dels på ukurant arbeidstid (litt avhengig av spesialitet). Lønna er lav i fht hvor mye du jobber og hvilket ansvar du har. Jeg hadde tenkt meg om. Jeg hadde nok ikke valgt legeyrket på nytt..,. Anonymkode: c3992...e2b 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei .. er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer .. har jobbet som det en god del år .. det er krevende .. lange aktive vakter .. og det merkes godt når man blir eldre .. er vanskelig å sette seg inn i hvordan hverdagen blir som lege når man søker medisinstudiet ... det har blitt vanskelig å få fast jobb og i det hele tatt jobb innen det fagfeltet man ønsker seg .. jeg var heldig .. jeg var ferdig utdannet før det ble slik det er nå ... lønnen samsvarer ikke med arbeidsmengde og ansvar . Hadde ikke søkt medisinstudiet i dag. Anonymkode: 5a653...587 Denne tanken ved at dere ikke hadde søkt medisinstudiet på nytt. Skyldes dette hvordan yrket har utviklet seg de siste 10-20 årene - altså mer og mer administrativt arbeid, lengre vakter osv.? Eller tenkte dere det samme da dere var ferdig utdannet og dere var mer ferske i yrket? Anonymkode: 8662a...758
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå